Ordenens Museum i Stamhuset, Oslo

Undertegnede Brødre der af Storsekretæren Broder Theodor Hansen ere anmodede om at forsøge at faa dannet et Museum for Logen, tillater seg at forespørge Den Norske Store Landsloge, om de Gjenstande, der findes i vort Stamhus og som maatte passe til dette Formaal, maate blive os udleveret til museet.

Dette andragendet til Den Norske Frimurerorden om å få etablert en museal samling i Ordenen ble forfattet av brødrene Christian Radich og Axel Pettersen og er datert 27. november 1903. Det nyetablerte «museet» levde deretter i noen år i det som nærmest var et lite skap i Ordensbiblioteket inntil br. Viggo Lehmann i 1909 ble utnevnt til bibliotekar med et tilleggsansvar for museet. Br. Lehmann nedla et stort arbeid i etableringen av den museale samlingen og bør dermed kunne regnes for den virkelige grunnlegger av Ordenens museum.

Før påbyggingen av Stamhuset (3. og 4. etasje) hadde museet et lite rom på loftet. Etter at Stamhuset var bygget på (1961) fikk museet det rom som i dag er bibliotekets leserom. Der var det frem til 1986, da br. Arne Hilmar Andresen overtok som museumsbestyrer. Museet fikk da Minnehallen til utstillingsrom. Der ble det å finne inntil flyttingen til dets nåværende plassering fant sted på midten av 1990-tallet.

Museet ble renovert og dets utstilte samlinger ble gjennomgått og fornyet i 2010. Parallelt ble museets magasiner omorganisert og en nyregistrering av gjenstander iverksatt.

I disse dager tar museet i bruk et nytt dataprogram for raskere å kunne holde rede på og lagre/fremskaffe gjenstander etter behov. Dagens museum med tilhørende magasiner inneholder om lag 4000 registrerte og klassifiserte gjenstander. Gjenstandenes alder spenner over et tidsrom på vel 250 år. Den sannsynligvis eldste gjenstand er et skjødeskinn datert 1746. Museets samlinger inneholder objekter med direkte norsk, nordisk og internasjonal frimureriske tilknytning, gjenstander med tilknytning til beslektede ordenssamfunn og objekter av privat karakter. Overvekten av gjenstander er likevel naturlig nok knyttet til vår Ordens rituelle virksomhet, men en rekke objekter forteller også en historie som løper parallelt med logens indre aktiviteter, herunder Stamhusets historie og frimureriets utvikling så vel i vårt eget land, som i den øvrige del av Europa, ja for den saks skyld i deler av verden forøvrig. I tillegg til museet finnes det samlinger i Stamhuset en rekke gjenstander av historisk og frimurerisk verdi, som brødrene kan betrakte under sine opphold i husets vestibyle, forskjellige saler, rom og tilganger. De fleste loger over det ganske land har dessuten også sine lokale museer.

Ordenens museum mottar regelmessig gjenstander til eget eie eller til deponering fra brødre eller deres etterlatte. I tillegg er man på forespørsel behjelpelig med å bestemme og gi informasjon om enkeltgjenstander. Uten kunnskapsrike og målrettede brødre hadde museet aldri sett dagens lys, ei heller fremstått slik det gjør i dag. Museet har opp igjennom årene siden museets etablering ved br. Lehmann hatt følgende museumsbestyrere: Poul Hegaard, Leif Natvig, Max Bondy, Harald Uggen og Arne Hilmar Andresen. I dag er Storantikvar br. Erling Grønvold Olsen ansvarlig for Ordenens museale samlinger. I tillegg til disse består museets stab av en Overantikvar, en Førsteantikvar og en håndfull antikvarer.

Uten kunnskaper om fortiden kan nåtiden vanskelig forstås. Det gjelder også frimureres forståelse av dagens frimureri. Gjennom logen, biblioteket og museet gir Ordenen oss en mulighet for en helhetlig forståelse av vårt logeliv og derigjennom vårt eget liv som frimurer. Avlegg gjerne museet et besøk. Utover det å ha åpent i forkant av hvert logemøte, åpnes museet på forespørsel for besøk og omvisninger. Dette kan ikke minst ha en stor betydning for studiegrupper eller andre grupper av brødre som enten på generell basis ønsker å avlegge museet et besøk, eller som ønsker en nærmere gjennomgang av enkeltsider ved frimureriets historie.

Sist redigert søndag, 19 mars 2017 20:24