Vennskapets håndtrykk er et velkjent sinnbilde og noe som godt kan assosieres med frimureriet.

Nylig kom det flotte bilder fra planeten Mars. Nok en ekspedisjon skal finne ut om det har vært liv på Mars, eller om det kan komme mennesker dit en gang i fremtiden. Mange av oss kan huske en enda større spenning. Det var fra månelandingen i 1969. Neil Armstrong sa følgende da han satte foten ned på månen «Et lite skritt for mennesket - et stort skritt for menneskeheten.» Bare 12 mennesker har vært der, og den siste var der i 1972. Tusener på tusener av brødre fra Oscar har imidlertid fra 1875 og helt frem til i dag opplevd den samme stjernehimmelen. Hvilke tanker den enkelte broder gjør seg, forbli den enkelte sin skatt, men for meg har spørsmålet om liv på Mars aldri vært et fremtredende spørsmål på våre møter. De som har vært på månen har lært noe fra sitt nye ståsted. De sier at et av de sterkeste inntrykkene med å være i rommet,- er å se jorden på avstand. Det er tross alt der livet skal leves, og det må vi gjøre i fred med hverandre. 

Gjør jeg denne lærdommen til min, så tar jeg følgende tanker med meg til vårt neste treff under stjernehimmelen. Mine skritt over gulvet i logen har ikke vært merkbare for menneskeheten, men det har vært et stort steg for meg. Jeg vil verken komme til månen eller til Mars, men den største reisen gjør jeg tross alt i meg selv. Målet med denne reisen er ikke å bli meg selv nok, men å lære at jeg er en del av noe større. Dette kan gi meg både fred, glede og en bit av evigheten.

Hjalmar Olseth, Ordførende Mester

Olav Kvinge

En filmregissør for langfilmer, arbeidet også som regissør for reklamefilmer. Han sa til meg at en trend var at publikum krevde kortere og kortere intervaller mellom bildene. Dette betydde at selv et stakket sekund kunne være for langt. Mer og mer innputt på kort tid, syntes å være tidens krav. Dette fikk meg til å tenke på hvor det har blitt av de lange tankene og de lange linjene i mitt liv. Jeg er gammel nok til å huske at brev kom som fysisk post, og i form av tykke konvolutter. Jeg åpnet posten og leste den. Deretter kunne man ta seg tid til å tenke litt gjennom innholdet, for man gikk videre med dagens arbeid. Dagens digitale verden gjør at vi mottar nye impulser hele tiden. Du har ikke før fått en e-post, eller en melding før noen ønsker å vite om du har lest den, og hva svaret blir. Jeg vil verken tilbake til semaforflagg eller telex, men jeg ønsker ikke kortere sekunder. Regissøren sa det slik at kravet om stadig hurtigere bildeskift var enten et krav om mer innputt eller at man ikke hadde evne til å fokusere mer enn ett sekund om gangen. Fravær av jevnlige møter i logen har gjort noe med min evne til å sitte i ro en hel aften. Sakte, men sikkert, så føles det som om tankene blir kortere og fokus skifter for ofte. Jeg gleder meg til nye møter i Oscar. Et møte i Oscar er ikke bare noen timer hver mandag. Det er forventning, det er fokus, det er treff med nye og eldre brødre. Det er gode taler og fortrolig prat i salongene. Det er også alle samtalene utenfor selve møtedagen. Et møte under stjernehimmelen telles ikke i timer. Det er en viktig del av et levd liv. Her møtes de lange linjer og det liv som ikke skal telles i sekunder.

Hjalmar Olseth, Ordførende Mester

Takk og snart nytt år 

Kjære brødre 

Idet 2020 renner ut, så vil jeg oppsummere dette året med ordet med takk. Takk til alle dere som har bidratt for å gjøre et tungt år lettere. Bidrag gjennom alt fra godt smittevern til omsorg for hverandre og de rundt oss. 

Når 2021 møter oss, så vil jeg ønske året velkommen med ordet håp. Tre bokstaver som skal stå i all evighet. Håp om å treffes, håp om nye arbeidsdager, og håp om en god seilas, også for de som ikke alltid får vind i sine seil. 

2021 blir nok et år der vår veier krysses igjen, Ikke bare i form av omtanker, men som gode treff under stjernehimmelen. Vi kjenner alle livets sårbarhet. Det veksler mellom lys og mørke, mellom glede og sorg, fortvilelse og håp. I denne helheten er det vi frimurere treffes og utfører vårt arbeide. 

Jeg gleder meg 

Med broderlig hilsen 

Hjalmar

Olav Kvinge

I forbindelse med oppstart av høstsemesteret i Oscar til de syv Bjerge i Bergen har Ordførende Mester sendt denne hilsenen:

«Et øyeblikk i tiden»

Da møteplanen for høsten 2020 ble laget i september 2019 visste ingen at vi skulle bli rammet av en pandemi. Det ble vi, og dette har resultert i at all logevirksomhet i hele landet har vært stengt. Dette har handlet om vår felles helse. Stengingen har ført til at vi, for en tid, ikke har kunnet rekke frem hånden for å ønske hverandre velkommen til et møte. Ei heller har vi, etter endt arbeid, kunne ønske hverandre vel hjem. Til tross for dette så har jeg opplevd en levende trang mellom brødrene til å holde kontakten. Dette er kontakt som går på alt fra spørsmål som «Hvordan går det med deg» til spørsmål om «tid og evighet».

Dette er for meg et bevis på at logearbeid ikke kun er noe som skjer på rituelle møter, men det er først og fremt noe som handler om selve livet.

Veien videre 

Det er nå åpnet for kurs, studiegrupper og frimureriske foredrag f.eks i spisesalen.  Oscar vil benytte denne muligheten. Vi vil finne en praktisk innretning på hvordan dette skal skje. Vi vil samarbeide med Provincialogen, og andre loger med tanke på selve gjennomføring. Informasjon vil vi sende ut i form av brev, e-post, oppslag på hjemmeside og på Facebook.

Kjære brødre

Verken tiden eller veien videre stopper opp. Mange av oss liker å ta bilder. Da har vi fanget et øyeblikk, men selve tiden kan ingen fange.  

Tiden flytter deg pent og forsiktig fra år til år

og gjør deg eldre for hver eneste dag.

men den gir deg også muligheten til å bli

litt klokere for hver dag – helt til du en dag når visdommen.

Mitt håp og ønske om et snarlig gjensyn er sterkt. Tiden bringer oss nærmere vårt neste møte.

Med broderlig hilsen

Hjalmar Olseth
Ordførende Mester
St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge

I anledning av at Oscar til de syv Bjerge i dag (29. Juli 2020) er 145 år, publiseres Per Hannevold sin artikkel på nytt:

St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge er Norges nest eldste Johannesloge og ble innviet som selvstendig Johannesloge 29. juli 1875.Logens navn henspiller på kong Oscar II (1829 - 1907) og på de syv fjell som omkranser Bergen.  Det ble bestemt at høytidsdagen skulle feires på den dato som er nærmest hans fødselsdag, 21. januar. Oscar har også en deputasjonsloge i Sunnfjord lokalisert på MO like utenfor Førde. Se egen side under Deputasjonsloger. Oscar i Bergen har sin møtedag mandag kl 18.30.  

Les den spennende beretningen om Oscar til de syv Bjerges historie:

Det nærmer seg Oscar til de syv Bjerges 145 års jubileum, 29. juli. Denne våren har vært et spesielt semester for frimureriet i Norge generelt og for Oscar spesielt. Under ledelse av OM, Hjalmar Olset og kompetanse fra Vegard Botnen, har Oscar gitt ut ni nummer av "Oscarnytt". I anledning jubiléet vil det komme et ekstranummer av "Oscarnytt".  

Her legges det nå ut samtlige ni utgaver av "Oscarnytt". (Bildet er tatt i Rennes le Château av Olav Kvinge )

God lesning og fortsatt god sommer.

En dag jeg satt ved skrivebordet kom min da 14 år gamle sønn inn til meg og spurte hva jeg holdt på med. Jeg måtte innrømme at jeg lette etter et tema å ta opp i logen. Hans umiddelbare respons var: Skriv om hemmeligheter!

Temaet var klart: Hemmeligheter!