Mandag 20. mars ble Olav Kvinge tildelt St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges honnørtegn.

På Oscar til de syv Bjerges Høytidsdag ble vår loges tidligere Ordførende Mester Kåre Offerdal tildelt Oscar til de syv Bjerges Honnørtegn av Ordførende Mester Øyvind Hauge.
Overrasket og rørt mottak han logens hedersbevisning med stor takk. 
Kåre har med sine 35 års virke i Logen, alltid vært og er en samlende faktor. Med sitt lune humør og stillfarende fremtreden, eksemplifiserer han hvordan en sann og god broder utøver «Den kongelige Kunst". Alltid med lun humor, latteren på lur  og med  glimt i øyet.
Broder Kåre har i alle år hatt og har en spesiell plass hver gang Oscar til de syv Bjerge feirer og inviterer til sosialt samvær.
Som konferansier og tilrettelegger har han  vært mye benyttet utenfor logesammenheng.
Vi gratulerer!

Dagen i dag - 21. januar er det Oscar IIs fødselsdag og førstkommende mandag feirerr vi i St. Johanneslogen Oscar t.d. syv Bjerge vår høytidsdag. Etter tradisjon på den mandagen som faller nærest denne dag. På mandag skal broder Taler på sedvanlig vis gå gjennom vår kjære Oscars lange historie. Her er noen anekdoter om Oscar den II og den svenske Carl XIIIs orden.

Om vi søker på Oscar den II på Google sitt bildesøk kommer en mengde fotografier og malerier av ham opp. På nær samtlige av disse kan vi som frimurere legge merke til to detaljer. Rundt halser bærer han, enten alene eller sammen med de respektive storkors for den norske St Olavs orden og den svenske Serafimeordenen, et for oss kjent symbol. 
Et rødt kors med likesidede smalnete armer. Tilsynelatende likt det korset våre brødre i XI grad har, med et par små forskjeller. På fremsiden ser vi en trekant med bokstaven B i - på baksiden initialene CXIII. Videre ser vi på hans bryst, under hans krasjaner, nok et rødt kors med en forgyllet kant. Disse to prydelser, som han tydeligvis bærer stolt, er de synlige tegn på at han innehar Carl den XIIIs orden. En kongelig svensk ridderorden, som kun tildeles frimurere av XI grad. I Sverige regnes den i dag som en "12. frimurergrad". Flere nordmenn har innehatt ordenen, også etter unionsoppløsningen, men eneste nålevende innehaver er vår tidligere stormester Magne Frode Nygaard. 
Selv om ordenen etter 1970 ikke er en del av de offentlige svenske «Hans Majestets Ordener», er fremdeles den svenske regent Stormester av ordenen og alle svenske prinser blir automatisk riddere ved fødsel. De får dog ikke prydelser før de innehar frimurerordenens høyeste grad, og siden ingen i det svenske kongehuset er frimurere, bærer de heller ikke noe tegn på dette. 

På det første bildet bærer Oscar II sine prydelser til sin gallauniform. På det andre har han på full "stormesterdrakt". Det tredje bildet viser den danske kong Christian X i sine prydelser. 

Oscar II i gallauniform

Oscar II med Stormesterdrakt

Den danske kong Christian X i sine prydelser.

På bildet til høyre bærer kong Edward VII av England Ordenen sammen med sine prydelser som stormester av UGLE - den engelske storloge.

Han ble, som prins Albert Edward av Wales, den 20. desember 1868 tatt opp som frimurer i vårt svenske system av vår konge Carl XV. Samme dag mottok han like gjerne gradene II til VI før han dagen etter, 21. desember, raste gjennom kapittelet og attpåtil ble slått til ridder av Carl den XIIIs orden. At han lot seg portretterte med sine svenske prydelser sammen med sine stormesterregalier (som han fikk da han et halvt år etter ble utnevnt til stormester i UGLE) må tyde på at han holdt sitt medlemskap i det svenske frimurerordenen høyt.

På mandag kommer verken prinser eller konger, og kanskje det er helt greit. Det er tross alt vi som er de viktigste i byggingen av vårt tempel og indre loge.

Av Vegard Botnen, Taler i St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge

Gratulerer med dagen alle brødre i Oscar til de syv Bjerge!

Her følger en oversikt over Ordførende Mestere i Oscar til de syv Bjerge, Loge nummer 2 i Norge.

Øyvind Hauge ble på sedvanlig, høytidelig måte installert som Oscar til de syv Bjerges nye Ordførende Mester mandag 2. mai 2022. Det var tilreisende fra fjern og nær. Ordenens Stormester med følge var også til stede. Broder Øyvind avløser Hjalmar Olseth som blir ny Provincialmester i Bergens Provincialloge. Vi gratulerer!

Vennskapets håndtrykk er et velkjent sinnbilde og noe som godt kan assosieres med frimureriet.

Nylig kom det flotte bilder fra planeten Mars. Nok en ekspedisjon skal finne ut om det har vært liv på Mars, eller om det kan komme mennesker dit en gang i fremtiden. Mange av oss kan huske en enda større spenning. Det var fra månelandingen i 1969. Neil Armstrong sa følgende da han satte foten ned på månen «Et lite skritt for mennesket - et stort skritt for menneskeheten.» Bare 12 mennesker har vært der, og den siste var der i 1972. Tusener på tusener av brødre fra Oscar har imidlertid fra 1875 og helt frem til i dag opplevd den samme stjernehimmelen. Hvilke tanker den enkelte broder gjør seg, forbli den enkelte sin skatt, men for meg har spørsmålet om liv på Mars aldri vært et fremtredende spørsmål på våre møter. De som har vært på månen har lært noe fra sitt nye ståsted. De sier at et av de sterkeste inntrykkene med å være i rommet,- er å se jorden på avstand. Det er tross alt der livet skal leves, og det må vi gjøre i fred med hverandre. 

Gjør jeg denne lærdommen til min, så tar jeg følgende tanker med meg til vårt neste treff under stjernehimmelen. Mine skritt over gulvet i logen har ikke vært merkbare for menneskeheten, men det har vært et stort steg for meg. Jeg vil verken komme til månen eller til Mars, men den største reisen gjør jeg tross alt i meg selv. Målet med denne reisen er ikke å bli meg selv nok, men å lære at jeg er en del av noe større. Dette kan gi meg både fred, glede og en bit av evigheten.

Hjalmar Olseth, Ordførende Mester

Olav Kvinge

En filmregissør for langfilmer, arbeidet også som regissør for reklamefilmer. Han sa til meg at en trend var at publikum krevde kortere og kortere intervaller mellom bildene. Dette betydde at selv et stakket sekund kunne være for langt. Mer og mer innputt på kort tid, syntes å være tidens krav. Dette fikk meg til å tenke på hvor det har blitt av de lange tankene og de lange linjene i mitt liv. Jeg er gammel nok til å huske at brev kom som fysisk post, og i form av tykke konvolutter. Jeg åpnet posten og leste den. Deretter kunne man ta seg tid til å tenke litt gjennom innholdet, for man gikk videre med dagens arbeid. Dagens digitale verden gjør at vi mottar nye impulser hele tiden. Du har ikke før fått en e-post, eller en melding før noen ønsker å vite om du har lest den, og hva svaret blir. Jeg vil verken tilbake til semaforflagg eller telex, men jeg ønsker ikke kortere sekunder. Regissøren sa det slik at kravet om stadig hurtigere bildeskift var enten et krav om mer innputt eller at man ikke hadde evne til å fokusere mer enn ett sekund om gangen. Fravær av jevnlige møter i logen har gjort noe med min evne til å sitte i ro en hel aften. Sakte, men sikkert, så føles det som om tankene blir kortere og fokus skifter for ofte. Jeg gleder meg til nye møter i Oscar. Et møte i Oscar er ikke bare noen timer hver mandag. Det er forventning, det er fokus, det er treff med nye og eldre brødre. Det er gode taler og fortrolig prat i salongene. Det er også alle samtalene utenfor selve møtedagen. Et møte under stjernehimmelen telles ikke i timer. Det er en viktig del av et levd liv. Her møtes de lange linjer og det liv som ikke skal telles i sekunder.

Hjalmar Olseth, Ordførende Mester

Takk og snart nytt år 

Kjære brødre 

Idet 2020 renner ut, så vil jeg oppsummere dette året med ordet med takk. Takk til alle dere som har bidratt for å gjøre et tungt år lettere. Bidrag gjennom alt fra godt smittevern til omsorg for hverandre og de rundt oss. 

Når 2021 møter oss, så vil jeg ønske året velkommen med ordet håp. Tre bokstaver som skal stå i all evighet. Håp om å treffes, håp om nye arbeidsdager, og håp om en god seilas, også for de som ikke alltid får vind i sine seil. 

2021 blir nok et år der vår veier krysses igjen, Ikke bare i form av omtanker, men som gode treff under stjernehimmelen. Vi kjenner alle livets sårbarhet. Det veksler mellom lys og mørke, mellom glede og sorg, fortvilelse og håp. I denne helheten er det vi frimurere treffes og utfører vårt arbeide. 

Jeg gleder meg 

Med broderlig hilsen 

Hjalmar