I sommer skal jeg…

I sommer skal jeg… Foto: Arne Lie jr.

I sommer skal jeg praktisere noe av det jeg har fått ut av vinteren og vårens møter i logene rundt om i landet – og i min egen loge, mitt ”indre rom” , eller ”min indre hage” som jeg ofte betegner det jeg har bygget opp rundt min egen tro, håp og kjærlighet.

I enkelte situasjoner har jeg tenkt på at vi mennesker er heldige som har valgmuligheter. Vi kan gjøre det gode eller det onde, eller noe midt imellom. Frimureriet har også minnet meg på at det er mye lettere å tenke på seg selv, leve middelmådig, utøve latskapen og være nytelsessyk, enn omsorgsfull, innsatsfull, modig og rettferdig.

I sommer skal jeg gjøre noe med det…

Dydene

I sommer skal jeg tenke på de frimureriske dyder – fordi de er karaktertrekk som gjør oss, ikke bare frimurere, men alle mennesker store, mens de nevnte lastene trekker oss ned og gjør oss svakere. På flere høytidsdager i vinterens møter har jeg hørt opplest fra våre lover:

“Kjærlighet, fred og enighet skal herske i en frimurers hjerte ... Det påligger ham å nære og vise deltagelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende medmennesker.”

Til oppfyllelse av dette oppfordrer lovene videre til at vi må  “rense og foredle våre tanker, våre begjæringer og våre seder og innrette vår vandel efter det.”

Slik som vi frimurere oppfatter det, er våre dyder egenskaper som er verdifulle i moralsk henseende og som stemmer overens med vår plikt og livsholdning. Det er også innbegrepet av frimurerens moralske gode og verdifulle egenskaper.

De gamle grekere regnet med hoveddyder eller kardinaldyder, som omfattet fire egenskaper: rettferdighet, selvbeherskelse (tålmod), mandighet (styrke - tapperhet) og visdom (klokskap - måtehold) Kirkefaderen Ambrosius på 300 tallet e. Kr. fremhevet som de høyeste dyder tro, håp og kjærlighet. Til sammen blir det syv.

Som frimurere får vi en sterk oppfordring til å bygge “et dydens tempel” i våre hjerter. I sommer skal jeg gjøre noe med det…

… og jeg oppfordrer alle brødre til å gjøre noe med det. I sommer skal vi beflitte oss på å utøve, både overfor våre medmennesker og overfor oss selv, disse fire dyder som sammenfatter Ordenens etikk: Taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet.

Lastene

Dydenes motsats er lastene. Hele tiden er de der og trenger seg på. Å være selvfornøyd og selvgod gjør at vi ikke ser andre, vi feiler og vi er urettferdige. Grådighet er vel også noe vi kjenner til, en last vi har fått inngående kjennskap til i disse oppgangstider – mye vil ha mer.

Det skal jeg gjøre noe med i sommer… 

Frimureriet har nemlig lært meg at lastene ødelegger for takknemlighet, plikt og glede, og leder til misunnelse, som kan ta form av selvforherligelse, sjalusi, havesyke, og som lett leder til sinne, som er farlig i visse situasjoner fordi vi mister selvkontrollen og evnen til måtehold.

Fråtseriet er et resultat av materialisme og konsum med fysisk undergang som endestasjon. Det skal jeg gjøre noe med i sommer…

Jeg skal også gjøre noe med den store lasten, nemlig kjedsomheten. Denne inkluderer også latskap, mangel på engasjement, interesse, etc. Denne lasten ble tidligere regnet som selve inngangsportalen til alle de andre, for den tiltaksløse og uinteresserte har ikke ork til å ta seg sammen og ville noe i det hele tatt. Da ligger man under for lastene, som det heter på godt norsk – lastene styrer mennesket, selvdisiplin for å endre seg er ikke lenger mulig.

Mine brødre – det skal vi vel også gjøre noe med i sommer?!

Kunnskap og stillhet

Frimurerisk kunnskap, filosofi, historie og litteratur gir innsikt i menneskenaturen; mens viljen til å trene seg i å velge riktig omsetter denne innsikten i varige karaktertrekk. Som et eksempel kan jeg nevne; stillhet.

For det står iallfall slik for meg personlig at det er dette å være stille jeg først må lære hvis jeg skal oppfylle taushetens dyd. Hvis jeg vil oppleve å møte Den Høyeste Byggmester som hjelper i oppfyllelsen av taushetens dyd.

Innenfor gresk munketradisjon skal den ytre stillhet tjene den indre ro, hjertets hvile i Gud. Denne stillheten må riktignok tilkjempes. Den kommer ikke av seg selv.

Er det ikke ofte slik for de fleste av oss at vi er altfor meget opptatt av de sterke, iøynefallende begivenheter og ting? Er det ikke så at om noe skal kunne gripe oss riktig ordentlig og ta vårt sinn fanget, må det helst være stort og virkningsfullt, noe sensasjonelt? Vi krever alltid at det skal hende noe, hende stadig mer og mer. I vårt frimureriske arbeid finner vi kanskje også noe av dette. Vi er på jakt efter ytre påtagelige opplevelser. Vi ønsker inntrykksfulle seremonier, det som kan sees, høres og som gjør inntrykk på våre sanser.

Gjennom våre mange møter har verdiene; Veritas, Caritas og Fiducia blitt stadig mer sentrale for meg, de har klar sammenheng med målet ”menneskets foredling” og minner oss om at vårt arbeid med oss selv skal munne ut i personlige retningslinjer for samværet med mennesker utenfor logen. Dette skal jeg gjøre noe med i sommer…

Og midt oppe i alt dette skal jeg ta med meg det som står på dørmatta mi hemme: LIFE IS GOOD

Ja, ja - det blir visst en aktiv, tankefull og gledelig sommer…

Tore Evensen

Tore Evensen

Evensen er Stormester og Høyeste styrer for Den Norske Frimurerorden.