Månedens loge

St. Johanneslogen Regulus i Ålesund, som ble grunnlagt 30. januar 1924 med 68 medlemmer, feiret sitt 90 årsjubileum 27. januar i år. Antallet aktive betalende brødre er nå 288 og Regulus er således den største logen i Møre og Romsdal.

Frimureriet kommer til Ålesund

I matrikkelen for 1851 står det oppført at tre firmurerbrødre var bosatt i Ålesund, alle ansatt ved Ålesund Tollsted. I 1874 var det fire frimurerbrødre i Ålesund som meldte seg inn i Bergen Broderforening, og da denne gikk over til en selvstendig Loge i 1875, meldte ytterligere tre personer, denne gang kjøpmenn fra byen, seg inn i Ordenen.
I 1880 årene begynte disse brødrene å samles til frimureriske samtaler, hvilket etter hvert førte til at det ble tatt opp flere brødre fra Ålesund i Ordenen. I 1890 bosatte broder Fredrik Theodor Lorentzen fra St. Johanneslogen Leoparden seg i Ålesund som distriktslege, noe som fikk stor betydning for den videre utvikling. Han tok umiddelbart del i det frimureriske arbeidet som fantes i byen.

I 1899 sendte br. Lorentzen, på vegne av 17 brødre, brev til St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim med ønske om å få etablere en broderforening i Ålesund. Logedirektoriet fant for tiden ikke å kunne anbefale søknaden. Ny søknad ble sendt i 1906, en søknad som Ordenens Stormester da anbefalte.

Ja, slik er det mange historier som begynner, så også denne...

Det var i årene omkring 1875 at noen menn satte seg ned, i den hensikt å stifte en frimurerloge. På denne tid var landet preget av sterke nasjonalistiske følelser, og på den politiske arena var man sterkt splittet i synet på hvilken tilknytning Norge skulle ha til Sverige i tiden fremover. Disse strømningene kom også til uttrykk når arbeidet med å stifte den fremtidige logen skulle gjøres. Mennene som satt samlet hadde hørt at enhver frimurerbroder måtte avlegge troskapsløfte til den svenske kongen, og da man ikke ønsket å gjøre dette ville man stifte en frimurerlosje utenfor det svenske systemet. Blant de menn som ønsket å stifte en frimurerlosje sto bokhandler Albert J. Lange sentralt. Hans virke ga tilgang til mye frimurerisk litteratur, og med bakgrunn i dette ble det utarbeidet lover og ritualer.

Logens valgspråk er Ad Lucem Aeternam (Mot det evige lys).

Logesalen liten

Helt på slutten av 1800 tallet startet den store utbyggingen av cellulose- og papirfabrikkene ved Sarpsfossen. Blant alle de som slo seg ned i byen på den tiden var også en del frimurere, og tanken om å danne en broderforening ble født. Frimurere i Sarpsborg følte øyensynlig savnet av ikke å kunne delta i mer aktivt frimurerisk arbeide. Det var ikke så enkelt å komme på logemøter i Christiania på den tiden.