Det er logemøte igjen i første grad. Det som utføres på møtene er velkjent for brødrene, og i alle fall de som har vært med en stund. Men på akkurat dette møtet gjøres noen oppgaver umerkelig annerledes. Helheten er den samme, men for brødrene, som denne gang deltar på kolonnene kanskje ekstra oppmerksomt, finner hver og en nye nyanser. Det kommer fremhevede partier, nye dialekter, andre betoninger eller rekkefølger som vekker nysgjerrigheten. Kanskje gjøres endel av de kjente oppgavene på en så annerledes måte at man må tenke: ” Hm...var det det den setningen skulle bety?”, eller: ”så det ordet skal lede oppmerksomheten til den følelsen”, eller kanskje : ”hvorfor sies akkurat det så hardt og ufølsomt der?”.

Slike ting oppstår når embedsverket fra tre ulike loger setter seg sammen og gjennomfører møtet i fellesskap. Besøkende fra de ulike logene sitter som tilhørere og opplever ”sine” kjente embedsmenn gjøre sine oppgaver slik de er vant med, men det er de nye elementene som setter refleksjonen i gang. En inspirasjon til ettertanke – en bevegelse- til enten å ville rettlede andre, eller korrigere seg selv.

I julemøtet 2. desember i Haakon tdg Hjelm vart brødrene si merksemd retta mot br Trygve Nagel Dahl, då han mottok logen sitt Honnørteikn av OM Karl Sandvik. Det var stort oppmøte i salen og blant anna fleire brødre frå Bergen og Haugesund hadde teke turen denne kvelden. Det vart ei høgtidsam oppleving når ein tydeleg glad broder Trygve fekk fortent honnør, tildelingsbrevet innramma og nål på brystet.

I grunngjevinga frå Provincialmeisteren står mellom anna dette: