Kronikker

Her finner du tanker og artikler som dreier seg om frimureriet.

Jula gir også tid for gode tanker og noen drømmer - romjulsdrømer. Jeg kommer stadig tilbake til Alf Prøysens herlige sang ”En skulle vøri fire år i romjul’n..”

Ja, vi skulle vært fire år i romjul’n og, kjent ei jente som var nesten fem. Kjent oss trygge, gode og glade, og stolt på at alle bikkjer var inne, når vi skulle gå julebukk. Og om vi ikke kjente oss trygge hele tida, var det alltid et bessmorfang å krype opp i. Der var saligheta. Og der var vi venta.

Det er nok mange av oss som kjenner oss igjen i Prøysens fargerike beskrivelse. Vi søker trygghet, varme, et fang å krype opp i, nærhet. Vi vil det skal være noen der bak døra når vi banker på. Vi vil være venta. Vi vil være ønsket selskap. Det blir så tydelig for oss nå i denne juletida.

Disse dagene som står litt stille. Gir rom for noe. Kanskje vet vi ikke helt hva. Noe annerledes? Det vi kan kjenne vi savner, som vi ikke har plass til ellers i året. Nå skal det bli virkelighet. Derfor pynter vi husene og rommene våre. Henger opp lys og engler og hjerter og alt som er vakkert. Men vi gjør det ikke bare for oss sjøl, vi vil dele den med andre, romjulsdrømmen. Den er stor og bærer med seg mye håp og tro. Kjærlighet også.

God jul – kjære brødre

Den siste dagen i året er snart her. Det hviler et merkelig lys over den. Vi snur ikke bare et alminnelig kalenderblad, vi skal skifte kalender.

Og vi tenker både bakover og framover på én gang. Reflekterer over det som har vært, kjenner på det som ikke ble noe av – og våger å tenke noen tanker om det vi håper ligger foran.

Kanskje bør vi sette ord på noe av dette i nå , i form av gode ønsker for hverandre! Ønsker som kommer fra hjertet, som ønsker om glede eller beskyttelse, men også utfordringer, noe å strekke seg etter - utvikling.

Kjære brødre, la oss møte det nye året med å gjøre hverandre gode – så vi kan være til glede for andre…

Godt nytt år – kjære brødre

Desember 2016

Tore Evensen

Stormester

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Vi bygger på kristne verdier. Det er en viktig erkjennelse – for det gir oss et ansvar overfor vårt eget liv. Vi skal ikke sjuske med livet, vi skal gjøre oss umake – for livet er en gave som er oss betrodd.

Frimureriet er trening i å leve opp til de menneskelige verdier som vi tror på. Selve det frimureriske arbeid skal skje utenfor logens murer.

Så er den her igjen da – den stille uke. Enda er det hverdag, men om en par dager er det Skjærtorsdag – og så er vi midt inne i historien om de dramatiske påskedagene for noe over 2000 år siden.

Det er en hellig uke vi er inne i, men vi opplever den på forskjellig vis. Selv sitter jeg på hytta ved sjøen, mange andre drar til fjells, noen til sydligere strøk, mens de aller fleste tilbringer påsken i sine hjem. Felles for de fleste av oss er vel at vi nyter noen etterlengtede fridager ved å slappe av, søke hvile, og nyte annerledesheten – enten det er stillheten eller fart og fest.

”Ja, takk begge deler”, Sa Ole Brum. For meg går det greit å både nyte påsken som ferie og samtidig kunne reflektere over det påskehistorien forteller meg. Påsken er tid for både alvor og skjemt, både stille tanker og løssluppen livsglede. Godt er det med noen vanlige fridager, og godt er det med noen helligdager med en meningsfylt himmel som ramme for tankene.

Takk

Først og fremst ønsker jeg å takke alle de som har bidratt med så mye innsats og skapt så mye interesse for frimureri, broderskap og medmenneskelighet. Jeg er både stolt og ydmyk når jeg ser resultatene av hva våre embedsmenn og frivillige dugnadspersoner legger ned av arbeid over hele landet. Godt er det å se at det nytter! Vi har nådd tusenvis av brødre som har deltatt på møter i sine moderloger og loger i høyere grader, brødre som er ivrige lesere av våre publikasjoner i de mange frimurerblader, brødre som stadig er på nett og på vår hjemmesider - brødre som er både takknemlige og glade for å være en del av vår Orden.

Jeg gleder meg over høsten – enda en gang.

Våre årstider gjør det lettere å se at livet er i forandring, at noe nytt er på gang. Forventingene står i kø - jeg gleder meg, selv om det også er litt vemodig.

Det å være frimurer er å være underveis. I våre læremåter blir det å søke Sannhet og Lys ofte sammenlignet med å være på en reise. En reise i glede og forventing.

På denne ”høstturen” reiser vi gjennom mange forskjellige landskap, og blir fort fristet til å velge de stier og veier som ser ut til å være lette å gå. Veier med herlige høstfarger, uten bitende motvind og snublesteiner. Men livets mange tilfeldigheter tvinger oss ofte inn på andre veier enn vi hadde planlagt. Det kan være krevende, men også spennende. Det gir oss mulighet til å oppdage sider ved oss selv som vi ellers ikke ville visst om.

I sommer skal jeg praktisere noe av det jeg har fått ut av vinteren og vårens møter i logene rundt om i landet – og i min egen loge, mitt ”indre rom” , eller ”min indre hage” som jeg ofte betegner det jeg har bygget opp rundt min egen tro, håp og kjærlighet.

I enkelte situasjoner har jeg tenkt på at vi mennesker er heldige som har valgmuligheter. Vi kan gjøre det gode eller det onde, eller noe midt imellom. Frimureriet har også minnet meg på at det er mye lettere å tenke på seg selv, leve middelmådig, utøve latskapen og være nytelsessyk, enn omsorgsfull, innsatsfull, modig og rettferdig.

I sommer skal jeg gjøre noe med det…

Alle frimurerbrødre er med og setter sitt preg på vårt miljø og trivsel. Hver og én har et ansvar for å yte sin skjerv til at Ordenen når sitt mål som beskrevet i våre lover, som ideelt sett også er den enkelte broders mål. Det er imidlertid ikke til å komme fra, at våre ledere har et særskilt ansvar i så måte.

I en Orden slik som vår har våre ledere en ekstra utfordring. I og med at den rituelle rollen er så tydelig definert og sterkt hierarkisk, kan det være krevende å tilpasse seg til den mer "sivile" rollen utenfor logemøtet.

Sommeren er her…

– og jeg gleder meg over lyset, varmen, late planløse feriedager, en kald øl, og samvær med gode menneske, - som jeg takker for.

«Husk nå å takke!» Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt dette fra min kjære mor når jeg, i barndommen, skulle ut på et eller annet. Husk å takke for at du blei invitert, og for at du fikk komme, og takk så for deg når du går – og for hyggelig selskap. Takk når noen gir deg noe. Takk når noen gjør deg en tjeneste. Rekka er endeløs.

Nyttårsforsetter - er det så bra da? Som frimurer skulle jeg vel ha gode forsetter hele tiden. Vel, jeg tror vi misforstår frimureriet hvis vi ser på det som de gode forsetters og de gode gjerningers Orden. Vi strever og gjør så godt vi kan, og gjennom nyttårsforsettene bestemmer vi oss for å tro litt mer, be litt mer, bli snillere og gjøre flere gode gjerninger. Da må vel Den Trefold Store Mester bli fornøyd med oss. Akkurat som om vi kunne samle bonuspoeng hos Ham.

I våre liv i en mer og mer materialisert betinget verden blir menneskets beskjeftigelse med de åndelige spørsmål stadig skjøvet til side til fordel for de praktiske gjøremål - karrieren og økonomien.

Hvilke forandringer ønsker du i livet ditt?

Forandring er en del av livet enten man vil eller ikke, i perioder kan vi  leve i en konstant lykkerus  - andre ganger er livet fylt av  motgang, personlige kriser og dårlige tider.

Siden forandring er uunngåelig, så er det vel forandring til det bedre vi ønsker oss? Helt ærlig; enten vi ønsker at endringene i livet vårt skal være små eller store – er det vel slik med oss alle at vi ønsker forandring til det bedre.

Den Norske Frimurerordens formål er et godt utgangspunkt for oss frimurere som ønsker forandringer i våre liv. 

Side 1 av 2