Som nyvalgt Stormester har jeg pekt på betydningen av å sette våre frimureriske erfaringer og kunnskaper ut i livet – at det må bli mer frimureri i frimureriet – og jeg ønsker at vi i større grad skal fokusere på trivsel – ikke på status!
Derfor vil jeg at det skal bli lagt vekt på å videreutvikle embedsmenn som vil være en del av et team; et lag, som kan virke inkluderende før møtet, under møtet og etter møtet - ved taffelet, og ikke minst, under det etterfølgende broderlige samvær.
I vår diskusjon om trivsel, må vi hele tiden ha med oss at vi skal relatere begrepet til en Orden, en institusjonsform som i utgangspunktet er forskjellig i forhold til sosialt fellesskap i andre sammenslutninger.
Vi må derfor, i vår iver etter å skape trivsel, ikke gå på akkord med forhold som er fundamentale for Ordenen som sådan.
Hensikten med å sette krav til den virksomhet som skal utøves, er selvsagt å gjøre Ordenens virksomhet mer attraktiv. Men ikke bare for å kunne rekruttere nye brødre, men vel så mye, å sørge for at de som er innenfor blir godt ivaretatt.
Den sosiale kvalitetsprofil som skal prege logenes møter bør i stor utstrekning også kunne videreføres i andre sosiale sammenhenger, det være seg kollegiemøter, kulturelle arrangementer etc.
Det er viktig at det i hvert Ordenshus etableres en sosial kvalitetsprofil som alle brukere kan følge. Dette skal også fortelle omverdenen at det som foregår hos oss er av høy kvalitet, både hva gjelder det materielle og vår egen omgang med andre.
Trygghet, kunnskap og kvalitet må trekkes frem som sentrale trivselsfremmende elementer i logearbeidet.
Kjerneverdier
Vi må sørge for at flest mulig av våre brødre oppfatter logens sentrale budskap og finner seg til rette med arbeidet i våre loger. For å få til dette, må vi fokusere på å få frem vårt rituelle budskap, vårt egentlige mål, slik det er uttrykt i våre akter.
De fleste har gått inn i frimureriet med et ønske om å få kunnskap som betyr noe i ens liv, og når disse ønsker innfris på grunn av logearbeidets kvalitet, sprer trivselen seg til alle involverte.
Ordenens oppgave hva angår medlemmenes foredlingsarbeid er å tilføre det enkelte medlem kunnskaper i ”Den Kongelige Kunst”, nærmere bestemt; kunnskap om de menneskelige idealer, kunnskap om hva som bør være målet for den enkeltes arbeid med seg selv, og kunnskap om hvordan han gjennom langsiktig arbeid kan nærme seg dette målet.
Hvorvidt det enkelte medlem faktisk tilegner seg og anvender kunnskapen kan bare det enkelte medlem selv svare for.
Ledelse
De av oss som sitter i ledende posisjoner i vår Orden, kommer ikke utenom å måtte se på våre egne evner som ledere til å organisere, gjennomføre og lede arbeidet på en måte som skaper tillit, fellesskapsfølelse og engasjement hos brødrene.
Da må jeg begynne med meg selv som OSM ,og deretter DHR. Dette innebærer at alle ledere i Ordenen, tross den autoritære lederstil våre lover legger opp til, må være åpne overfor impulser og kritikk, og gjennomføre våre beslutninger på en måte som er troverdig i forhold til fellesskapets beste.
Vi trenger ledere for fremtiden – som har engasjement og er villige til å ta på seg ansvar.
Vi trenger ledere som er opptatt av et levende frimureri i sin Loge, sin region og provins.
Vi trenger ledere for fremtiden – som har engasjement og er villige til å ta på seg ansvar – f.eks. Ordførende Mestere som vil:
- Vise fremsyn: Ved å tenke fremover, og kommunisere.
- Vise vei: Ved å peke ut verdier, mål og retning.
- Vise tillit: Ved å delegere oppgaver og myndighet.
- Vise omsorg: Ved å engasjere seg i brødrenes ve og vel.
- Vise entusiasme: Ved å oppmuntre og motivere.
Veien videre
Skal vi kunne bestå som en livskraftig Orden, må vi ha evnen til å tilpasse oss samfunnets utvikling og trender. Ritualene, etikken og verdigrunnlaget skal vi ikke rokke ved, - det holder også i de kommende år. Men måten vi arbeider på, og organiserer oss, må kunne møte dagens - og de kommende slekters behov og oppfatninger.
Fremtiden vil stille strengere og strengere krav til logens embetsverk, fordi en "stille virksomhet" som frimureriets åndelige bidrag går ut på, lett kan tape oppmerksomhet i forhold til alle nye teknologiske hjelpemidler, som trenger seg på oss overalt. Det fundament frimureriet bygger på må hele tiden sementeres og styrkes for å motstå kommende ”konkurranse”.
Tross dette, eller nettopp på grunn av dette: Vi må fornye for å bevare. Kunnskapsstyring omfatter en rekke teknikker, som organisasjoner anvender for å identifisere, skape, representere, distribuere og formidle almen kunnskap, og deretter hvem som skal ha tilgang til den.
Tilværelsen i dagens Norge er, for de fleste, preget av materialisme, travelhet og økende avstand mellom menneskene. Moderne informasjonsteknologi bidrar etter min mening sterkt til dette.
Tidsklemmen merkes av de fleste, og den avtvinger sterk prioritering av tidsbruk og ethvert engasjements nytteverdi.
Det er naturlig at yngre mennesker som trer inn i Ordenen, lett kommer i konflikt med sin tidsbruk. De fleste er gift, med yrkesaktiv partner, de har små barn, og de er på vei oppover i karriere, samt at de har venner som også skal pleies. Flere gir uttrykk for at de trives i logen, men at de har vanskeligheter med å forklare hvordan de prioritere logemøter, fremfor de andre nevnte forhold i privatliv og jobb. Dette skal Ordenen arbeide med å gi fyllestgjørende svar på.
Familie, jobb og venner, og frimureri, er ikke sammenlignbare størrelser. Det frimureriske arbeidet, som er av åndelig art, skal forutsetningsvis gi resultater slik at en frimurer blir en bedre ektemann og far, en bedre kollega og venn og et mer nyttig samfunnsmenneske.
Frimureri er ikke bare ord, men handling. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Det er først og fremst overfor våre nærmeste nytteverdien av logearbeidet må vise seg, gjennom konkrete resultater.
Dette er kanskje kjernen i trivselsfaktoren, for logen er jo ikke begrenset til et fysisk rom i et fint hus. Logen er definert som det jeg har i mitt eget indre. Derfor betyr trivsel i logen at jeg har det godt med meg selv. Det får jeg når jeg er frimurerisk i mitt samvær med familie, venner og kolleger. Det er vår egen opptreden i samvær med andre som, i sum, viser nytteverdien å frimurerisk arbeide. Også som trivselsfremmende element i hverdagen.
Frimureriet er, i første omgang, til innvortes bruk - og øser av kilder som i andre sammenhenger er tørket ut. Det som imidlertid forutsettes er at medlemmene virkelig er søkende i ordets egentlige betydning. Frimureri er arbeid, arbeid med seg selv, og ikke minst med å gripe de impulser og signaler som Ordenens ritualer og seremonier byr på.
Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for oppnådde resultater - det er opp til den enkelte å hente de verdier som er iboende i logens ritualer, seremonier og læremåter. I denne sammenhengen er frimureriets kunnskap som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynligvis kan enes om, er at de kanskje er kommet noe lengre på selvforedlingens vei, enn om de ikke var frimurere.
Det arbeid som ligger foran oss handler om å gjøre hverandre gode. Til dette trenger vi hverandre.
Jeg, mer enn noen annen, har et stort behov for fellesskap – et fellesskap som hver enkelt av dere er en del av. La oss sammen benytte tiden vel!
Oslo 20.11.2012
Tore Evensen
OSM
