Omsorg

Omfanget av den frivillige innsatsen i Norge er stor, og det er til sammen en av bærebjelkene i det norske samfunn. Ikke bare på det økonomiske plan, men også på det sosiale. Den frivillige innsatsen er med på å gjøre livet levelig og rikere for så uendelig mange.

I artiklene nedenfor vil du kunne lese om «Omsorg - medmenneskelighet i praksis». Stoffet er hentet fra veiledningen «Broderkontakt», utarbeidet av en gruppe frimurere, med Bjarne H. Reenskaug som redaktør.

 

Vi kan si med Albert Schweitzer: «Ærefrykt for livet», og være oppmerksomme på at behandling, pleie og omsorg kan bygge bro fra:

  • uverdighet til verdighet
  • lidelse til lindring
  • håpløshet til håp

Når vi får være med et menneske som nærmer seg livets slutt, må vi våge å være tilstede i rommet og være klar over at stillhet er en forutsetning for oppmerksomhet.

Vi skal ikke være opptatt av hva vi skal si – men hva som blir sagt

Livets avslutningsfase

Når livet nærmer seg slutten, tvinges et menneske inn i et forandret liv. For de fleste betyr dette sterk avhengighet og tap av kontroll. Det verste med dødsprosessen og døden er ikke at livet har en ende, men lidelsen består i den truende hjelpeløsheten og aleneheten. Livets avslutningsfase er en situasjon der mennesker blir særlig utsatt for å bli krenket, sviktet eller utsatt for overgrep.

Eksistensielle spørsmål, som meningen med livet, forsterkes i denne fasen. Mange føler sorg over det de ikke vil få oppleve.

Aleneheten truer, meningsløsheten truer, friheten til fortsatt å gjøre egne valg forsvinner, døden truer.

Verdigheten for den enkelte avhenger i stor grad av mulighet for fellesskap og respekt. Er det noen som bryr seg om meg, er det noen som ser meg, er det noen som hører meg, prøver å forstå meg og vil ta på meg?

Dine ord understrekes av berøring og kroppsspråk

Dødsangst

Dødsangsten er den angst en kan ha i tiden før døden - dødsprosessen eller selve dødsøyeblikket.

Dødsangst kan gjerne knyttes til tre hovedområder:

  1. Angst for å utslettes, bli til intet, det å opphøre å være til
  2. Angst før dødsprosessen eller dødsøyeblikket - det som
    kommer før døden
  3. Angst for hva som eventuelt møter en etter døden

Døden er en naturlig del av alt liv, og det må være slik. Døden representerer fullbyrdelsen av livet og gir livet dets endelige bekreftelse. På samme måte som en ikke kan forestille seg en dag uten dens motsetning natt, kan en heller ikke forestille seg livet uten døden.

Liv etter døden

Gjennom beretninger fra personer som har vært nær døden, har noen i den senere tid fått forsterket sin tro på et liv etter døden. Beretningene har beskrevet opplevelser fra personer som har hatt hjertestans og er blitt gjenopplivet.

Det disse beretningene kan tyde på, er at opplevelsen av dødsøyeblikket, eller rettere sagt øyeblikkene før den absolutte død, ser ut til å være en berikende og positiv opplevelse.

Troen på et liv etter døden betyr at døden ikke er et punktum, langt mer en ny begynnelse. Dødens port kan forvandles til livets triumfbue.

Vi må våge å være tilstede i rommet

I den senere tid har legers adgang til å yte aktiv dødshjelp i stigende utstrekning vært diskutert.

Ønske om aktiv dødshjelp skal møtes med aktiv livshjelp
Forslag om aktiv dødshjelp skal møtes med aktive tiltak for livshjelp som kan gi grunnlag for en verdig død.

Rådet for legeetikk har definert og satt opp følgende etiske regler for leger når det gjelder eutanasi (aktiv dødshjelp). Der heter det:

  • Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.
  • Aktiv dødshjelp må dermed ikke forveksles med å stoppe eller ikke å begynne en behandling etter anmodning fra pasienten.
  • Det er ikke aktiv dødshjelp dersom legen unnlater å gi en behandling som han/hun ikke finner mening i å iverksette.
  • Det er heller ikke aktiv dødshjelp å gi smertebehandling eller annen symptomlindring som kunne innebære at livet forkortes.

    Et av de største medisinske fremskritt i de senere år er god smertebehandling.

    Ved riktig valg og dosering av smertestillende midler vil den syke ofte kunne oppholde seg hjemme selv om livet nærmer seg en avslutning.

    Å være hjemme i kjære omgivelser er for mange den største glede de kan få i en slik situasjon

Vi kan spørre oss selv:

  • Hvorledes skal vi forholde oss til et menneske som nærmer seg livets slutt?
  • Hva skal vi ta hensyn til under samtalen?
  • Hvorledes kan vi tenke oss selv å møte døden?
  • Hva er «aktiv dødshjelp»?
  • Hvorledes forholder vi oss til aktiv dødshjelp?
  • Hva kan være med å gi oss mulighet for en verdig død?

Å miste en av våre nærmeste hører til de største påkjenninger vi kan oppleve som menneske. Det er liten trøst for oss å vite at alle mennesker i løpet av livet utsettes for denne type påkjenning. Umiddelbart etter et slikt tap, er det naturlig at livet fortoner seg trist og trøstesløst, og at det tilsynelatende har mistet sin mening.

Hvordan kan vi hjelpe et menneske i sorg? 
Det er mange som kan bidra til å hjelpe et menneske i sorg. Dette gjelder først og fremst de nærmeste. Alle som har et forhold til avdøde, kan være til hjelp ved å trøste og støtte, og ved at de som har en mer robust personlighet hjelper dem som lettere faller sammen.

Eldre er ikke en ensartet gruppe. Gamle mennesker er like forskjellige som yngre og må behandles som den personlighet vedkommende er, alltid med respekt, vennlighet og ærbødighet.

Som regel er det greit og hyggelig å gå på sykebesøk, særlig om det er til en venn eller til en god bekjent. Det gjelder å formidle optimisme og håp. Vi vet at dette er gode hjelpemidler for helbredelsen. Men det er ikke alltid like lett.

Det beste klima for medmenneskelig kontakt får vi når forholdet er preget av gjensidig tillit, når vi stoler på hverandre og har respekt for hverandres private områder.

Her finner du kilder og områder for fordypning innen området omsorg.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2024 Den Norske Frimurerorden