Foredling, barmhjertighet og fellesskap i 275 år

Frimurerbrødre

Frimureriet handler om menneskets forbedring og foredling. I snart 275 år har frimureriet i Norge benyttet seremonier, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem.

Medlemskap i Den Norske Frimurerorden kan gi deg påfyll på mange områder i livet. For mange er frimurerlogen et fristed der de kan finne ro til ettertanke og fokus på de store spørsmål. Et pusterom i en ellers hektisk hverdag. I frimurerlogen finner vi et fellesskap med langvarige vennskap, lærer omsorg for våre medmennesker og får mulighet til å bidra til veldedige formål – lokalt og nasjonalt. I logene møtes menn fra ulike yrkesgrupper, landsdeler og i alle aldre. Felles for dem er et ønske om å utvikle seg som menneske, å knytte varige vennskapsbånd, og å bidra til et bedre samfunn.

Mer om frimureriet Slik blir du medlem

Foredling

innebærer daglig utvikling i retning av et ideal. Sammen og hver for oss forsøker vi å gjøre de visjonene og idealene som samler oss synlig i hverdagen – her og nå. Vi kan ikke bli perfekte, men vi kan bli stadig bedre. Foredling dreier seg om de små skrittene vi tar mot et mål.

Barmhjertighet

betyr omsorg og omtanke for de vi har rundt oss. Det kan innebære å bistå praktisk og økonomisk, men ikke minst å vise raushet overfor andre som sliter med hverdagen sin. Barmhjertighet handler ofte om å kunne sette egne ønsker til side for andres behov.

Fellesskap

er opplevelsen av å være knyttet sammen med andre over alders- og yrkesgrenser. Som frimurere kan vi dele verdier og visjoner. Vi går vår egen vei, men vi går i samme retning. Fellesskap betyr å være i en sammenheng preget av trygghet, samtidig som det gis utfordringer.

Mest for medlemmer

Er du medlem av Ordenen, har vi samlet oppdaterte nyheter, møteplaner og annen nyttig informasjon på en egen side. Klikk på knappen nedenfor:

For medlemmer Min Side

Kommende åpne arrangementer

|||

03.04.24: Informasjonsmøte om frimureriet i Moss

Loge Sirius holder åpent informasjonsmøte om frimureriet i Moss. Møtet finner sted onsdag 3. april kl. 18.30 i Logens lokaler i Byfogd Sandbergsgate 10 i Moss.
|||

08.04.24: Informasjonsmøte om frimureriet i Sarpsborg

Logen arrangerer åpent informasjonsmøte på i Sarpsborg mandag 8. april 2024 kl 18.30. Frimurerlogen i Sarpsborg, St. Johanneslogen St.Nikolas tdg Anker, inviterer til informasjonsmøte om frimureriet…
|||

11.04.24: Informasjonsmøte om frimureriet på Romerike

Logen arrangerer åpent informasjonsmøte på Strømmen torsdag 11. april 2024 kl 18.30. Formålet med møtet er å gi en presentasjon av hva vår virksomhet består i, hvorfor vi går i logen, og hvordan man…
|||

16.04.24: Informasjonsmøte om frimureriet i Kongsberg

Er du interessert i å vite mer om hva Frimureriet er, og hva det betyr å være en del av Den Norske Frimurerorden og St. Johanneslogen Christian til Det Edle Sølv i Kongsberg? Logen arrangerer åpent…

Ordenens Fellesgave for 2023 går til Norske Redningshunder

Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen overrekker gaven til Norske Redningshunders leder Mette Kiær Sørensen|||

Ordenens Fellesgave pålydende én million kroner ble ved en høytidelighet i Stamhuset overrakt Norske Redningshunder av Ordenens Stormester tirsdag 26. september.

Les mer

Visste du at...

det tar rundt 20 år å passere gjennom frimureriets grader fra 1. til 10. grad?
|||

Lukkede ordener: En kur mot ensomhet?

For den som ikke er med i en lukket orden, kan denne typen grupperinger kanskje virke som noe sært og underlig.

Det finnes mange lukkede ordener i Norge, for både kvinner og menn. Den Norske…

Les mer
|||

Hvorfor går vi i logen?

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Vi bygger på kristne verdier. Det er en viktig erkjennelse – for det gir…

Les mer
|

Frimureri som dannelsesprosjekt

Harald Eias tv-programmer «Hjernevask› utløste for en tid tilbake en bred debatt. Spørsmålene fylte metervis med spalteplass i avisene, de ble drøftet ved middagsbordet i de tusen hjem og på…

Les mer
|||

Støtte til Røde Kors' nødhjelpsarbeide i Ukraina

Den 1. mars ga Den Norske Frimurerorden kr. 500.000,- til Røde Kors' nødhjelpsarbeide i Ukraina. Da oppfordret Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen brødrene til å bidra så det monner til dette…

Les mer

Omsorg ved livets slutt

 

Vi kan si med Albert Schweitzer: «Ærefrykt for livet», og være oppmerksomme på at behandling, pleie og omsorg kan bygge bro fra:

  • uverdighet til verdighet
  • lidelse til lindring
  • håpløshet til håp

Når vi får være med et menneske som nærmer seg livets slutt, må vi våge å være tilstede i rommet og være klar over at stillhet er en forutsetning for oppmerksomhet.

Vi skal ikke være opptatt av hva vi skal si – men hva som blir sagt

Livets avslutningsfase

Når livet nærmer seg slutten, tvinges et menneske inn i et forandret liv. For de fleste betyr dette sterk avhengighet og tap av kontroll. Det verste med dødsprosessen og døden er ikke at livet har en ende, men lidelsen består i den truende hjelpeløsheten og aleneheten. Livets avslutningsfase er en situasjon der mennesker blir særlig utsatt for å bli krenket, sviktet eller utsatt for overgrep.

Eksistensielle spørsmål, som meningen med livet, forsterkes i denne fasen. Mange føler sorg over det de ikke vil få oppleve.

Aleneheten truer, meningsløsheten truer, friheten til fortsatt å gjøre egne valg forsvinner, døden truer.

Verdigheten for den enkelte avhenger i stor grad av mulighet for fellesskap og respekt. Er det noen som bryr seg om meg, er det noen som ser meg, er det noen som hører meg, prøver å forstå meg og vil ta på meg?

Dine ord understrekes av berøring og kroppsspråk

Dødsangst

Dødsangsten er den angst en kan ha i tiden før døden - dødsprosessen eller selve dødsøyeblikket.

Dødsangst kan gjerne knyttes til tre hovedområder:

  1. Angst for å utslettes, bli til intet, det å opphøre å være til
  2. Angst før dødsprosessen eller dødsøyeblikket - det som
    kommer før døden
  3. Angst for hva som eventuelt møter en etter døden

Døden er en naturlig del av alt liv, og det må være slik. Døden representerer fullbyrdelsen av livet og gir livet dets endelige bekreftelse. På samme måte som en ikke kan forestille seg en dag uten dens motsetning natt, kan en heller ikke forestille seg livet uten døden.

Liv etter døden

Gjennom beretninger fra personer som har vært nær døden, har noen i den senere tid fått forsterket sin tro på et liv etter døden. Beretningene har beskrevet opplevelser fra personer som har hatt hjertestans og er blitt gjenopplivet.

Det disse beretningene kan tyde på, er at opplevelsen av dødsøyeblikket, eller rettere sagt øyeblikkene før den absolutte død, ser ut til å være en berikende og positiv opplevelse.

Troen på et liv etter døden betyr at døden ikke er et punktum, langt mer en ny begynnelse. Dødens port kan forvandles til livets triumfbue.

Vi må våge å være tilstede i rommet

I den senere tid har legers adgang til å yte aktiv dødshjelp i stigende utstrekning vært diskutert.

Ønske om aktiv dødshjelp skal møtes med aktiv livshjelp
Forslag om aktiv dødshjelp skal møtes med aktive tiltak for livshjelp som kan gi grunnlag for en verdig død.

Rådet for legeetikk har definert og satt opp følgende etiske regler for leger når det gjelder eutanasi (aktiv dødshjelp). Der heter det:

  • Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.
  • Aktiv dødshjelp må dermed ikke forveksles med å stoppe eller ikke å begynne en behandling etter anmodning fra pasienten.
  • Det er ikke aktiv dødshjelp dersom legen unnlater å gi en behandling som han/hun ikke finner mening i å iverksette.
  • Det er heller ikke aktiv dødshjelp å gi smertebehandling eller annen symptomlindring som kunne innebære at livet forkortes.

    Et av de største medisinske fremskritt i de senere år er god smertebehandling.

    Ved riktig valg og dosering av smertestillende midler vil den syke ofte kunne oppholde seg hjemme selv om livet nærmer seg en avslutning.

    Å være hjemme i kjære omgivelser er for mange den største glede de kan få i en slik situasjon

Vi kan spørre oss selv:

  • Hvorledes skal vi forholde oss til et menneske som nærmer seg livets slutt?
  • Hva skal vi ta hensyn til under samtalen?
  • Hvorledes kan vi tenke oss selv å møte døden?
  • Hva er «aktiv dødshjelp»?
  • Hvorledes forholder vi oss til aktiv dødshjelp?
  • Hva kan være med å gi oss mulighet for en verdig død?
Sist redigert fredag, 30 november 2018 07:38
Mer i denne kategorien Sorg »

Ordensbiblioteket i Stamhuset

Tlf. 94006741

Åpningstider
Man-tor 10-14. Man-ons-tor-fre 17-18.30. Tir 13–18.30.
Lunch 12–12.30

Ordenens museum i Stamhuset

Utstillingen i Stamhuset er åpent i logeåret, mandag – torsdag, kl. 17:00–18:15.

Åpent ellers på forespørsel. Ta kontakt.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2022 Den Norske Frimurerorden