Bibliotekarene ved Logebiblioteket i Tromsø ønsker å tilby brødrene bibliotektjenester på lørdager.

Lørdag 12.10 vil Logebiblioteket være åpent fra kl 1100-kl 1300.

Det vil bli anledning til å få gode anbefalinger, lese litteratur på stedet og låne litteratur med hjem. Det er også anledning til å få seg en kopp kaffe eller te, og en samtale om interessante emner.

Ordningen med lørdagsåpent bibliotek vil gjelde for perioden 12. oktober til 23. november.

Vi ønsker brødrene hjertelig velkommen

Frimureriet er en unik prosess for personlig utvikling, vennskapsbånd for livet og en aktiv deltakelse i tradisjoner som strekker seg hundrevis av år bakover i tid.

Klar for ordensliv?

I denne teksten finner du informasjon om Den Norske Frimurerorden og noen svar på hva vår virksomhet inneholder. Du vil få stifte bekjentskap med frimureriets opprinnelse, utvikling og innhold. Du vil også få lese om 1700-tallets menneskesyn, hvordan man så på fornuften og åndeligheten, og om de idémessige prinsipper vår virksomhet hviler på.

Gjennom dette får du et bilde av hva Den Norske Frimurer­orden kan tilby og hva et medlemskap vil innebære. Du er alltid velkommen til å kontakte Ordenen eller en lokal loge om du har noen spørsmål. Ordenens loger og andre enheter finnes spredt over hele landet og på denne siden finner du informasjon om loger i ditt nærområde.

Å gi seg selv sjansen til å utvikle seg som menneske og å utforske seg selv er et privilegium. Den Norske Frimurerorden har i over 270 år forvaltet en tradisjon som tilbyr en unik metode for å finne ut av hvem du er. På dette grunnlaget gis du mulighet til å delta i egenutvikling i et unikt pedagogisk system.

En arv til fremtiden

Frimureriets opprinnelse strekker seg mange århundre tilbake i tid. I alle disse årene har vi kommet sammen med det samme mål for øyet: Å lære oss noe om oss selv, knytte vennskapsbånd for livet og gi hverdagen en dypere dimensjon. Vår egen tid er bare et kort øyeblikk sett ut fra dette perspektivet. En av Ordenens oppgaver er å overlate det vi selv har fått til neste generasjon. Dette er vår arv til fremtiden.

infobrosjyre historien

Selv om ordenen har sine røtter på 1700-tallet, så er budskapet tidløst. For den som søker svar på livets store spørsmål, tilbyr Ordenen utfordrende perspektiver som gir dybde til forståelsen av det å være menneske.

En annen viktig idémessig arv vokste frem i denne paradoksenes tid. I løpet av 1700-tallet fikk man flere nye yrkesroller, og konfliktene mellom adel/borgerskap og ulike samfunnsklasser var mange steder tydelige. Samtidig var det fler og fler som begynte å snakke om at alle mennesker var like (en idé som på den tiden ikke inkluderte andre enn vesteuropeiske menn) og at alle derfor burde ha de samme rettigheter. Norge fikk, som følge av dette, sin første lov om trykkefrihet i 1770. Prosessen nådde kanskje sitt høydepunkt med deklarasjonen av menneskerettighetene i Paris på sensommeren i 1789. I denne brytningstiden hadde frimureriet befestet seg som et læresystem, også i Norge.

Frimurerordenen vil gjennom sitt kristne og humanistiske verdigrunnlag, fortsatt arbeide for nestekjærlighet, menneskerettigheter og alle menneskers likeverd.

Ordenen forvalter unike ritualer, som inneholder elementer fra eldgamle lære­måter. Vår rituelle arv, ritualenes innhold, er en stor skatt som er like aktuell og anvendelig i dag, som da ritualene oppstod.

Frimureriet har en usedvanlig rik kulturarv som forvaltes og skal føres videre til kommende generasjoner. Bygninger, interiør, museumsgjenstander, kunst og litteratur, er deler av dette.

Vår kanskje viktigste arv til våre etterkommere er likevel dette: Å være med å danne gode, velfungerende samfunnsborgere. De kan, gjennom å være trent i etisk tankesett, handle etisk ute i samfunnet og dermed bidra til et bedre samfunn til alles beste.

En positiv kraft i samfunnet

I Frimurerordenen lever troen på at et godt samfunn trenger gode forbilder. Mange tusen menn kommer hvert år til logene for å finne ut av hvordan de kan foredle sine gode sider.

infobrosjyre treDagens frimureri har mye å bidra med, ved å styrke og bevare enkeltmennesket, og menneskets verdi i samfunnet.

Den Norske Frimurerorden er en sammenslutning der menn fra ulike deler av samfunnet, ulike yrker og aldre treffes for å arbeide med sin personlige utvikling. Ordenen ønsker, gjennom sin virksomhet, aktivt å bidra til et samfunn som preges av sannhet, tillit og medmenneskelighet. Det er dette det arbeides med i et levende og virkende frimureri.

På bildet ser du Ordenens verdisett i form av et tre. Treet viser tydelig hva Ordenen står for, hvor utgangspunktet befinner seg og hva som er målsettingen for virksomheten. Treet er ment som en tankemodell. Et tre vokser og trenger pleie. Det kreves arbeid for at et tre skal vokse på en god måte og kanskje også bære frukter. Historisk sett er treet et av de vanligste symboler for trygghet, liv, vekst og utvikling. Frimureriet kan ses på som en planteskole for personlig utvikling. Gjennom frimureriets pedagogikk i ti steg gis frimureren en opplevelsesrik livsreise som gir næring til egen personlig utvikling. For at mennesker skal vokse og utvikles kreves det arbeide og engasjement.

I røttene oppsummeres det hvor grunnlaget hentes fra. Grunnlaget er ikke nødvendigvis entydig eller lett å forstå. Det kreves arbeid og tolkninger for at hver og en av oss skal finne sitt eget ståsted og sin egen næring.

Stammen markerer det personlige arbeidet med oss selv og den enkeltes utvikling mot å bli et bedre menneske.

På grenene kommer fruktene av arbeidet – resultatet – på jobben, i familien og i andre relasjoner. På grenene finnes det dessuten markert noen tilstander som vi streber mot, som balanse og harmoni.

Å leve etter dydene

Å «utøve dyden og underkue lasten» står i Ordenens lover som en av frimurerens fremste plikter. Nøyaktig hva det innebærer avhenger naturligvis av hvem du er. Innen Den Norske Frimurerorden finnes eldgamle – og samtidig moderne – metoder for å hjelpe deg å utvikle deg som menneske.

infobrosjyre dydene

Kulturtilbud, broderskap og vakre lokaler er vel og bra, men hovedmålet med vår virksomhet beveger seg i dypet av hvert enkelt medlems liv. Ordenen tilbyr en lære som krever engasjement og at medlemmene har både tid og lyst til å utforske seg selv over tid, ja til og med for resten av sitt liv.

På 1700-tallet begynte filosofer og forfattere oftere å legge vekt på mennesket som et fornuftig vesen. Mennesket kunne tenke og skape. Det hadde en samvittighet som kunne veilede ham i moralske spørsmål. Menneskets følelser, evne til å vise empati, menneskets mot til å se seg selv og forandres, ble sett på som egenskaper som alle burde strekke seg mot. Samtidig utviklet det seg tanker rundt åndelighet og forholdet til Gud. Mange lengtet etter en mer personlig gudsrelasjon og krevet selv å få tolke Bibelens ord. Man ville ikke lenger kun lytte til prester som talte om Gud, man ville selv møte Gud.

Uttrykket «å utøve dyden og underkue lasten» – som stammer nettopp fra 1700-tallet – betyr at Ordenen vil hjelpe mennesket å bli klokere, mer empatisk, og samtidig mer ettertenksomt og reflekterende. Ordenens oppgave har imidlertid aldri vært å måle dydene eller bedømme dem, men snarere å hjelpe hvert enkelt medlem med å trene disse indre egenskaper slik at han kan fungere bedre og styrket som menneske i hverdagslivet.

Målet med Ordenens virksomhet har alltid vært – og er fortsatt – at frimurere skal bli mestere over sine egne handlinger og sine egne liv.

Mer informasjon om hvordan du blir medlem: www.frimurer.no/bli-medlem

Hva gjør vi i logen?

Med ordet «Loge» mener vi i første omgang vårt rituelle arbeide. Nøyaktig hva vi gjør i våre ritualer har alltid vært forbeholdt den som deltar i arbeidet. Ikke fordi det finnes noe usunt eller skadelig i ritualene, men fordi det er viktig med en pedagogisk kraft, et overraskelsesmoment, når det er tid for å få en ny grad.

Et logemøte

Den Norske Frimurerorden bruker et ritualsystem som inneholder ti grader og benyttes i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Som medlem får man, gjennom de ti gradene, gjennomgå en trinnvis utviklingsprosess.

Å vandre gjennom frimureriets ulike grader kan sammenlignes med livet selv. Det er en spennende reise der ulike opplevelser og erfaringer smelter sammen, og der svarene ikke alltid er like raske og lett tilgjengelige. Ritualer og symboler kan si ulike ting til ulike mennesker, avhengig av den enkelte mottakers erfaring og referanserammer.

Det svenske system, som brukes i de fleste loger i Norge, er unikt på den måten at det utgjør et helhetlig og sammenhengende system, fra første til tiende grad. Det mest karakteristiske er kanskje at Den Norske Frimurerorden hviler på kristen grunn. Medlemskap forutsetter en tilhørighet til den kristne tro. Ordenen påtvinger imidlertid ikke sine medlemmer noen spesiell kristen trosoppfatning og er følgelig ikke dogmatisk. En frimurer avkreves ingen løfter som setter ham i konflikt med Gud eller hans personlige tro.

Ordenen vil inspirere sine medlemmer til å ta de store spørsmålene i livet på alvor. Hvem er jeg? Hvordan bør jeg leve mitt liv? Ordenen gir mulighet for refleksjon gjennom ritualer og symboler. Ikke i form av ferdige svar og løsninger, men nettopp som hjelpemidler i hvert enkelt medlems utvikling.

At en frimurer avgir taushetsløfte når han får en grad, beror ikke på at det finnes innhold i graden som er «farlig» for andre å vite om. Det er kun pedagogisk begrunnet. Man kan ane, men aldri helt vite hva som ligger fremfor en. Hver ny grad gir en overraskende opplevelse som kan gi refleksjon og ny kunnskap om en selv. Spesielt når man etterhvert oppdager hvordan hvert rituale og dets detaljer passer inn i et større mønster og en sammenheng – det både imponerer og fascinerer.

En kveld i logen

En logeaften er preget av stil og høytid når ordensbrødrene møtes. Stil, fordi vi kler oss i mørk dress eller livkjole og oppholder oss i vakre lokaler. Høytid, fordi logemøtet bidrar til å skape hverdag om til høytidelighet, men også til alvor og refleksjon.

infobrosjyre logerom

Når dørene lukkes bak oss i logen, glemmer vi for en stund det som i frimureriet kalles «den alminnelige verden», altså den som ligger utenfor logen. Vi konsentrerer oss om de store spørsmålene, og forsøker å ta stilling til hvordan vi kan utvikle oss til å bli bedre medmennesker. En logekveld er en stor opplevelse, som forsterkes av eldgamle ritualer og symboler.

Frimurerordenen tilbyr rom for ettertanke og personlig utvikling. Med de voldsomme endringene vi ser i samfunnet rundt oss, har mange behov for å legge hverdagen til side og hente nye krefter.

Før møtet treffes gjerne brødrene over en kopp kaffe. Andre kommer rett til møtet fra jobb eller andre aktiviteter. Møtene skjer etter bestemte ritualer for den enkelte grad. Ritualet omfatter gjerne innvielse av nye brødre til den graden ritualet foregår i. Frimurerbrødre som gjennom studier har fordypet seg i ritualene og betydningen av disse, holder foredrag som utdyper deler av ritualet.

Logemøtet kan minne om en teater­forestilling, der livets mange sider belyses. De fleste brødrene sitter og ser på, mens andre (embedsmennene) gjennomfører selve ritualet. Under ritualet er det ingen samtale brødrene imellom.

Etter logearbeidets avslutning samles brødrene til et måltid, og til slutt rundt kaffebordene. Dette er den sosiale delen av møtet, der brødrene kan snakke om det som skjedde i ritualet, om de store spørsmål i livet, eller rett og slett om hverdagslige ting. Politikk og religiøse stridsspørsmål snakker vi ikke om i logen.

En kveld i logen er et pusterom. Et sted der du kan fylle på og få overskudd som kommer familie, venner og kolleger til gode i hverdagen.

Fadderne hjelper deg til rette

Om du vil bli medlem trenger du to faddere, men deres rolle slutter ikke med at du blir medlem. Dine faddere skal hjelpe deg å finne din plass i logen og blant brødrene. De hjelper deg med å forstå tradisjonene og sjargongen, og de kan svare på mange av dine spørsmål – både før og etter at du er blitt med hos oss.

infobrosjyre fadderne

Når du søker inntreden i Ordenen må du ha to faddere. Disse to går god for deg overfor Ordenen, men deres ansvar fortsetter også langt etter dette.

Faddernes viktigste oppgave er å sørge for at du blir en del av fellesskapet i Ordenen. Derfor er det en selvfølge at du og dine faddere planlegger felles logebesøk etter opptagelsen. Faddersystemet har eksistert helt siden Ordenen ble grunnlagt.

Fadderne hjelper deg også med å åpne dørene til Ordenens komplette tilbud for det enkelte medlem. De viser deg til biblioteket der du finner litteratur om de forskjellige gradene som kun kan leses av frimurere. De tipser deg om høytidsdager og spennende arrangementer som konserter, ball, turer eller foredrag. Om du har spørsmål og funderinger, kan fadderne hjelpe deg med å finne svarene. På mange måter kan relasjonen mellom fadder og lærling sammenlignes med et slektskap. De er dine faddere, men de har også egne faddere, som igjen har hatt… og slik fortsetter det, helt tilbake til Ordenens grunnleggere.

En vakker dag står du sikkert selv som fadder for en av dine venner. Da er det din tur til å lose ham trygt inn i fellesskapet og lære ham hvordan han får mest mulig glede av frimureriet. På denne måten, gjennom at hver broder står fadder for et antall lærlinger, sikres også Ordenens tilvekst for fremtiden.

Velgjørenhet, både innad og utad

Ordenen vil gjennom sitt kristne og humanistiske verdigrunnlag arbeide for nestekjærlighet, menneskerettigheter og alle menneskers likeverd. Innenfor frimureriet har vi tatt konsekvensen av dette gjennom vår velgjørenhetsvirksomhet.

infobrosjyre veldedighet

Barmhjertigheten har alltid vært et av de viktigste grunnlag for Frimurerordenens virksomhet. Hvordan Ordenen har kunnet bidra på dette området har imidlertid endret karakter gjennom tidens løp. I tidligere tider ga frimurerne direkte bidrag til fattige og nødlidende familier og enkeltmennesker, og man ga betydelige midler til drift av barnehjem mv. Dette har endret seg til at vi i dag i større grad yter hjelp til organisasjoner som på ulike måter bidrar i samfunnet. Det har i de senere årene vært et økende fokus på tiltak for barn og unge.

Det samles inn penger til slike formål ved enhver sammenkomst i Den Norske Frimurerorden. De innsamlede midlene brukes uavkortet til velgjørenhet. Det meste deles ut av de enkelte loger til formål i lokalsamfunnet. Blant de som har mottatt støtte kan nevnes organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, men det ytes også bidrag til trengende enkeltpersoner. I tillegg deler vi hvert år ut Ordenens Fellesgave. De siste årene har Fellesgaven vært på en million kroner, og har vært gitt til likemannsarbeid blant krigsveteraner, til et prosjekt til forebygging av vold mot barn i regi av Landsgruppen av Helse­søstre, og til Sykehusklovnene.

Også internt i Ordenen bedrives det en aktiv velgjørenhetsvirksomhet som kommer trengende brødre og deres familier til gode. Å vise barmhjertighet er en grunnleggende plikt for alle mennesker, men i vår orden fremheves det spesielt som en av frimurerens fremste plikter.

Å få bidra til andres velferd er et privilegium for enhver frimurer, og det gjøres både åpent og i det skjulte. Våre bidrag er ikke en erstatning til samfunnets sikkerhetsnett, men kommer i tillegg. Alle midler som samles inn holdes strengt adskilt fra Ordenens egne midler. På den måten sikrer vi at alle midlene utelukkende brukes til velgjørenhet.

Nye møter

Livet påvirkes av dem vi møter. Normalt treffer vi kanskje mest vår egen familie, kolleger og venner. Innen Den Norske Frimurerorden får du muligheten til å treffe nye mennesker. Her finnes menn i alle aldre, fra alle yrker og landsdeler i en unik blanding som legger grunnlag for spennende møter og nye, givende tanker.

infobrosjyre moeter

Gjennom sin virksomhet ønsker Ordenen å påvirke og utvikle sine medlemmer, og dermed også indirekte det samfunnet de lever i. Ordenen tilbyr muligheter til såvel personlig utvikling, som nestekjærlighet og broderskap. Som medlem kan du gjennom deltagelse i ritualene og i møtet med andre frimurere utvikle både et utvidet perspektiv på tilværelsen og en personlig modning.

I tillegg til dette kommer gleden av å inngå i et ordensselskap der medlemmene deler felles interesser og erfaringer. Det er en god følelse å nyte sjelens ro og hvile i gode venners selskap under selve logemøtet og det etterfølgende brodermåltidet.

Å la seg bli inspirert og å få fylle på sine indre energireserver for bedre å kunne møte hverdagens utfordringer og kravstore forventninger, er et av målene. Å få være en del av et slikt miljø oppnås ikke så mange steder i vår tid. Mange av de nye ansiktene du møter i Ordenen kommer med tiden til å bli godt kjent for deg. Mange hos oss har kjent hverandre gjennom store deler av livet. Også dette er et av privilegiene med å få inngå i et ordensfelleskap. Å få kjenne hverandre gjennom livets ulike faser, og å få pleie vennskapsbånd som strekker seg utover det flyktige og tilfeldige.

Kultur

Brødre innen Ordenen arrangerer hvert år en mengde kulturelle aktiviteter, fra konserter på høyeste kunstneriske nivå, til museumsbesøk, turer i inn- og utland, interessante foredrag og mye mer.

infobrosjyre kultur

Ordenens viktigste aktiviteter er logemøter. I tillegg til disse finnes det imidlertid et rikt tilbud av andre aktiviteter. Allerede i Ordenens barndom var det stor interesse for kultur i form av musikk, kunst, filosofi og historie. Mange steder i landet finnes det fantastiske logebygninger som tilbyr muligheter til unike kulturelle opplevelser. Våre logebygg er et kapittel for seg. De fleste har bare sett Ordenens bygninger fra utsiden. Spesielt på de steder der det har vært loger i lang tid er den antikvariske verdien av logebygningene høy, og det å få komme inn gir en opplevelse utenom det vanlige. Mange bygninger er skreddersydde for Ordenens behov og inneholder vakre saler, bibliotek, museum og selskapslokaler.

Musikk er et viktig innslag i Ordenens virksomhet og hvert år arrangeres en rekke konserter, ofte med hjelp av de mange profesjonelle musikere og sangere som er medlemmer av Ordenen.

Litteratur har en fremskutt plass i vår Orden, og vi besitter en stor samling bøker med både frimurerisk og annet innhold. I et ordensselskap som vårt står naturligvis historie og filosofi høyt i kurs, og mange brødre besitter store kunnskaper innen disse emnene, som ofte diskuteres. Det arrangeres jevnlig foredrag og symposier med fokus på nettopp frimurerisk historie gjennom Forskningslogen Niels Treschow.

Logene arrangerer dessuten interessante reiser med frimurerisk tematikk, både i Norge og til andre land. Frimureriet finnes over hele verden i form av selvstendige Ordener. Det gir oss mulighet til å møte andre frimurere i andre land. For mange er det interessant å møte utenlandske loger og frimurere og få ta del i deres erfaringer med frimureriet.

På mange plan er Ordenen en kulturell kilde, der livsfilosofi og den gode samtalen utfylles av hyggelige måltider og kulturelle opplevelser av stor verdi. Alt dette utgjør en vakker ramme rundt vår kjernevirksomhet, våre ritualer, og den livslange reisen det er å forsøke å vokse som menneske.

Familien

Familien kommer alltid først. Det er hovedregelen for våre medlemmer. Frimureriet er en fritidsaktivitet du bruker tid på når det passer slik. Samtidig finnes det flere aktiviteter der familiemedlemmer er velkomne til å delta, som for eksempel våre ball, juletrefester og konserter.

infobrosjyre familien

Selv om Ordenen er en meget gammel sammenslutning, er vi som er medlemmer naturligvis moderne mennesker i den tiden vi selv lever i. De fleste av oss er yrkesaktive og har familie. Inne i logen tar man vare på våre tradisjoner og arbeider med menneskelige utvikling gjennom frimureriets læremåte. Utenfor logen derimot, er alle firmurere vanlige mennesker som lever som alle andre i samfunnet.

Synet på deltagelse i Ordenens virksomhet er veldig enkel. Prioriteringen av hva som er viktigst i livet skal alltid gjøres i følgende rekkefølge: Familien, jobben og dernest logen.

I Ordenens øyne kommer familien alltid foran. Det er også der du kan bidra aller mest med det du har tilegnet deg av frimureriske kunnskaper. Det er der det best kommer til å merkes at du er blitt frimurer. Derfor arrangeres hvert år et antall ulike aktiviteter der familiemedlemmer kan delta. Flere steder avholdes ball der du er velkommen til å ta med din partner. Hvert år arrangeres det også konserter på høyt musikalsk nivå, ofte med klassisk tilsnitt, men også med andre, mer moderne musikk­former. Vi har både strykeorkester, kor og storband i Ordenen. For barna arrangeres det de fleste steder juletrefester som settes stor pris på av både store og små. Mange loger åpner dørene på 17. mai og inviterer til hyggelig samvær i logens lokaler for hele familien.

Selv etter at du har forlatt denne verden fortsetter Ordenens engasjement for din familie. Vi holder kontakt med din gjenlevende partner og forsøker å få greie på om det behøves hjelp eller støtte. Dessuten inviterer vi de etterlatte til spesielle treff med sosialt samvær, gjennom våre Fiducia­foreninger som finnes spredd over hele landet. Fiducia er et trivselstilbud med utgangspunkt i logen, til frimurerenker og eldre frimurere med livsledsager, til sammenkomster i logens lokaler på dagtid. De arrangerer også fellesturer og reiser.

På kristen grunn

Ordenen hviler på kristen grunn. Dermed kreves at man har gitt sin tilslutning til den kristne tro før man søker medlemskap i Den Norske Frimurerorden. Med dette menes det likevel ikke at du trenger å tro på en spesiell måte eller følge en spesiell trosretning innen kristendommen.

På kristen grunn.

Ordenen har plass til både den som søker og tviler, og for den som er sikker i sin tro.

I våre lover står det: «Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser». Frimureriet fordrer følgelig ikke av sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning.

De forpliktelser medlemskapet innebærer, er i ett og alt forenlig med alminnelige samfunnsmessige, kristne og moralske forpliktelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.

Vi anbefaler også å lese brosjyren «På kristen grunn». Målet med denne er å beskrive i kortform hva vi i Den Norske Frimurer­orden mener med å være en orden på kristen grunn. Der er også formulert Ordenens ideologiske grunnlag i en form og et språk som vi håper kommuniserer dette tydelig til dagens søkende menn. Samtidig har vi beskrevet hva vi legger i begrepene: Å bekjenne seg til den kristne tro og å gi sin tilslutning til den kristne tro.

Kan du bli medlem?

Frimureriet har aldri vært en massebevegelse, men er en virksomhet for den som ønsker og våger å utforske sitt virkelige potensiale som menneske. Om du kjenner deg tiltrukket av det frimureriet kan tilby, hilser vi deg hjertelig velkommen. Ta dine første steg mot et medlemskap, for å kunne oppleve en fantastisk reise gjennom livet.

Kanskje kjenner du nå at du ønsker å bli medlem?

Ditt første skritt inn i Ordenen må alltid være at du selv kjenner at dette er riktig for deg, og at du kjenner et ønske om å lære noe nytt. For Ordenen er det viktigste kriteriet for medlemskap: At du virkelig ønsker det. Når du tror du passer i forhold til hva Ordenen representerer, er neste steg å ta kontakt med dem du ønsker skal være dine faddere. Om du ikke kjenner noen som er frimurere, er du velkommen til å kontakte oss. Da vil du få kontakt med to brødre som kan bli kjent med deg og etterhvert bli dine faddere. Ordenen har et eget skjema på nett der du kan henvende deg om medlemskap dersom du ikke kjenner noen.

Her finner du mer informasjon: www.frimurer.no/bli-medlem

Fadderne vil fylle ut de nødvendige papirene, og de passer på at alle øvrige kriterier for medlemskap er oppfylt. Ordenen hviler som nevnt på kristen grunn. Dermed kreves det at du gir din tilslutning til den kristne tro for å bli medlem av Den Norske Frimurerorden. Frimureriet fordrer ikke av sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.

Krav til den som søker
Du som søker må være minst 24 år og ha et godt omdømme blant dine medmennesker. Du må også ha en ordnet økonomi, noe som betyr at du må kunne oppfylle dine økonomiske forpliktelser. Hvert år betaler du en medlemsavgift på 2000–4000 kroner, avhengig av hvor langt du er kommet i Ordenen. I tillegg kommer avgifter for hver enkelt grad. Vi betaler også alltid selv for måltidene. Selve logemøtet koster normalt ingenting (unntatt noen spesielle arrangementer med egen påmelding), med unntak av et frivillig beløp til velgjørenhet.

Når du oppfyller disse kravene, og fremfor alt, at du virkelig vil bli medlem, er du hjertelig velkommen til å søke om opptagelse i vårt broderskap. Det kan bli en av ditt livs viktigste avgjørelser. Ordenen vil arbeide for å gjøre din opplevelse av frimureriet så utviklende, trivelig og inspirerende som mulig.

Vi ønsker deg varmt og hjertelig velkommen!

 

infobrosjyre lampe

Mer informasjon om hvordan du blir medlem: www.frimurer.no/bli-medlem

Oscar til de syv Bjerge har til hensikt å avholde småskala/"mini" informasjonsmøter. Det planlegges å gjennomføre slike møter en gang pr måned, i utgangspunktet midten av måneden. Første møte blir

onsdag 16. oktober kl 1845. Sted: I den lille salongen i logen, innenfor garderoben. NB! mrk klokkeslett!  

Nødvendig med påmelding. E-post til Deputert Mester - Olav Kvinge

Følg med på siden her - oppdateres med nye datoer!

Vi har med dette gleden av å invitere til årets to siste møter i IX grad med møtedag både onsdag 9. og torsdag 10.9, og merk - møtestart kl. 18:00.

Vi håper at du vil være med på å gjøre disse møtene til en god opplevelse og at vi kan fylle kolonnen slik at både recipiendene og de medfølgende brødre og faddere samt våre gjester får en fin opplevelse sammen med oss i denne graden.

I møtet onsdag 9.10 får vi besøk fra Trondheim Provincialloge ved at Provincialmester følger en broder som skal få sin IX grad i Tromsø.

Embetsverket ser fram til møtene. Vi håper derfor at du snakker litt med andre av dine logebrødre i IX og X grad slik at flere kan bli enige om å delta i møtene sammen.

Møtet onsdag 9.10 blir ledet av Deputert Provincialmester. Det er 6 recipiender som stiller til forfremmelse; tre brødre fra Stella Polaris i Tromsø, en fra Ottar på Bardufoss, en fra St. Stefan på Sortland og en fra St Knud i Brønnøysund.

Også møtet torsdag 10.10 blir ledet av Deputert Provincialmester. Det er 5 recipiender som stiller til forfremmelse; en broder fra Stella Polaris i Tromsø, en fra Arcturus i Narvik, en fra Øystein i Svolvær og to fra Corona Borealis i Harstad.

Vi håper brødrene vil møte i god tid før møtestart, som er kl. 18:00 og at vi sammen får fine møter, taffel og samvær.

Vi ser frem til møtene og ønsker vel møtt.

Torsdag 10. oktober 2019 avholder St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Hammere møte i I grad. Dette er et spesielt møte i det vi har recepsjon av to opprinnelig danske kjødelige brødre samme kveld. Deres far er dansk frimurer med X grad hvilket jo betinger et spesielt innslag i ritualet. Faren medbringer i tillegg en gruppe danske brødre for å bivåne møtet. Grunnet noe økt tidsforbruk ber vi brødrene merke seg at møtet denne aften begynner kl. 18.00 presis og om å møte i god tid.

Vi ser frem til å ønske mange brødre velkommen til dette spesielle møtet!

Formøtet starter presis kl. 1600
Brødre fra følgende loger vil bli forfremmet på møtet:
   
St. Johannesloger St. Andreasloger
Sirius Kronen
Gustav De fire Roser
Olaf Kyrre Oscar
Fredrikshald
Møtet foregår i Hamar og brødre fra følgende loger vil bli forfremmet på møtet:
     
St. Johannesloger   St. Andreasloger
St. Olav   Oppland
St. Torleif   Hamarhus
Svanen   Oscar
Borgen    
St. Halvard    
St. Torfinn    

St. Andreaslogen Skansen har en særdeles aktiv Broderforening i Harstad der vi over år har hatt et godt og konstruktivt samarbeid. Vi videreutviklet den gode kontakten i fjor ved at embedsverket i Broderforeningen ledet ett av våre møter i lærlinge– og medbrodergraden i Skansen.

Det gode samarbeidet viderefører vi også i 2019, og vi har gleden av å invitere til nytt møte i lærlinge– og medbrodergraden tirsdag 1. oktober kl 1830 i Ordenshuset på Forhåpningen. Møtet ledes av Ordførende Broder Jon Gunnar Hansen, som blir godt assistert av embedsverk fra Broderforeningen og bisittere fra Skansen.

Til opptak i vår Andreasloge er anmeldt to St. Johannes Mestere som selvfølgelig er forpasset fra Corona Borealis i Harstad.

Til taffelet holder vi oss selvsagt til tradisjonen med fisk, og denne gang serveres laks Norvegienne med tilbehør til kr 265,-. Aftenen avsluttes med kaffe og hyggelig samvær i salongen.

Alle Brødre med IV/V grad og høyere ønskes hjerteligst og broderligst velkommen, og særlig brødre fra Harstad som har anledning å delta.

Vel møtt, mine brødre.

St. Johanneslogen Salten feiret sin 15. høytidsdag, torsdag 19. september. Høytidsdagen er tid for å ære dem som æres bør. Ordenens Stormester, Ragnar Tollefsen, tildelte under møtet Knut Jarnæs Ordenens høyeste utmerkelse, Hederstegnet. I møtet ble også Frithjof Arntsen tildelt logens honnørtegn.

En overrasket og beveget Knut Jarnæs mottok et velfortjent Hederstegn for sin store innsats for frimureriet i Bodø og landsdelen. Den kunnskapsrike frimureren har hatt utallige oppgaver i Ordenen, senest som Ordførende Mester i Salten. De senere årene har han forsket på frimureriets historie i Nordland.

Frithjof Arntsen fikk Saltens Honnørtegn  for sitt arbeid med å sikre at nye og yngre brødrene finner seg til rette i logen. Ved tildelingen sa Ordførende Mester, Hans Johansen, at alle Johannesloger burde hatt en Frithjof!

På høytidsmøtet deltok nesten 100 brødre, og som vanlig var Saltens embedsverk godt forberedt og gjennomførte et møte med stil og høytid. Også under taffelet, der det tradisjonen tro ble servert gammelsaltet sei, var det høy stemning og god tone.