Artikler om sang og musikk

Omorganiseringen av sangerforbundet er i gang.

Ved Frimurernes Sangerforbunds representantmøtet i Stavanger lørdag 6. juni 2015, vedtok delegatene en endring av forbundets organisasjons-struktur.

Med utgangspunkt i «Instruks for Storkantor og kantoratene» av november 2012, er det opprettet et sekretariat for all musikkaktivitet innen Den Norske Frimurerorden. Sekretariatet skal være et samlende, koordinerende og tjenesteytende organ. 

Ordningen omfatter også Sangerforbundet og instrumentalensembler tilknyttet DNFO, samt kantortjenesten i Landslogen og musikkarrangementer i Stamhuset. Utover dette har Provinciallogene ansvar for sine områder.

Slik lød den svenske tittelen på et program laget av et tysk fjernsyn - WDR og sendt på svensk TV2, lørdag 21. juli 2012. Ikke bare Mozart, men også Haydn, Liszt, Sibelius og til og med Duke Ellingtons musikk har alltid spilt en viktig rolle i frimurernes sammenkomster.
28.12W. A. Mozart er kjent for sine frimureriske komposisjoner.

Programmet hadde originaltittelen – Die Freimurer und die musik – og var produsert av Michael Meert. Et dokumentarprogram som ga oss innblikk i frimurernes musikkhistorie i et internasjonalt perspektiv, ved at fremstående tyske frimurere fremsto som historiefortellere. Fortellingen var utfylt med musikk, film og bilder.Det ble bl.a. vist fra opera-oppsetninger, storband, mannskor og solister på ulike instrumenter. Her ble Goethes frimurerdikt presentert som sanger, tonesatt av komponister fra vår egen tid, variert med glimt fra måltidsloger, samt rituelle sekvenser fra tyske logemøter.

 Arild Sandvold vår ledende norske kirkemusiker gjennom tidene.  
arild_sandvold2
Ingen over, ingen ved siden, men glemmer vi ham? 

Vi kan fort glemme landets fremste kirkemusiker gjennom tidene. Som regel er det bare komponistene som får plass i historiebøkene. Sandvold etterlater seg en forholdvis beskjeden, men verdifull, samling komposisjoner. Ser vi på hans andre aktiviteter og gjøremål, er det forståelig, at han rett og slett ikke hadde mer tid til å komponere. Han var først og fremst en utøvende musiker, domorganisten som virket i Vor Frelsers kirke, Oslos domkirke i 33 år. I løpet av denne tiden, arrangerte og medvirket han i mer enn 600 orgelaftener og konserter, hvorav 70 oriatorie-oppførelser. Han ledet og dirigerte byens to fremste oriatoriekor i henholdsvis 29 og 35 år, og han var ansatt som lærer ved Musikkonservatoriet, senere Norges Musikkhøgskole, i mer enn 50 år.

Kirkerommet, sangen og musikken som integrert del av frimureriet.
Da den gotiske kirkebyggestilen slo igjennom på 1100-tallet, ble kirkerommet vesentlig forbedret med tanke på musikkens funksjon og akustiske forutsetninger. Kirkebyggerne og musikerne tilhørte samme broderskap, og i byggegildene hadde sang og musikk en fremtredende plass.

«Societies of Freemasons» som førte tradisjonene videre fra byggegildene, grunnla i begynnelsen av 1700-tallet nye loger i England. Denne videre utviklingen medførte at mange frimurersanger og annen frimurermusikk ble komponert samtidig som det internasjonale frimureriet ble utviklet under 1700- og 1800-tallet. Helt fra frimureriets begynnelse utgjorde sang og musikk verden over betydningsfulle innslag i den frimureriske rituelle virksomheten.

Ett uppslagsverk över frimureriska tonsättare.
Verksamma i England, Frankrike, Tyskland, Wien och i de Skandinaviska länderna samt över frimurerisk musikk.
Skriften är utgiven av Svenska Frimurare Ordens Forskningsloge Carl Friedrich Eckleff i Uppsala.

Den svenske forskningslogen Carl Friedrich Eckleff ble innviet i november 1997. Logen har fra starten og frem til i dag, vært aktiv på mange områder. Særlig nå det gjelder bokutgivelser, kan den vise til et fyldig og imponerende arbeid. I 2010, kom både boken om ”Hertig Carl och det svenska frimureriet” og jubileumsboken ”Det svenska frimureriet under 275 år”.

Leser vi svensk frimurerhistorie finner vi mange profilerte musikere og komponister som gjennom tidene har vært medlemmer av den svenske Orden. Det er komponister som ikke bare har betydd noe nasjonalt, men som også har markert seg i internasjonal sammenheng.  Her er mange lysende navn som har tjent svensk musikkliv og, med heder og for alltid, har plassert seg i svensk historie. Et navn som har markert seg i særlig grad innenfor Sveriges grenser, er organisten, komponisten og musikkforleggeren Olof Åhlström. I tillegg til de musikkfaglige profesjoner, var han i mange år også offentlig tjenestemann. For mange utenfor Sverige er han en forholdsvis ukjent komponist. Likevel er han en av de mest betydelige frimurerkomponister innen den svenske Orden, gjennom tidene. Nyere svensk musikkforskning viser at det, høyst sannsynlig, er Olof Åhlström som er opphavet til den anonymiserte ritualmusikken svenskene benytter i St. Johannesskifte. Dette er ingen overraskelse når en vet i hvilken tid han levde og kjenner hans karriere i svensk musikkliv, og i samfunnet for øvrig.

Sibelius var ikke bare en stor frimurerkomponist, han regnes i internasjonal sammenheng som en av 1900-tallets største symfonikere og tonediktere. I frimurerisk sammenheng står han som komponist for noe helt unikt. På bestilling fra den finske logen ”Suomi Loosi nr.1”, hvis moderloge er ”The Grand Lodge of the State of New York”, har han skrevet en komplett samling  ritualmusikk til de tre grader i St.Johanneslogen. All musikk som benyttes er skrevet av Sibelius. Denne musikken er forordnet. Etter all sannsynlighet, noe som bekreftes av nordisk forskning innen frimurermusikk, er dette det eneste sted i frimurerverden, hvor man har fastlagt og forordnet ritualmusikken til alle de tre St.Johannes-grader. Musikken gjentas kveld etter kveld, på samme måte som ritualene.

Mange, også i Norge, har et eller annet forhold til Carl Michael Bellman. Hans musikk og tekster kan sies å være allemannseie. I denne artikkelen skal vi ikke i fordype oss i hans livshistorie eller hans kunstneriske produksjon, men forsøke å finne en naturlig forklaring på hvorfor han ble frimurer. Sett fra vår tid, er det jo ikke drikkeviser og satiriske vers vi i første omgang forbinder med frimureri.  Carl Michael Bellman var en stor kunstner og trubadur og regnes som Sveriges fremste skald, han var også frimurer.

Frimurerordenen omtaler gjerne sin arbeids­form som et pedagogisk program med formål å lære brødrene den Kongelige Kunst. Hva denne kunst måtte innebære, og hva for ferdigheter som måtte kreves av dens utøvere, forteller Ordenen oss ikke klart og direkte. Det må frimurerne selv søke å finne ut av under sin vandring. Men det tør være nokså åpenbart at det dreier seg om noe som vi også må kunne betegne som ”livskunst”. I alle fall er det her tale om kunst i meget vid forstand.