Intervju med Syver Hagen: 250 års taushet om læremåten

- Hva går frimureriet ut på, Stormester Syver Hagen?
- Følgende tre elementer er viktigst: Personlighetsutvikling på kristent grunnlag. Broderskapet. Menneskekjærlighet; det å bry seg om.


Klipp fra Aftenposten 29. august 1999


Syver HagenI 250 år har etiske og moralske verdier vært en hovedsak for Frimureriet, sier Stormester Syver Hagen.

Syver Hagen (73) har gått gradene som frimurer siden 1952. 2. juni 1996 ble han innsatt som den 11. Stormester og Øverste Styrer i Den Norske Frimurerordens historie. I forbindelse med Den Norske Frimurerordens 250-års jubileum besøkte Aftenposten Ordenens stamhus i Nedre Vollgate i Oslo

Bak den tungt mytebelagte hoveddøren i eik, var tonen overraskende åpen. Hemmelighetene få. Men sine ritualer og seremonier i forbindelse med gradssystemet - Frimurerordenens pedagogiske prinsipp - har Ordenen holdt tett til brystet gjennom 250 år.

- Hvorfor?

- Frimureriets læremåte forutsetter at når en mann opptas i logen eller forfremmes til en ny grad, skal han ikke vite noe om den nye grads innhold. Derfor er det nødvendig at det utvises taushet om logens ritualer og seremonier. På denne måten sikres at den som senere skal opptas i logen eller forfremmes til en ny grad, ikke har kunnskaper som medfører at han ikke får den rette opplevelse av det han går til. Dette er den eneste grunn til at frimurere pålegges taushet om logens læremåte, sier Syver Hagen.

Etikk og moral

- Er Frimureriet kort og godt en livslang skole i personlighetsutvikling hvor man må opp til eksaminering i fagene moral og etikk?

- Det kan du si. Vi tror ikke at vi er bedre enn andre. Men vi har den fordel at vi har tilgang på en skole som viser dem klart hva medmenneskelighet er. Vi har ti arbeidsgrader som trinn i skolen. Etikk og moral er hovedfag i flere av dem, bekrefter Stormesteren.

Bortsett fra hva de forskjellige gradene konkret går ut på, kan man gjennom åpen informasjon lese seg til det meste om Frimurerordenens gjøren og laden. Ordenens lover inneholder bl.a. det aller meste om virksomheten og er tilgjengelig for alle.

Lysets Orden

I jubileumsboken "En Lysets Orden" står det at det norske frimurersystem innebærer en livslang personlighetsutvikling hvor personlighetens vekst fremmes gjennom prøvelse. Det henvises til at Per Sivle, som selv ikke var frimurer, med få ord har skissert hele det frimurerske arbeidsprogram og dets mål i følgende enkle vers:

"Personlighetens Vekst gjennom
Prøvelse
ved Hjertets Lutring og ved Viljens
Øvelse
Så felles Lykke blir Pligt til
Trang
der en fra Trin til Trin den Skolegang
der løfter dem, der af Åndeætt
til Himmelsk Myndighet og Borgerrett."

Mange rom

Syver Hagen viser oss rundt i en av landets vakreste bygninger. 861000 kroner kostet det å bygge Logen i 1891-94. Det samme som det den gang kostet å bygge 130 eneboliger.

- Dette svekker ikke nettopp inntrykket av at Frimureriet er en riksmannsklubb for de utvalgte vellykkede, Hagen?

- Det er galt. Her har vi medlemmer fra praktisk talt alle yrker og fra alle kanter av landet. I Nedre Vollgate 19. er det mange rom. De fleste for fellesskap. Noen lønnkamre. Her er rom i strålende lys. Rom i dunkelt mørke. Rom for tvil og rom for tro. Rom til å vandre og være underveis i. Rom å komme frem til.

Symbolikk

For innvidde gir det en dypere mening å vandre i bygningen. Selv nyter vi for vår del arkitekturen under omvisningen: Den store festsalen i praktfull barokk arkitektur. Så Armigerialsalen som minner om en middelaldersk riddersal. Videre til Den gamle Johannessal, Logesalen, preget med egyptiske palmesøyler. I den stilrene salen er det bare én inngang som gir rommet én retning mot en slags trone eller alter ved rommets ende. Også dette rom har symbolverdi. For frimurere representerer det også deres eget indre rom, preget av hva de har sett og opplevd om seg selv i Logesalen.

Overraskende for oss er det at frimurere på blanke formiddagen er i fullt ulønnet arbeide på kontorene i bygningens 4. etasje.

- Ja, her er det full aktivitet. Vi legger vekt på å være et godt koordinerende serviceorgan for landets 70 autonome logeenheter. Det synes jeg vi har fått til.

- Hva har frimureriet gitt deg, Syver Hagen?

- Gjennom disse 48 årene har det for meg vært viktig å få hjelp til skrittvis å skille mellom det som er rett og galt, ondt eller god, mellom medmenneskelighet og likegyldighet.

- Ellers vil jeg fremheve et fantastisk broderskap. Jeg opplever en nærhet til andre frimurere som jeg ikke hadde trodd var mulig. Jeg ble opptatt i Drammen i 1952. Min far var død. Og jeg hadde ingen eldre venner. I losjen møtte jeg menn på fars alder som jeg fikk nærhet til. De følte ansvar for meg. Det gjorde stort inntrykk på hvor nært vi kommer hverandre som mennesker i frimureriet. Det oppstår nærhet på tvers av generasjonsskiller og politiske skillelinjer, sier lederen for landets 17000 frimurere.

Ikke politikk

- Hva er limet mellom dere?

- Å være frimurerbroder er å være medmenneske. Det er brodertanken og broderkjærligheten som binder oss sammen, til tross for forskjellige oppfatninger på mange områder. Broderkjærligheten er empati som står for innlevelse, samfølelse og medlevelse. Politikk, religiøse og sosiale stridsspørsmål er ikke tillatt å diskutere i logene. Uenighet i slike spørsmål og antipatier kommer derved i bakgrunnen.

Kristne verdier

Ordenen hviler på syv hjørnestener. Den første er religionen. Deretter følger dyden, nestekjærligheten, enigheten, tausheten, arbeidssomheten og standhaftigheten.

- Men hva er de frimurerske dyder verdt om de ikke brukes ute i hverdagen, Hagen?

- Intet. Broderfellesskapet fremelsker kristne verdier som ærlighet, omtanke og nestekjærlighet i en tid da slike dyder stadig oftere har måttet vike til fordel for materielle hensyn.

Det sentrale punkt i losjearbeidet er å kunne føre det man har lært innenfor ordenen over i hverdagslivet - som en bedre familiefar, en bedre ektemann, en bedre nabo og kollega. Dersom erfaringene og kunnskapene fra logesammenheng ikke kan settes ut
i livet, vil jeg vurdere logearbeidet som feilslått. Hver av oss er midtpunktet i hver vår lille verden. Det er her kampen for fred, enighet og glede begynner.

Ikke kvinner

- Har dere planer om å oppta kvinner i Ordenen i det nye århundret?

- Nei, vår erfaring med dette mannssamfunn i 250 år har vært vellykket. Dét syn har forståelse hos myndighetene. Likestillingsrådet har gitt oss dispensasjon. Som det har gitt dispensasjon for at Mariaordenen skal være for kvinner. Stormesteren legger smilende til at mange frimurerhustruer nok ville oppleve det som vanskelig dersom ektefellen skulle arbeide med personlighetsutvikling sammen med andre kvinner gjennom ritualer og seremonier som var ukjent for henne.

"Rotter seg sammen"

- Mytene florerer om Frimureriet. Én av de mest standhaftige påstander er at frimurere "rotter seg sammen" og ivaretar hverandres personlige interesser i samfunns- og forretningsliv.

- I våre lover blir det i fastslått at ingen frimurer må benytte seg av sin stilling i Ordenen til å skaffe seg personlig fordel eller ved å henvise til broderskapet å oppnå en begunstigelse, liksom ingen frimurer urettmessig må begunstige en annen frimurer.

Pompøst

- Utenfra virker frimureriet gammelmodig med et pompøst sprog. Frykter du at Ordenen har overlevd seg selv inn i år 2000?

- Nei, tvert imot. Årlig kommer 700 nye menn til logen. Jeg tror de søker et varmere fellesskap i et kaldere samfunn. I løpet av 1990-årene er det etablert 20 nye losjer. Vi er ekspansive fra Hammerfest til Kristiansand. Hagen tror fellesskap i vår tid vil etterspørres mer intenst enn før.

- I logen bistås den enkelte i arbeidet med å leve tilnærmet etter riktige moralske og etiske prinsipper. Da blir livet rikere og lettere. Vi må kunne gi våre medlemmer fast forankring i noe som er holdbart og som ikke endres med tiden. Et sted hvor man kan oppleve ro, stil, form og verdighet.

- Hvordan skal 250-årsjubileet feires?

- Fredag 3. september blir det møte med utenlandske gjester og alle Ordførende Mestere med ledsagere i Den gamle loge. Kl. 18. blir det festmøte i Oslo rådhus hvor Kongen er til stede. Om kvelden blir det bankett her i Stamhuset med 900 mennesker.

FAKTA

Frimurerloge

  • Den første frimurerloge i Norge ble stiftet 24. juni 1749 av kong Frederik V av Danmark under et besøk i Christiania.
  • Ordenen, som driver sitt arbeid på kristent grunnlag, har i dag 19000 medlemmer (2008), brødre, fordelt på landets 70 autonome logeenheter.
  • Årlig tas det opp 700 nye brødere. I 90-årene er det etablert 20 nye loger.
  • Aldersgrense 24 år. Det kreves anbefaling fra to faddere og god vandel.
  • Ordenen gir årlig betydelige pengebeløp til humanitære formål.
Sist redigert tirsdag, 23 oktober 2018 05:30