Visste du at Bellman var frimurer?

Mange, også i Norge, har et eller annet forhold til Carl Michael Bellman. Hans musikk og tekster kan sies å være allemannseie. I denne artikkelen skal vi ikke i fordype oss i hans livshistorie eller hans kunstneriske produksjon, men forsøke å finne en naturlig forklaring på hvorfor han ble frimurer. Sett fra vår tid, er det jo ikke drikkeviser og satiriske vers vi i første omgang forbinder med frimureri.  Carl Michael Bellman var en stor kunstner og trubadur og regnes som Sveriges fremste skald, han var også frimurer.

Bakgrunn
I februar 2010 var det 250 år siden Bellman ble født i Stockholm og vokste opp i et hjem hvor foreldrene ga sine barn en religiøs og musikalsk oppdragelse. Hans farfar Johan Arendt Bellman d.e. (1664-1709) var professor ved Uppsala Universitet, mens faren Johan Arendt Bellman d.y. (d 1765) var lagmann og sekretær i Kongelige slottkansliet. Moren Catharina f. Hermonia fødte fjorten barn, men bare halvparten vokste opp.  Carl Michael var den eldste og begynte på privatskole allerede som seksåring. Tidlig viste han tegn som en litterær begavelse. Allerede som fjortenåring førte han sine samtaler på vers, en teknikk han ganske snart videreførte i sine skriftlige produksjoner. Han oversatte salmer fra flere språk og som syttenåring ga han ut to bøker han hadde oversatt. Samme år blir han ansatt, riktignok på prøve, i Riksbanken og året etter skriver han seg inn som student ved Uppsala Universitet.

For vær og vind
Livets muligheter lå foran den rikt utrustede Bellman. Men den unge trubaduren grep ikke de sikre mulighetene. Hans liv ble vel mye lik en seilas på et skiftende hav. I perioder seilte han i medvind, ikke minst på grunn av sin begavelse, men ofte var det motvinden som dominerte på grunn av pengeproblemer og en livsførsel preget av et utsvevende festliv. Riktignok var han det meste av sitt liv ansatt i statsapparatet, og ved sin død i 1795 var han hoffsekretær.

Bellman vokste opp i den svenske frihetstiden for så leve videre i den Gustavianske tid. Allerede i tidlig alder kom det klart frem at det var skalden Olof von Dahlin (1708–1763) som var hans store forbilde med sine muntre viser og satirer. Under frihetstiden diktet Bellman en god del originale sanger som gjorde han både kjent og populær, og visene hans ble sunget over hele Sverige.

Bellman og Kongen
En av sangene var Gustafs Skål, en sang han hadde skrevet som hyllest til kongen i begynnelsen av året 1772. Sangen er skrevet i flere variasjoner. Den 19. august samme år foretok kong Gustav III et vellykket statskupp og tilrev seg makten fra Riksdagen og Riksrådet. På denne revolusjonens dag oppholdt Bellman seg på Skeppsholmen, en øy og bydel i Stockholm og her lærte han en gruppe marineoffiserer å synge Gustafs Skål.

Gustafs skål!
Den bäste Kung, som Norden äger:
Han ej tål,
At vigtskåln ojämt väger.
:||: God och glad,
Han Ilskans röst föraktar
Samt afvaktar
Och betraktar
Dårskap i sin grad. :||:

Senere på kvelden da kongen passerte, ble sangen sunget unisont til kongens ære, hvor på kongen repliserte: «Takk for skålen». Han spurte senere sin admiral om hvem som hadde komponert denne vakre sangen? Svaret var: «Allernådigste Herre, stadens kända poet, Bellman». Sangen ble etter dette så populær og at den ble brukt som kongesang i den gustavianske tid.

Bellman og frimureriet
I følge svensk frimurerhistorie vanket Carl Michael både på kroen Zelling på Sødra Stadshuskjelleren og på kroen Pelikan. Bevertningssteder som var mye besøkt av frimurere. På sistnevnte kro startet Eckleffs nyetablerte Andreasloge sin virksomhet i 1759. Her leide de lokaler og gjennomførte sine møter med etterfølgende brodermåltid. Siste del med en forholdsvis omfattende meny både av mat og drikke. En annen sak var at Bellman på den tiden ikke hadde et alt for godt forhold til de bestående ordensselskaper. Så i 1766 stiftet Bellman, hjemme hos sin daværende arbeidsgiver kommisær Anders Lissander ved Manufakturkontoret, ordensselskapet Bacci Orden. Ordensselskapet var en parodi på andre ordensselskap som var populære på Bellmans tid. Bacci Orden dyrket vinguden Baccus.

Det er grunn til å anta at det var kong Gustav III og hoffet som har vært sterkt medvirkende til Bellmans opptagelse som frimurer. I 1773 kalte kongen skalden Carl Michael Bellman til slottet for å resitere sin opera «Fiskarena», en fremføring som i følge kildene ikke var så vellykket. Derimot likte kongen  godt hans viser, noe som medførte at skalden fikk beskjed om å innfinne seg på slottet hver onsdag for å fremføre sine viser. De ukentlige visitter på slottet har tydeligvis gjort lykke. Kongen bevilget Bellman en årlig godtgjørelse på 100 spesidaler og siden ble han ansatt i det nyopprettede Nummerlotteriet med tittel som hoffsekretær og en årlig lønn på 1000 daler.

Etter dette er det overveiende sannsynlig at Bellmans inntreden ved hoffet førte til opptagelse i frimurerlogen. Kongen var frimureriets høye beskytter og broren hertug Carl, hadde i 1774 overtatt den samlede ledelse av alt svensk frimureri.

Bellmans opptagelse i frimurerlogen fant sted i 1776, tre år etter at han ble kallet til slottet for første gang. Logen var «7de Johanneslogen» i Stockholm, en loge som var i virksomhet i tiden 1760–1797. Han fikk mestergraden året etter opptagelsen. I følge et svensk frimurerleksikon er der ikke funnet noen opplysninger om Bellmans frimureraktivitet.

Bellman og kunsten
Bellman var ikke den eneste kunstner kong Gustav hentet til sitt hoff. I 1777, ble den berømte Dresden kapellmesteren Johann Gottlieb Naumann (1741–1801) hentet til Stockholm på anmodning fra kongen. Kapellmesterens oppgave var å reorganisere og bygge opp det konglige hovkapellet/operaen. Naumann var frimurer fra Tyskland, men ble etter en tid i Stockholm adoptert i S:t Johanneslogen L'Union. For Stockholmslogene komponerte Naumann rituell musikk som fremdeles finnes bevart i den svenske Ordens arkiv, med Naumanns egen noteskrift og med flere kopier.

I 1777 gifter Bellman seg med den femten år yngre Lovisa Fredrika Grønlund. De får med årene fire sønner. Året etter blir Bellman kritisert og nedverdiget for sin dikterkunst av forfatteren Johan Kellgren som blant annet hadde gode kontakter ved hoffet.

Dette resulterte i en sjeldnere kontakt med kongen. Både kritikken og det kjølnede forhold til kongen tok hardt på Bellman. Samtidig hadde han stadig problemer med utelivet og økonomien. Det eneste positive var at Kellgren med tiden endret sin oppfatning av Bellman til det positive.

En annen frimurer som syntes å ha betydd mye for Bellman var Olof Åhlstrøm (1756–1835) opptatt til frimurer i 1779 i St; Erik. Han regnes som kanskje den største av svenske komponister innen frimureriet. Opprinnelig var han fra Sörmland og viste i tidlig alder en musikalitet langt over gjennomsnittet. Godt hjulpet av baron Nils Silfersparre kom Åhlstrøm seg til Stockholm for å studere musikk. Åhlstrøm endte opp som en av Sveriges mest profilerte musikere.  Han var utdannet organist og grunnla sitt eget musikkforlag. I frimurerlogen ble han etter hvert «Directeur och Föreständare för Ordens Capell», i den daværende Stora Landslogen. Som forlegger for utgivelse av musikk, var han enerådende i Sverige og Finland. En posisjon som også gjorde han til en mektig person i det svenske kultur- og musikkliv. Ikke minst på grunn av god kontakt til kongen og hoffet.

Opptur
Det hadde vært Bellmans kunstneriske hovedmål i flere år å få utgitt Fredmans Epistler komplett med musikk uten at det hadde lykkes. Han hadde mer eller mindre gitt opp håpet, derfor ble det en stor opptur for Bellman da Åhlstrøm sammen med forleggeren Eric West, ville trykke og utgi skaldens hovedverk. Etter en del diskusjon ble man enig om to utgivelser. Åhlstrøm ga ut Fredmans epistlar i 1790 og Fredmans sånger i 1791. Skalden hadde nådd sitt primærmål, og som honnør ble Bellman tildelt den prestisjefylte Lundbladska priset for Fredmans Epistler av Svenska Akademien.

Livet toner ut
Den siste tiden av Bellmans liv var preget av dysterhet. I mars 1792 blir kong Gustav III skutt ved et attentat i operaen og dør en uke senere. Skaldens beskytter og velgjører var borte. Selv om Bellman året etter ble innvalgt som medlem i Musikaliska Akademien, bedret det ikke hans personlige økonomi. Gjelden ble stadig større og til slutt måtte han i gjeldsfengsel i 1794. Fengselsoppholdet ble begynnelsen på slutten, og han var en sykdomsmerket mann da han ble løslatt. Etter eget ønske, ble han og kona nå satt under formynderskap. En tragisk avslutning på livet for en stor kunstner. Carl Michael Bellman døde i februar 1795. Kongens skald og frimurerbroderen hadde gått bort. «Stadens kända poet», en poet kjent langt utover Sveriges grenser, var på rett sted til rett tid med det rette budskapet. Derfor fikk han innpass til hoffet og frimureriet.

Sist redigert tirsdag, 10 januar 2017 22:16