De som har det meste av livet bak seg

Eldre er ikke en ensartet gruppe. Gamle mennesker er like forskjellige som yngre og må behandles som den personlighet vedkommende er, alltid med respekt, vennlighet og ærbødighet.

Eldre er ikke en ensartet gruppe. Gamle mennesker er like forskjellige som yngre og må behandles som den personlighet vedkommende er, alltid med respekt, vennlighet og ærbødighet.

Mange eldre mennesker liker å samtale, og vi må lære oss å lytte. De liker fortellinger fra gamle dager, og ungdommens opplevelser kommer sterkt tilbake i alderdommen. Det er viktig å finne frem til ting de har interessert tidligere, f.eks. arbeide, jakt, fiske, reiser, hagestell, bøker, teater osv. Mange eldre vil gjerne fortelle om sine familier og vise bilder av sine kjære.

Vi kan lære meget av eldre mennesker,
de har lang livserfaring.
Vi kan lære meget av eldre mennesker, de har lang livserfaring og har opplevd mye gjennom et langt liv. De sitter inne med ressurser, og det er opp til oss å finne frem til disse og benytte oss av dem.

Vi må la de eldre få vite at de betyr noe, og vi må la dem bestemme over sitt eget liv.

Hvordan opplever den enkelte selv å bli gammel?

Selv om man er gammel av år, kan man ha et ungt og lyst sinn, og det er en gave i seg selv. Det er alltid noe å glede seg over hvis man er åpen for det, og mennesker som har det slik, har det meget lettere. Et vennlig ord, og dagen er reddet for dem.

De eldres forhold til døden

De fleste tar tanken på døden helt naturlig. De vet at de er gamle og at de kanskje ikke har så mange år igjen. De er ikke redde for selve døden, men for angsten og smerten. Noen er redde for det "klare lille øyeblikket" før døden inntreffer. De vil ikke dø alene, men ha noen hos seg, selv om de skulle bli bevisstløse. Angeren for at de ikke har fått gjort det de burde for andre mennesker, er sterk hos noen. Enkelte plages av skyldfølelse. Noen vil gjerne leve litt til for å få oppleve bestemte dager og milepeler. De synes ennå å ha mye å leve for. Andre har en dødslengsel, ønsker det intenst, og dør av mangel på livsvilje, mens noen venter på døden i årevis. Ønsket om å få dø inntreffer oftest når de synes de ikke har mer å leve for. Ingen har bruk for dem og de føler seg bare til bryderi. De fleste dør stille og rolig, de bare sovner inn. Men noen får angstfølelse i forbindelse med sin egen død. Noen synes å dø av sorg, f.eks. ved tap av ektefelle eller barn.

Aldersdemens

Aldersdemens er mental svekkelse, særlig av de intellektuelle funksjoner som hukommelse og orienteringsevne.
Dette skyldes svinn eller ødeleggelse av hjerneceller av forskjellige årsaker som f.eks. Alzheimers sykdom.
Da dette gjelder en stor gruppe innen eldreomsorgen i dag, er det riktig å nevne disse spesielt.
Man kan ha vanskelig for å lære nytt stoff, men husker godt fra tidligere i livet og kan fortelle lenge om det.

Enkelte kan bli urolige og rastløse. Andre igjen blir engstelige og har behov for ekstra god kontakt med medmennesker. Atter andre blir mistenksomme. De mister alltid noe og tror at andre stjeler fra dem. Det kan være en belastning stadig å bli beskyldt for å ha tatt noe fra dem.

Vi må behandle disse mennesker med respekt, og snakke med dem som medmennesker:

Gir jeg den aldersdemente noe ved å besøke ham eller henne?
- Ja så absolutt. Øyeblikkets gleder har stor verdi

Hjemmeboende eldre

Flere og flere av de eldre i dagens samfunn blir boende hjemme.
De eldre har en tendens til å redusere sin sosiale kontakt og aktivitet og isolerer seg. Man må ikke se bort fra at noen eldre trives med sin ensomhet og faktisk har lagt opp til den selv

Det viktigste ved hjemmebesøket er at man gir seg god tid. Stå ikke å tripp ved døren å se på klokken.

Vær tilstede, treng deg ikke på

Vi kan spørre oss selv:

  • Hva er viktig for eldre mennesker?
  • Hvorledes oppleves det å bli gammel?
  • Hva kan vi gjøre for å bedre tilværelsen for våre gamle?
Sist redigert tirsdag, 26 juli 2011 20:31
Mer i denne kategorien « Sorglindring Sykebesøk »

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2022 Den Norske Frimurerorden