Foredling, barmhjertighet og fellesskap i 275 år

Frimurerbrødre

Frimureriet handler om menneskets forbedring og foredling. I snart 275 år har frimureriet i Norge benyttet seremonier, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem.

Medlemskap i Den Norske Frimurerorden kan gi deg påfyll på mange områder i livet. For mange er frimurerlogen et fristed der de kan finne ro til ettertanke og fokus på de store spørsmål. Et pusterom i en ellers hektisk hverdag. I frimurerlogen finner vi et fellesskap med langvarige vennskap, lærer omsorg for våre medmennesker og får mulighet til å bidra til veldedige formål – lokalt og nasjonalt. I logene møtes menn fra ulike yrkesgrupper, landsdeler og i alle aldre. Felles for dem er et ønske om å utvikle seg som menneske, å knytte varige vennskapsbånd, og å bidra til et bedre samfunn.

Mer om frimureriet Slik blir du medlem

Foredling

innebærer daglig utvikling i retning av et ideal. Sammen og hver for oss forsøker vi å gjøre de visjonene og idealene som samler oss synlig i hverdagen – her og nå. Vi kan ikke bli perfekte, men vi kan bli stadig bedre. Foredling dreier seg om de små skrittene vi tar mot et mål.

Barmhjertighet

betyr omsorg og omtanke for de vi har rundt oss. Det kan innebære å bistå praktisk og økonomisk, men ikke minst å vise raushet overfor andre som sliter med hverdagen sin. Barmhjertighet handler ofte om å kunne sette egne ønsker til side for andres behov.

Fellesskap

er opplevelsen av å være knyttet sammen med andre over alders- og yrkesgrenser. Som frimurere kan vi dele verdier og visjoner. Vi går vår egen vei, men vi går i samme retning. Fellesskap betyr å være i en sammenheng preget av trygghet, samtidig som det gis utfordringer.

Mest for medlemmer

Er du medlem av Ordenen, har vi samlet oppdaterte nyheter, møteplaner og annen nyttig informasjon på en egen side. Klikk på knappen nedenfor:

For medlemmer Min Side

Ordenens Fellesgave for 2023 går til Norske Redningshunder

Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen overrekker gaven til Norske Redningshunders leder Mette Kiær Sørensen|||

Ordenens Fellesgave pålydende én million kroner ble ved en høytidelighet i Stamhuset overrakt Norske Redningshunder av Ordenens Stormester tirsdag 26. september.

Les mer

Visste du at...

Den Norske Frimurerorden er en uavhengig organisasjon, uten noen form for innen- eller utenlandsk høyere myndighet?
Fra en norsk logesal.|||

Frimureriet i Norge

Den Norske Frimurerorden arbeider i tre skifter eller avdelinger. I det første skiftet (1., 2. og 3. grad.) arbeides det etter to ritualsystemer: Det svenske system, og Polarstjerneritualet…

Les mer
|||

Støtte til Røde Kors' nødhjelpsarbeide i Ukraina

Den 1. mars ga Den Norske Frimurerorden kr. 500.000,- til Røde Kors' nødhjelpsarbeide i Ukraina. Da oppfordret Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen brødrene til å bidra så det monner til dette…

Les mer
|||

Størst av alt ...

Her følger en tekst forfattet av Svein Magne Moe som tidligere er publisert i Logekjeden.

Les mer
|

Frimureri som dannelsesprosjekt

Harald Eias tv-programmer «Hjernevask› utløste for en tid tilbake en bred debatt. Spørsmålene fylte metervis med spalteplass i avisene, de ble drøftet ved middagsbordet i de tusen hjem og på…

Les mer

Sorglindring

Hvordan kan vi hjelpe et menneske i sorg? 
Det er mange som kan bidra til å hjelpe et menneske i sorg. Dette gjelder først og fremst de nærmeste. Alle som har et forhold til avdøde, kan være til hjelp ved å trøste og støtte, og ved at de som har en mer robust personlighet hjelper dem som lettere faller sammen.

Hvordan kan vi hjelpe et menneske i sorg?
Det er mange som kan bidra til å hjelpe et menneske i sorg. Dette gjelder først og fremst de nærmeste. Alle som har et forhold til avdøde, kan være til hjelp ved å trøste og støtte, og ved at de som har en mer robust personlighet hjelper dem som lettere faller sammen.

I sorgen ser man hvor viktig det er at mennesker viser hverandre følelser. For de fleste sørgende gjør det godt å snakke om avdøde, være med å ta frem minner. Familie, venner og naboer kan yte mye hjelp. Man kan bistå med praktiske spørsmål, og bare det å merke omtanke og vennlighet gjør godt i en sorgsituasjon.

Den sørgende trenger også noen å drøfte fremtiden med, og kanskje få et puff i en periode hvor man lett kan gi seg over. Legen og presten kan ofte være de nærmeste yrkespersoner til å hjelpe et menneske i sorg.

Ved å virkelig lytte og ved å vise at man både forstår og
aksepterer de tunge følelsene, kan man dele noe av sorgen,
og på den måten gjøre den lettere å bære

Vi må vite for å være til hjelp

For å være til hjelp er det viktig å ha satt seg inn i læren om sorg og sorgbearbeidelse. Det er en fordel om også den sørgende har kjennskap til sorgprosessens forløp.

I en akutt sorgreaksjon kan lette angstdempende eller søvngivende midler over kort tid være på sin plass. Men vi skal ikke glemme at sorgreaksjonen bør vi helst arbeide oss igjennom. Vi bør ikke drukne den i bedøvende midler.

Det er viktig at den enkelte kan hjelpe seg selv. Man bør forsøke å gå på arbeid som vanlig, la de daglige gjøremål gå sin gang, ikke isolere seg. Den sørgende bør holde ved like kontakten med venner, naboer, menigheter, klubber etc.

Den sørgende må forstå at det ikke er noe unormalt eller avvikende i at sorgen er der. Det er nettopp et gode og et privilegium å gjennomleve sorg, og det er en forutsetning for at livet igjen skal gå videre på en god måte, også med den avdøde i erindringen.

Tapet av et nærtstående medmenneske hører til de største kriser vi kommer ut for i livet. La oss huske at kriser ikke bare er negative for dem av oss som rammes. Uten kriser ingen modning. Kriser danner forutsetning for vekst.

Den sørgendes situasjon

For å være til hjelp må vi forsøke å sette oss inn i den sørgendes situasjon. Vi lar her de sørgende snakke:

Hva kan vi gjøre? spør folk. Jeg vet at de som har gitt meg mest, kanskje har gitt hjelp bare med taushet, tårer og håndtrykk. "Venner forstår uten ord".

Vi er ofte så redde for å tråkke for nær hverandre. Kanskje vi ikke alltid mestrer situasjonen. Jeg føler selv at jeg går blant en masse folk, og ingen spør hvordan jeg har det i virkeligheten.

Men tenk om vi våger å være praktiske i omsorgen vår! Noen inviterer på weekendtur, middag, aftens eller en spasertur.

Hva skal vi si? spør folk. Det viktigste er å bry seg om, ikke bry seg med. Det første innebærer omsorg, det siste innebærer sladder.
Det betyr så mye med en håndsrekning, et brev, en telefon, en kort visitt. Jeg oppfatter et medmenneske som en som har åpne ører, som ikke nødvendigvis bruker så mange ord, som har evnen til å lytte. Det er en god hjelp om han bare sitter der og er tilstede. Hjelp meg ved å gå et lite veistykke sammen med meg!

Når du har sorg, må du jobbe hardt med den både titt og ofte. Du kommer lett inn i tunneler, og da kan det være slitsomt å komme seg ut igjen. Det er mye lettere å komme inn enn ut, fordi sorgen er så sterk og har slik makt.

Sorgen må du bearbeide - men savnet må du lære å leve med.

Sorgen må ha sin tid. Vi må ha lov til å ha det vondt. Ingen kan diktere meg hvordan jeg skal føle. Sorg kan ikke måles, forties eller sammenlignes. Sorg har ingen bestemt tid, enkelte kan sørge i flere tiår.

Sorgen har mange farger, den kommer i et stort spekter,
den har ingen bestemt alder.

Når noen spør hvordan en har det, bør de tenke over at det kan ta minst en time å svare på det spørsmålet. Derfor er det entlig dumt å spørre uten å være forberedt på at et ærlig svar kan ta mye av din tid.

Vi kan spørre oss selv

  • Hva er viktigst når vi skal hjelpe et menneske i sorg?
  • Hva gjør vi når vi vil praktisere sorglindring?
Sist redigert tirsdag, 26 juli 2011 20:34

Ordensbiblioteket i Stamhuset

Tlf. 94006741

Åpningstider
Man-tor 10-14. Man-ons-tor-fre 17-18.30. Tir 13–18.30.
Lunch 12–12.30

Ordenens museum i Stamhuset

Utstillingen i Stamhuset er åpent i logeåret, mandag – torsdag, kl. 17:00–18:15.

Åpent ellers på forespørsel. Ta kontakt.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2022 Den Norske Frimurerorden