Frimureriet i Norge

Fra en norsk logesal. Fra en norsk logesal.

Den Norske Frimurerorden arbeider i tre skifter eller avdelinger. I det første skiftet (1., 2. og 3. grad.) arbeides det etter to ritualsystemer: Det svenske system, og Polarstjerneritualet (opprinnelig fra Tyskland). Etter 3. grad brukes et felles ritualsystem. I menyen til venstre finner du alle norske loger, broderforeninger og frimurergrupper.

Det svenske system

Frimureriet er oppdelt i grader og i det svenske system, som vi bruker i Norge, har vi 11 grader. Disse gradene praktiseres i forskjellige skifter, organisert i loger.

St. Johannesloger:

  • I - III grad

St. Andreasloger:

  • IV/V - VI grad

Kapitlet

  • VII - XI grad

Når man er tildelt en grad i frimureriet kan man gå på logemøter i alle loger i det svenske system, i samme grad man selv har eller lavere.

Moderlogen

Uansett hvilken grad man tilhører er man alltid medlem av en St. Johannesloge - moderlogen. Dette er den St. Johanneslogen man ble tatt opp i da man ble medlem i Ordenen. Her får man sine første tre grader. Deretter tas man opp i en St. Andreasloge der man får IV/V og VI grad. Etter dette kommer man til kapitlet hvor man får resten av gradene. Det gjøres enten ved opptagelse Landslogen, en av våre Provincialloger eller, der dette finnes, i en Stewardsloge (VII og evt VIII grad).

Det svenske system og Polarstjernelogene

I de tre første grader arbeider Den Norske Frimurerorden etter to ritualsystemer. Begge ritualer er likeverdige, og utfyller hverandre. De fleste loger i Norge arbeider etter det svenske system. Det andre ritualsystemet benyttes av Polarstjernelogene. Det finnes i dag fire Polarstjerneloger i Norge:

  • St. Olaf til det gjenreiste Tempel (fra 1881) i Trondheim
  • Olaf Kyrre til den gyldne kjede (fra 1884) i Oslo
  • Kolbein til den oppgående sol (fra 1891) i Oslo
  • Haakon til de tre lys (fra 1920) i Oslo.

Polarstjernelogene var tidligere en selvstendig Storloge, med sitt Konstitusjonspatent fra Tyskland. Polarstjernelogene tilhørte opprinnelig det såkalte Verdensfrimureri, som ikke hadde krav om tilslutning til den kristne tro, men troen på et høyere vesen som opptakskriterie. 

Fra rundt 1896 og fremover oppsto det fortrolighet og etter hvert anerkjennelse av hverandres ritualsystem, og fra 1960 fikk alt frimureri i Norge felles ledelse og samme opptakskriterier. Ved denne sammenslutningen fikk Polarstjernelogene beholde sitt opprinnelige ritual, men med den kristne tro som fundament.  

Utenlandske frimurersamfunn

Medlemmer av Den Norske Frimurerorden, fra III grad, kan besøke anerkjente utenlandske frimurersamfunn etter nærmere gitte retningslinjer.

Dersom man skal besøke utenlandske loger som praktiserer andre frimurersystemer, finnes det en tabell for "oversettelse" av gradene, slik at man vet hvilke grader man kan besøke. Denne tabellen finnes i frimurerpasset man kan få etter III grad.

Sist redigert torsdag, 21 november 2013 15:42