St. Johanneslogen Den faste Borg

| | Foto: |

Begynnelsen

Inntil 1923 var egen frimurervirksomhet i Kongsvingeregionen en heller usynlig virksomhet. De som av distriktets menn var frimurere måtte reise til Oslo eller Hamar for å delta i frimurerisk arbeid, eller gradspasseringer for den saks skyld. Logene som brødrene i hovedsak var medlemmer av var Oslologen St. Olaus td hvite Leopard og Hamarlogen St. Halvard.

I den tiden var heller ikke transporttilbudet av samme standard som i dag, så det kunne bli en ganske så strevsom opplevelse å reise på et logemøte. Ofte medførte det også overnatting da biler var det lite av, og innen det rutegående tilbudet så var kvelds- og nattilbudet svært fraværende.
Slik kunne det jo ikke fortsette dersom man skulle ha noen glede av sitt medlemskap i Ordenen, var det noen brødre som tenkte, og ga dermed startskuddet til en vellykket prosess som til slutt endte med en egen St. Johannesloge på Kongsvinger.

På denne bakgrunn forfattet redaktør Carl. G Ertzeid et brev som ble sendt til 32 brødre i Eidskog, Kongsvinger, Odal og Solør. Det tok ikke lang tid før 20 av disse brødre svarte på henvendelsen og uttrykte sin tilslutning til at det ble søkt om opprettelsen av en St.Johannes broderforening på Kongsvinger. Ikke alle de tilskrevne var like positive til initiativet, men det endte med at det ble innkalt til et møte i Elizabeth Olsens Hotell i Glommengaten 34 i Kongsvinger, onsdag 4. desember 1922 klokken 1600.

Mange spørsmål måtte avklares, blant annet egnet lokale.

15 brødre – under halvparten av de tilskrevne- møtte fram på møtet den 4 desember. Men forsamlingen var enstemmig i synet på at det burde dannes en broderforening for distriktet. Som seg hør og bør ble en komite nedsatt og gitt mandat til å utrede spørsmålet om egnede lokaler og det økonomiske ansvar for en eventuell broderforening. De fikk videre myndighet til å gjøre en henvendelse til St. Johanneslogen Den Hvite Leopard om å få danne en broderforening med denne som moderloge.

Kun et par dager etter møtet den 4 desember hadde initiativtakerne fått lovnad om økonomisk støtte fra lokale forretningsdrivende brødre, samt en uttalelse fra Leoparden og St. Halvard at en søknad om å danne broderforening ville bli møtt med velvilje. Lokalitetsspørsmålet ble løst ved å leie en del av den nye kinoen som skulle bygges i Kongsvinger. Leiebeløpet ble fastsatt til kr. 400 for ti møter i året. Inkludert lys og varme! Alt under forutsetning av at Den Norske Store Landsloge godkjente planene.

Og søknad ble utarbeidet, inneholdende en omstendelig beskrivelse av hvordan de sentrale utfordringer skulle løses, og deretter fremsendt Den Norske Store Landsloge. Som en kuriositet refereres siste del av søknaden:

«…….Videre vedlægges en bekræftet avskrift av den i sakens anledning førte protokoll, hvorav det vil framgaa, at der i det distrikt, broderforeningen var tænkt at skulle omfatte, er mellem 30 og 40 frimurerbrødre. Derav vil også fremgaa den tilslutning tanken har faat hittil, og vi føler os forvisset om, at ogsaa de tvilende og flere av dem som foreløpig har stillet sig avvisende, vil slutte sig til. Der er git mundtlig tilsagn om det. Det vil herav ogsaa fremgaa at brødrene i distriktet ønsker at en eventuel broderforening tilsluttes en av Johanneslogene i Kristiania, fortrinnsvis St.O.t.d.h.L.»

Kongsvinger formannskap innvilget brødrenes søknad om leie av lokaler i den nye kinoen og på de premisser man ønsket. Leien ble altså kr. 400, inkl lys og varme pr år for inntil 10 møter. Nå var man kommet så langt at egnede lokaler var anskaffet og embetsverk var valgt. Nå manglet bare Landslogens godkjennelse. Den kom 11. juni 1923 og lød som følger:

«Til underretning for Dem og de øvrige interesserte skal broderligst meddeles at man har mottat en skrivelse fra den Xde Frimurerprovins datert 4. juni d.a., saalydende: I anledning av det med den værdige logebeskrivelse av 10. april d.a. indkomne andragende fra en del brødre i Kongsvinger og omliggende distrikter om tillatelse til at oprette en broderforening i Kongsvinger, skal man meddele, at saken har været behandlet i Det Høie Raad, i hvis møte den 29. f.m. V.S.V. besluttede at andragende indvilges.

Med hensyn til spørsmaalet om hvilken St. Johs. Loge den eventuelle broderforening blir at underlægges, blir dog dette ikke at avgjøre, forinden der foreligger uttalelse fra St. Johs. Logen St. Halvard i Hamar.»

Tilsynsansvaret som moderloge ble til slutt tillagt St. Olaus td tre Roser og som dagens loge har hatt, og fortsatt har, et fruktbart, vennlig og broderlig forhold til i nærmere 100 år.

Logebygningen eller vårt Ordenshus

På kart over Leiren i Kongsvinger fra 1750 fremgår en eiendom kalt Alfsplassen. Eiendommen lå litt syd-vest for Kongsvinger Festning og den tilliggende leiren. Leiren var en vanlig bebyggelse fra den tiden hvor festningsanleggene hadde en stor betydning i vern av landet. Navnet Alfsplassen kommer sannsynligvis av at det rundt 1770 bodde en husmann på eiendommen som het Jon Alfsen. Men den som i sin tid ryddet plassen het Lars Kjærstad. I 1790 blir så gården delt i en vestre og en østre eiendom og det er den vestre del som i sin tid dukket opp som et egnet objekt å anskaffe for Kongsvinger St. Johannes broderforening til eget logebygg.

Men litt mer om historien før vi kommer så langt. Den første eier av Alfsplassen vestre het Torkild Arntz Traastad. Etter at flere forpaktere hadde drevet gården, ble den i 1837 solgt av daværende eier Anders Olsen til høkeren Peder Pedersen Thors i Leiren. (Bebyggelse oppunder Kongsvinger Festning) Ved et skjøte datert 12. august 1919 overtok herr Anton Skyrud som den sjette eier, Han var lærer ved Kongsvinger og Omegn Arbeidsskole. I 1923 oppførte han den bygning som Andelslaget "Alfsplassen" kjøpte i 1973. Andelslaget var dannet av frimurerbrødre i Kongsvinger i den hensikt å benytte det til ordenshus. Fra 1924 hadde nevnte skole - på folkemunne kalt "Snekkerskolen" - sine undervisningslokaler i denne bygningen. Ved et skjøte datert 3. desember 1973 kjøpte så A/L Alfsplassen "Snekkerskolen" med et tilhørende tomteareal på 1086 m2. Andelslaget ble formelt oppløst i et vedtak 29. april 1985 og eiendommen overført til St.Johanneslogen Den faste Borg i august 1988.

Siden den gang har bygningen gjennomgått tre store ombygginger for å møte økende krav til kvalitet og standardheving på møtelokaler og forvaltningsarealer Den første besto i å tilrettelegge den opprinnelige bygningen for frimurerisk virksomhet. Et arbeid som var omfattende og hvor det ikke sto særlig mye igjen annet en ytterveggene før den nødvendige innredning og rometablering kom på plass. I 1988 ble andre byggetrinn gjennomført og besto av et tilbygg omtrent på samme størrelse som den opprinnelige "Snekkerskolen" og ga plass til garderobe, salonger, bibliotek og kontorer for embetsmennene i Den faste Borg Den siste utbygging har foregått fra 2009 og omfatter nytt kjøkken, lagerarealer både for Kongsvinger Kapitel Broderforening, Kongsvinger St. Andreas frimurergruppe og Marialogen, og ikke å forglemme, en sårt tiltrengt utvidelse av salongarealene. Disse byggearbeidene ble fullført i 2012. Sommeren 2016 starter arbeidene med fornyelse av stjernesalen og tilliggende arealer. Når dette er ført vel i havn har frimurervirksomheten i Kongsvinger et ordenshus med høy standard og god plass til egne og gjestende brødre.

Medlemsmasse

St. Johanneslogen Den faste Borg har hatt en jevn medlemsutvikling siden starten i 1923. Fra de første famlende steg som broderforening med et beskjedent medlemsantall, skjøt det hele fart da Den faste Borg ble godkjent som egen selvstendig Johanneloge i 1977. Etter mange år under St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Rosers beskyttende og instruerende vinger var nå forutsetningene for å stå på egne ben absolutt til stede. Tilstrømningen av nye brødre har vært jevn og tilfredsstillende gjennom årene som har gått og teller i dag i underkant av 300 medlemmer. Siden starten er ca 500 ført inn i logens matrikkel.

Embetskorps, og satsing på yngre krefter

En loges virksomhet er avhengig av å ha et embetskorps som tar sine oppgaver på en seriøs og fokusert måte. For brødrene som møter opp til møtene er det avgjørende for opplevelsen og utbytte av kvelden, at embetsverket har evnen til å gjennomføre sine oppgaver på en verdig, stilfull og mest mulig korrekt måte. Vi føler at Borgens embetmenn oppfyller disse kravene uten at de på noen måte slår seg på brystet og skal være «verdens beste» Øvelse i forkant av alle møter er rutine i Den faste Borg.

Blant Borgens brødre er interessen for å delta i embetsverket stor og det er en utfordring å forsøke å gi alle oppgaver. Logen satser bevisst på yngre brødre som vikarer i embetsverket slik at det bestandig skal finnes et utvalg kandidater som har kunnskap og erfaring når nye embetsmenn skal velges.

Lokalt medlemsblad

Selv om logeenhetene på det indre Østlandet utgir et felles kontaktblad «Fraternitas», følte brødrene i Kongsvingerregionen behovet for et lokalt informasjonsblad i tillegg. Som kjent er det stor aktivitet innenfor våre frimureriske virksomheter og da et kontaktorgan som har som mål å representere alle logene på det indre Østlandet, sier det seg selv at det kan bli kamp om plassen. Den faste Borg følte derfor behovet for et eget informasjonsblad til å formidle litt av det som skjer i vår egen loge, samt å tilby interessante artikler med frimurerisk eller beslektet innhold. Bladet så dagens lys i 2010 og var en videreutvikling av et tidligere «Broderbrev»

Dagens utgaver er på ca. 30 sider pr. gang som utkommer 3 ganger pr. år, og er høyt verdsatt av brødrene.

Aktiviteter innenfor Borgens murer

En loges virksom består, som leserne nok vet, ikke bare av møter gjennomført etter en fastlagt kjøreplan med alt den inneholder, men bevisst satsing på kunnskap gjennom seminarer kurser og studievirksomhet er også en viktig del av en loges virksomhet. Gjennom økt kunnskap øker også forståelsen og grunnlaget for den egenutvikling som vi i så mange sammenhenger fremhever som noe av det viktigste vi som brødre har å arbeide med.
Den faste Borg har som målsetting å gjennomføre et Johannesseminar pr. år, i tillegg til at logen har aktive studiegrupper innenfor både Johannes og Andreasfrimureriet. Som et tilbud hvor alle grader kan delta er det også etablert en studie-/samtalegruppe innenfor filosofi hvor temaene er nokså løse men med en uderliggende ide om å trekke paraleller mellom frimureri og filosofiske tanker og ideer.

Kapitelfrimureri
Avstander hindret i mange år brødre, med vanskeligheter for å ta seg frem, å delta i Kapitelfrimureriet. Det kan som kjent by på diverse vanskeligheter når en kommer opp i høy alder å bevege seg så langt av gårde. Gleden var derfor stor da det ble gitt grønt lys for etblering av en Kapitel Broderforening i Kongsvinger. Dermed var det med ett blitt en mulighet for alle å delta i Kapitelets møter, og ved at Broderfroreningen også ble gitt klarsignal for å arbeide i alle gradene var det hele fullkomment. At det er stor tilfredshet med tilbudet understrekes av den store deltagelsen ved alle broderforeningens møter. At embetsverkets dyktighet og satsing på et flott inventar har heller ikke redusert tilstrømningen.

Andreasfrimureri
Frimureriets andre skifte, Andreasskifte er også representert innenfor vår lokale virksomhet. Kongsvinger Andreas Frimurergruppe ivaretar på en verdig måte Andreasfrimureriet i Kongsvinger. Gruppen har bestandig dyktige foredragsholder, enten fra egne rekker eller inviterte, og som bestandig, uten unntak, trekker fulle hus av interesserte brødre. At mange møter opp for å høre foredragene og delta i en påfølgende spørmålsrunde er et godt signal om at dette fenger og har riktig fokus.

Det grenseløse frimureri

Gjennom mange år har det mellom frimureriet i Kongsvinger-regionen og svenske loger, utviklet seg et nært og verdifullt forhold. Den faste Borg nærhet til grensetraktene har kanskje medført en naturlig utvikling av en slik kontakt, men den har neppe vært det avgjørende. Etter mange års kontakt har det utviklet seg både vennskap og kunnskapsrelatert virksomhet mellom Den faste Borg og svenske loger fra Arvika, Karlstad, Karlskoga, og til Ørebro. Noen «utgående» kontakter til Åmål og Falun kan også føyes til. At svenske loger gjennomfører sine møter på en litt annen måte enn vi i Norge, gjør det å besøke loger i vårt naboland både opplevelsesrikt og givende på flere måter. 

Det er Den faste Borgs uttalte ønske at denne virksomheten må fortsette og gjerne utvikles på andre områder enn til bare å besøke hverandre.

Brødrenes egeninnsats for vårt Ordenshus

Frimureriets Ordenshus i Kongsvinger fremstår i dag som en velholdt bygning med høy standard. Men det har ikke alltid vært slik, uten at det skyldes likegyldighet eller manglende økonomisk evne. Helt fra første dag i 1977 da den falleferdige gamle snekkerskoler ble anskaffet har brødrene bidratt med økonomiske og materielle donasjoner i tillegg til en fantastisk dugnadsinnsats. At også Ordenen har bidratt økonomisk er vi Den faste Borg svært takknemlige for, og har hatt stor betydning for fremdriften og omfanget av arbeidene på bygget.

Bygningens utvikling frem til slik den fremstår i dag har foregått i flere trinn, naturlig nok. Store bygningsmessige prosjekt er gjennomført gjennom årene siden 1977 og mang en sommerferie har nok blitt lidende på grunn av brødrenes engasjement.

Pr i dag er det meste gjennomført, men det gjenstår ett viktig prosjekt, nemlig oppgradering av Johannessalen og biblioteket. Da det er i havn kan roen senke seg over denne type virksomhet for en stund, men alle har vi håp om at frimurervirksomheten i Kongsvingerregionen kan fortsette med samme glød og glede i årene som kommer.

Sist redigert lørdag, 20 august 2016 21:19