Det hender fra tid til annen at vi frimurere kan bli spurt: "Er du frimurer?" - Da kan det hende at vi - i åpen og nesten naiv ærlighet - svarer som sant er: "Jo; jeg er i alle fall medlem av Den Norske Frimurerordenen ... men om jeg er frimurer i ordets egentlige og dypeste forstand .. tja ... jeg vet ikke helt hva jeg skal si.- Det får heller kanskje andre frimurere ta stilling til, tenker jeg."
Ja, slik er det mange historier som begynner, så også denne...
Det var i årene omkring 1875 at noen menn satte seg ned, i den hensikt å stifte en frimurerloge. På denne tid var landet preget av sterke nasjonalistiske følelser, og på den politiske arena var man sterkt splittet i synet på hvilken tilknytning Norge skulle ha til Sverige i tiden fremover. Disse strømningene kom også til uttrykk når arbeidet med å stifte den fremtidige logen skulle gjøres. Mennene som satt samlet hadde hørt at enhver frimurerbroder måtte avlegge troskapsløfte til den svenske kongen, og da man ikke ønsket å gjøre dette ville man stifte en frimurerlosje utenfor det svenske systemet. Blant de menn som ønsket å stifte en frimurerlosje sto bokhandler Albert J. Lange sentralt. Hans virke ga tilgang til mye frimurerisk litteratur, og med bakgrunn i dette ble det utarbeidet lover og ritualer.