Kronikker

Her finner du tanker og artikler som dreier seg om frimureriet.

I en periode som har vært preget av spørsmål om åpenhet og organisasjon er det igjen aktuelt å bruke mer av vår energi på det som er frimureriets egentlige mål - selvforedlingens vanskelige kunst.

”Hva skal man med all denne åpenheten og organiseringen i det moderne samfunn hvis man selv er tom? Hva skal man med alle de tenkelige og utenkelige svarene i det moderne samfunn, hvis man enda ikke har funnet noe godt spørsmål å stille? Og hvorfor skal man hele tiden informere og kommunisere hvis man ikke har noe å formidle?”

Logemiljø handler om en sammenheng av indre og ytre påvirkninger. Noe er opp til deg og noe er opp til andre. Det viktigste er at man føler at man er en del av noe og en bidragsyter.

Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for oppnådde resultater - det er opp til den enkelte å hente de verdier som er iboende i logens ritualer, seremonier og læremåter. I denne sammenhengen er frimureriets kunnskap som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynligvis kan enes om, er at de kanskje er kommet noe lengre på selvforedlingens vei enn om de ikke var frimurere.

Der mennesker møter mennesker

I min første tale som Stormester var «Tro, Håp og Kjærlighet» temaet og i min første leder i Frimurerbladet skriver jeg bl.a. «la frimureriet være en del av vår hverdag – hver eneste dag». «Vårt budskap ligger fast og skal tilpasses vår tid og den organisasjonsmessige og tekniske utvikling vi er inne i». Jeg står for dette den dag i dag. Jeg ser på kjærligheten, som en gave - og som en oppgave!

Frimureriets suksess-oppskrift finner vi der mennesker møter mennesker, slik vi ser det både i logen og ute i hverdagen. Ny teknologi, travelhet og jakten på gullkalven skaper avstand, mens de frimurerpregede samvær minsker avstand. Vi merker det i håndtrykkene vi gir hverandre når vi møtes. Det er tradisjon, stil og menneskelig varme på sitt beste. Vi skaper positiv energi når mennesker møter mennesker – vi kan bli bedre til å smitte andre med dette. Den gode følelsen kommer helt av seg selv når jeg merker at jeg blir sett. Verre er det å bli oversett.

Trygghet, kunnskap, glede og trivsel, er velkjente begreper som vil kunne øke fremmøtet i enhver loge, uansett hvor bra, eller dårlig, miljøet er fra før. Det er menneskene det må fokuseres på. Trivsel inkluderer flere parter.

Det som er riktig og viktig for en person kan være mindre viktig for en annen. Derfor må pulsen på et hvert miljø vurderes individuelt; summen av trivselsfaktorer for hver enkelt utgjør logemiljøet. Spørsmålet blir; hva er riktig og viktig for oss - nå? Kanskje skal vi lære av Aristoteles' velkjente uttalelse om at den som går inn i mysteriene ikke skal lære, men la seg påvirke, oppleve, eller føle. Det er neppe tvilsomt at det er et slags mysterium man nærmer seg ved inntredelsen i Ordenen, og dermed vandrer en vei som ikke kjennes av de fleste.

Nærhet

Jeg har selvsagt registrert at det er svingninger i oppslutning om logemøtene og om søkningen til logene. Slik har det alltid vært. Jeg er ikke sikker på at kvaliteten på logearbeidet utsettes for slike svingninger. Det er fristende å si at kvaliteten på logemøtene ofte er motsatt av antallet brødre tilstede. Jeg har ikke tallmessig belegg for dette, men mine egne følelser reagerer som om det er slik. Engasjementet, nærheten til hverandre og intensiteten i det rituelle arbeidet gir en tone som er annerledes med få enn med mange deltagere. Kanskje er det også derfor møtene i broderforeninger og frimurergrupper stadig er like populære å besøke?

Endringene i dagens samfunn når det gjelder folks forhold til kristentroen har resultert i usikkerhet hos medlemmene om frimureriets innhold og hensikt, og hva som kreves for at deltagelse i det frimureriske arbeid kan utføres med større bevissthet. Ordenens konsept for selvutvikling er unikt i seg selv. Tidlig forståelse av at den progresjon arbeidet bygger på vil styrke bevisstheten om at veien må gås før man opplever en gradvis forståelse av formålet.

Frimureri er ikke bare ord, men handling. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Det er først og fremst overfor våre nærmeste nytteverdien av logearbeidet må vise seg, gjennom konkrete resultater. 

Dette er kanskje kjernen i trivselsfaktoren, for logen er jo ikke begrenset til et fysisk rom i et fint hus. Logen er definert som det jeg har i mitt eget indre. Derfor betyr trivsel i logen at jeg har det godt med meg selv. Det får jeg når jeg er frimurerisk i mitt samvær med familie, venner og kolleger. Det er vår egen opptreden i samvær med andre som, i sum, viser nytteverdien å frimurerisk arbeide. Også som trivselsfremmende element i hverdagen.

Livet handler ikke alltid om å finne seg selv

Livet handler også om å skape seg selv. Til dette trenger vi hverandre – jeg mer enn noen annen, har et stort behov for fellesskap – et fellesskap som hver enkelt av oss er en del av. Det arbeid som ligger foran oss handler om å gjøre hverandre gode.

Lykke til!

Julen gir oss et godt budskap - også for alle som, av en eller annen grunn, føler seg utenfor ”det gode selskap”. Dessverre er det ikke alltid sånn. I den hektiske tiden før jul er det ikke rom for mye annet enn handlende, hektisk jagende og stressede mennesker. Vi må bli ferdige, vi må bli ferdige; for på julekvelden skal jo alle sammen være gla`.– uten mange tanker på budskapet.

Og dette skal dere ha som tegn…. 

Julen er et budskap fra Den Trefold Store Byggmester , et konkret tegn som gir oss tro, håp og kjærlighet for alle.  Ja, for alle!

Et tydelig tegn på dette, var at krybben var plassert ”utenfor” – for det var ikke plass verken i det gode selskap, eller i herberget. Juleevangeliet forteller om et barn som ble født utenfor ekteskap, utenfor storfamiliens trygge rammer.

Kjære brødre:

La derfor julebudskapet være en inspirasjon for hverandre inn i det nye året. La oss være noe for de vi vil møte på vår veg. La oss være inkluderende, inspirerende og velvillige overfor våre medmennesker – særlig de som er i pressede situasjoner på grunn av ensomhet, sorg, svik, misbruk eller fordømmelse. La oss vise at vi hører sammen med alle – i tro, håp og kjærlighet.Og for mange handler kanskje det nye året først og fremst om håp.

Det nye året - 2018, kan håp bli til noe mer hvis vi er villige til å gi; vi kan gi enda mer av vår tid, vårt nærvær, vår omsorg og våre krefter til noen av de som er utenfor og som i særlig grad trenger noe å glede seg over.

Ja, for det kan bli mye å glede seg over og mye å glede seg til. Store opplevelser lyser selvfølgelig opp, men vel så ofte er det de små ting i livet som kan bringe glede – i stort monn. Små forandringer som kan lyse opp  en ellers så trist dag. Små opplevelser som ikke alltid har ord, men som gir forventning og glede. Små tegn på at noen bryr seg. Det er mye å glede seg til, når vi klarer å se

Noen ganger er det lett, andre ganger ikke. Av og til mister jeg motivasjonen og blir humørsyk. Ett eller annet får meg til å miste det jeg måtte ha av forventninger; noe som gjør det umulig å glede seg …. til noe som helst.

Men mismotet er mørkets vei. Når forventningene blir borte, er det fort gjort å miste både mål og mening – ja noen ganger motet også.

Frimureriet har ofte hjulpet meg ut av slike tilstander.

Når tvilen sniker seg innpå, har jeg gjennom våre ritualer lært meg at det ikke finnes en tvil uten at troen er like i nærheten. Og ikke bare troen, men håpet og kjærligheten også. Våre akter er der til hjelp og støtte ved å fortelle, peke, vise fram - at nye ting kan skje, at Sannhet og Lys finnes der fremme – noe å håpe på. Men, vi må selv velge håpet – tørre å ta imot. Vi må åpne oss for det, ellers forsvinner det. Det er med håpet som med troen – at det har lite å støtte seg til.

Når vi snakker om håp, tenker vi gjerne på fremtiden. Men håpet ligger egentlig i nuet.  Å være fullt tilstede er håp. Håpet skapes i nuet og lever i oss alle. Nuet er ikke bundet til tiden – nuet gir oss mulighet til stadig å begynne på nytt.

Dersom vi lever i håpet – er vi stadig ved begynnelsen. Det som kreves av oss er ikke å ha nådd fram, men hele tiden å forsøke. La 2018 bli et forsøksår!

Godt nytt år, kjære brødre.

Tore Evensen

Stormester

 

 

Den Norske Frimurerorden forvalter en skatt fra forgagne tider. Frimureriets innhold og budskap er tidløst og allmenngyldig. Ordenen derimot, er ikke tidløs – den er i tiden.

Ordenen har til oppgave å forklare og tilrettelegge frimureriets budskap og innhold for den søkende, til enhver tid - og på best mulig måte, slik at det alltid er aktuelt og relevant. Visjonen ”Tidløs i tiden” er god. Men det er ikke lett å avlede operative mål fra den, ettersom den mest forholder seg til middel og ikke så mye til mål. Målet for vår virksomhet i DNFO er menneskets foredling. Å være trofast mot vår læremåte og våre ritualer er middelet til å nå et av målene; dannelsesutvikling av brødrene på kristent grunnlag.

Verdiene Veritas, Caritas og Fiducia har klar sammenheng med målet; menneskets foredling og minner oss om at vårt arbeid med oss selv skal munne ut i personlige retningslinjer for samværet med mennesker utenfor logen.

Det grunnleggende spørsmål i tiden fremover vil være om frimureriet kan imøtekomme behov hos voksne norske menn. Her er det grunn til å anta at selve annerledesheten vil være frimureriets største styrke. Det kan dekke behov som mange ikke finner på andre arenaer i samfunnet.

Det handler om deg!

Frimureri handler om den enkelte broder - handler om deg. Her har du har muligheten til å skape flere av de øyeblikkene du savner ellers i livet. I enhver opplevelse og i ethvert menneske finnes muligheter du kan spille på. Som leser av denne kronikken, er det du som har hovedrollen. Du er solisten som kan frembringe daglige doser små og store mirakler i livet ditt.

Derfor anbefaler jeg deg å avskjedige syndebukkene i livet ditt. Skriv gjerne en sluttattest hvor du begrunner avgjørelsen. Fortell samtidig at du er inne i en livslang skolering hvor du selv overtar hovedrollen og ansvaret i livet ditt.  Det er det som kalles ”den kongelige kunst”.

Logen vil, med full tyngde, fortelle deg  at livet ditt krever din deltagelse og dine valg. Det er du som eier dagene som kommer og dagene som går. Livskvalitet er ikke noe som du tilfeldigvis opplever dersom skjebnen er med deg – det er noe som du selv er med på å skape. Ordenen er ingen forbedringsanstalt, men en foredlingsmulighet.

I logen kan du si til deg selv: ”Bestem deg for hva du vil tro på, hva du vil være for andre, og hvordan ta ansvaret for ditt eget liv. Det å gå i logen kan få deg til å se at ofte vil det å skifte fokus bidra til å se muligheter i stedet for begrensninger: Det er mulig å beklage seg over at rosene har pigger, men du har også muligheten til lå glede deg over at piggene har roser. Du har muligheten til heller å tenne et lys enn å klage over mørket”… og det er vel noe å ta med seg når vi nå er på veg inn i høst- og vintermørket?!

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet.

Vi konsentrerer  oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Frimureriet er trening i å leve opp til de menneskelige verdier som vi tror på. Selve det frimureriske arbeid skal jo skje utenfor logens murer. Dermed blir et av frimureriets hovedmål; medmenneskelighet.

Mange søker i dag etter svar på hva de kan bygge sin selvforståelse og selvbilde på. Hvem er jeg? Hva handler livet om? Hvilke mål skal jeg sette meg? Hva er viktig i livet og hva er det ikke?

Det er vel kanskje nettopp nå i høstmørket at vi trenger et sted for å finne frem til oss selv – kanskje er det nettopp da vi får tid til å sette tingene i relieff ? Vi skal ta vare på undringen. Ikke gjør vandringen for kort. Det er verdifullt å bruke en del tid på å undre seg.

Kanskje behovet for å tro, er større enn behovet for å vite? Jeg kan jo ikke vite om målet virkelig er der. Jeg vet bare at jeg er glad for frimureriets innhold. Man blir jo ikke troende av å vite. Men kanskje blir man det når man undrende tar seg til å dyrke dette budskapet vårt frimureri bygger på – det som vil bringe håp og forsoning til verden. Jeg tror det er derfor jeg tror – og at det er derfor jeg går i logen!

Ut fra tankene ovenfor er det ikke tvil om at frimureriet har en klart berettiget plass i dagens og morgendagens samfunn. Husk: Du er i tiden – målet, og midlene for å nå frem, er tidløse.

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Vi bygger på kristne verdier. Det er en viktig erkjennelse – for det gir oss et ansvar overfor vårt eget liv. Vi skal ikke sjuske med livet, vi skal gjøre oss umake – for livet er en gave som er oss betrodd.

Frimureriet er trening i å leve opp til de menneskelige verdier som vi tror på. Selve det frimureriske arbeid skal skje utenfor logens murer.

Så er den her igjen da – den stille uke. Enda er det hverdag, men om en par dager er det Skjærtorsdag – og så er vi midt inne i historien om de dramatiske påskedagene for noe over 2000 år siden.

Det er en hellig uke vi er inne i, men vi opplever den på forskjellig vis. Selv sitter jeg på hytta ved sjøen, mange andre drar til fjells, noen til sydligere strøk, mens de aller fleste tilbringer påsken i sine hjem. Felles for de fleste av oss er vel at vi nyter noen etterlengtede fridager ved å slappe av, søke hvile, og nyte annerledesheten – enten det er stillheten eller fart og fest.

”Ja, takk begge deler”, Sa Ole Brum. For meg går det greit å både nyte påsken som ferie og samtidig kunne reflektere over det påskehistorien forteller meg. Påsken er tid for både alvor og skjemt, både stille tanker og løssluppen livsglede. Godt er det med noen vanlige fridager, og godt er det med noen helligdager med en meningsfylt himmel som ramme for tankene.

Takk

Først og fremst ønsker jeg å takke alle de som har bidratt med så mye innsats og skapt så mye interesse for frimureri, broderskap og medmenneskelighet. Jeg er både stolt og ydmyk når jeg ser resultatene av hva våre embedsmenn og frivillige dugnadspersoner legger ned av arbeid over hele landet. Godt er det å se at det nytter! Vi har nådd tusenvis av brødre som har deltatt på møter i sine moderloger og loger i høyere grader, brødre som er ivrige lesere av våre publikasjoner i de mange frimurerblader, brødre som stadig er på nett og på vår hjemmesider - brødre som er både takknemlige og glade for å være en del av vår Orden.

Jeg gleder meg over høsten – enda en gang.

Våre årstider gjør det lettere å se at livet er i forandring, at noe nytt er på gang. Forventingene står i kø - jeg gleder meg, selv om det også er litt vemodig.

Det å være frimurer er å være underveis. I våre læremåter blir det å søke Sannhet og Lys ofte sammenlignet med å være på en reise. En reise i glede og forventing.

På denne ”høstturen” reiser vi gjennom mange forskjellige landskap, og blir fort fristet til å velge de stier og veier som ser ut til å være lette å gå. Veier med herlige høstfarger, uten bitende motvind og snublesteiner. Men livets mange tilfeldigheter tvinger oss ofte inn på andre veier enn vi hadde planlagt. Det kan være krevende, men også spennende. Det gir oss mulighet til å oppdage sider ved oss selv som vi ellers ikke ville visst om.

I sommer skal jeg praktisere noe av det jeg har fått ut av vinteren og vårens møter i logene rundt om i landet – og i min egen loge, mitt ”indre rom” , eller ”min indre hage” som jeg ofte betegner det jeg har bygget opp rundt min egen tro, håp og kjærlighet.

I enkelte situasjoner har jeg tenkt på at vi mennesker er heldige som har valgmuligheter. Vi kan gjøre det gode eller det onde, eller noe midt imellom. Frimureriet har også minnet meg på at det er mye lettere å tenke på seg selv, leve middelmådig, utøve latskapen og være nytelsessyk, enn omsorgsfull, innsatsfull, modig og rettferdig.

I sommer skal jeg gjøre noe med det…

Alle frimurerbrødre er med og setter sitt preg på vårt miljø og trivsel. Hver og én har et ansvar for å yte sin skjerv til at Ordenen når sitt mål som beskrevet i våre lover, som ideelt sett også er den enkelte broders mål. Det er imidlertid ikke til å komme fra, at våre ledere har et særskilt ansvar i så måte.

I en Orden slik som vår har våre ledere en ekstra utfordring. I og med at den rituelle rollen er så tydelig definert og sterkt hierarkisk, kan det være krevende å tilpasse seg til den mer "sivile" rollen utenfor logemøtet.

Sommeren er her…

– og jeg gleder meg over lyset, varmen, late planløse feriedager, en kald øl, og samvær med gode menneske, - som jeg takker for.

«Husk nå å takke!» Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt dette fra min kjære mor når jeg, i barndommen, skulle ut på et eller annet. Husk å takke for at du blei invitert, og for at du fikk komme, og takk så for deg når du går – og for hyggelig selskap. Takk når noen gir deg noe. Takk når noen gjør deg en tjeneste. Rekka er endeløs.

Side 1 av 2