Månedens loge
St. Johanneslogen Regulus i Ålesund, som ble grunnlagt 30. januar 1924 med 68 medlemmer, feiret sitt 90 årsjubileum 27. januar i år. Antallet aktive betalende brødre er nå 288 og Regulus er således den største logen i Møre og Romsdal.
Frimureriet kommer til Ålesund
I matrikkelen for 1851 står det oppført at tre firmurerbrødre var bosatt i Ålesund, alle ansatt ved Ålesund Tollsted. I 1874 var det fire frimurerbrødre i Ålesund som meldte seg inn i Bergen Broderforening, og da denne gikk over til en selvstendig Loge i 1875, meldte ytterligere tre personer, denne gang kjøpmenn fra byen, seg inn i Ordenen.
I 1880 årene begynte disse brødrene å samles til frimureriske samtaler, hvilket etter hvert førte til at det ble tatt opp flere brødre fra Ålesund i Ordenen. I 1890 bosatte broder Fredrik Theodor Lorentzen fra St. Johanneslogen Leoparden seg i Ålesund som distriktslege, noe som fikk stor betydning for den videre utvikling. Han tok umiddelbart del i det frimureriske arbeidet som fantes i byen.
I 1899 sendte br. Lorentzen, på vegne av 17 brødre, brev til St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim med ønske om å få etablere en broderforening i Ålesund. Logedirektoriet fant for tiden ikke å kunne anbefale søknaden. Ny søknad ble sendt i 1906, en søknad som Ordenens Stormester da anbefalte.
Ja, slik er det mange historier som begynner, så også denne...
Det var i årene omkring 1875 at noen menn satte seg ned, i den hensikt å stifte en frimurerloge. På denne tid var landet preget av sterke nasjonalistiske følelser, og på den politiske arena var man sterkt splittet i synet på hvilken tilknytning Norge skulle ha til Sverige i tiden fremover. Disse strømningene kom også til uttrykk når arbeidet med å stifte den fremtidige logen skulle gjøres. Mennene som satt samlet hadde hørt at enhver frimurerbroder måtte avlegge troskapsløfte til den svenske kongen, og da man ikke ønsket å gjøre dette ville man stifte en frimurerlosje utenfor det svenske systemet. Blant de menn som ønsket å stifte en frimurerlosje sto bokhandler Albert J. Lange sentralt. Hans virke ga tilgang til mye frimurerisk litteratur, og med bakgrunn i dette ble det utarbeidet lover og ritualer.
Logens valgspråk er Ad Lucem Aeternam (Mot det evige lys).
Helt på slutten av 1800 tallet startet den store utbyggingen av cellulose- og papirfabrikkene ved Sarpsfossen. Blant alle de som slo seg ned i byen på den tiden var også en del frimurere, og tanken om å danne en broderforening ble født. Frimurere i Sarpsborg følte øyensynlig savnet av ikke å kunne delta i mer aktivt frimurerisk arbeide. Det var ikke så enkelt å komme på logemøter i Christiania på den tiden.
