Frimurer.no har gleden av å publisere denne artikkelen som tidligere er trykket i Støpeskjeen, medlemsbladet til St. Johanneslogen St. Olaus til den gyldne Murskje.

I løpet av de drøyt fire årene som har gått siden jeg ble tatt opp i Murskjeen har frimureriet gitt meg noen av de mest utfordrende og utviklende opplevelsene jeg noensinne har hatt. Jeg opplever at jeg har identifisert sider ved meg selv som jeg ønsker å forbedre, og at jeg har fått verktøy til å utføre dette forbedringsarbeidet. I tillegg har jeg fått dype og meningsfulle relasjoner til brødre som jeg antakeligvis aldri hadde møtt hvis det ikke hadde vært for Murskjeen. 

Jeg er rett og slett kjempetakknemlig for alt frimureriet har gitt meg, og angrer ikke et sekund på at jeg i sin tid banket på logens dør. 

Allikevel har jeg valgt å holde medlemskapet mitt i Frimurerordenen hemmelig for de jeg kjenner og omgås med i den alminnelige verdenen. Kun mine aller nærmeste kjenner til min «store hemmelighet». Når kollegaene mine rundt lunsjbordet på torsdager spør om jeg har noen planer for kvelden, så svarer jeg unnvikende at jeg skal møte noen venner. Og hvis jeg får et varsel om at en broder har skrevet noe på veggen min på Facebook så får jeg alltid litt høy puls, i frykt for at han skal ha skrevet noe som identifiserer meg som en broder.

Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Hvorfor er jeg så redd for at mine venner og kollegaer skal få vite at jeg går i logen? Jeg skammer meg jo ikke over at jeg er medlem. Og når jeg hører brødre som forteller at de alltid går i dress på jobb på torsdager og svarer dem som spør at det er fordi de skal i logen, så skulle jeg ønske at jeg hadde et like avslappet forhold til hva folk tenker om mitt medlemskap. 

Jeg har ofte tenkt at denne ambivalensen skyldes at jeg kommer fra et miljø som er veldig annerledes enn miljøet i Murskjeen, og at det mine venner kan ha lest om at frimureriet er preget av et tungt og gammelmodig språk, av voldsomme titler og av symbolbruk, er veldig fremmed for dem. Men ved nærmere ettertanke så vil jeg jo tro at disse elementene vil fremstå fremmede for alle utenforstående, uavhengig av hva slags miljø man tilhører i den alminnelige verden! Det er nok ingen grunn til at mine venner skulle reagere på noen annen måte enn kollegaene til broderen som går i dress på jobb hver torsdag. 

I tiden fremover ønsker jeg derfor å prøve å åpne mer opp for menneskene rundt meg om at jeg er medlem i Frimurerordenen, og at jeg har hatt stort utbytte av kveldene i logen. Hvem vet, kanskje det fører til at noen av mine venner fatter interesse for logen, og etter hvert kan bli et nytt ledd i broderkjeden?

Greger Thorvaldsen
Murskjeen

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2022 Den Norske Frimurerorden