Hva er en loge?

Hva er en loge?
   
|| || ||

Med ordet loge mener vi den forsamling der frimurerbrødrene møtes. Et logemøte omfatter som regel en høytidelig seremoni med antagelse (opptak) av nye brødre i den aktuelle graden. Disse antagelser rammes inn av høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier, med musikk og tradisjonsrike ritualer. Logekvelden avsluttes med et enkelt måltid og samvær.

Les mer om hvordan en logekveld foregår her

Vår tids frimureri vokste frem i England og Skottland på 1600-tallet som et etisk-filosofisk system, basert på bygningskunstens symbolikk og historie. Den organisatoriske form ble skapt i 1717 da fire frimurerloger i London slo seg sammen i en Storloge.

Grader

Grunnlaget for vårt frimurersystem er de tre første grader, det som kalles St. Johannesfrimureriet, hvor brødrene blir benevnt som Lærlinger (1. grad), Svenner eller Medbrødre (2. grad) og Mestre (3. grad), etter bygningskunstens system.

Deretter følger St. Andreasfrimureriet som arbeider i 4., 5. og 6. grad.

Siste avdeling er Kapitlet med brødre av 7. til 10. grad. Et fåtall brødre med spesielt ansvar i Ordenen blir benevnt som Riddere og Kommandører med Det Røde Kors (11. grad).

Broderforeninger og frimurergrupper

I tillegg til landets 95 loger (St. Johannes-, St. Andreas- og Stewardloger), er det et 30-talls Broderforeninger som arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men hvor man ikke kan oppta nye medlemmer. Man har også frimurergrupper der man fordyper seg i frimureriske emner i mer uformelle møter uten større rituale.

 

Slik blir du medlem

Sist redigert lørdag, 11 februar 2017 00:52