Refleksjon som ny frimurer

Min opptakelse i St. Johanneslogen Polarlys i Alta ligger nesten ett år tilbake i tid. Jeg bor i Vadsø, 450 km fra logen og 7 timers kjøring inklusiv en hvilepause i Karasjok som er halvveis.

På mine kjøreturer til og fra Alta er det naturlig for meg å tenke på den rituelle innføringen som logemøtene har gitt meg. Ritualene som er fulle av symbolikk, er min grobunn for refleksjon.

Jeg tenker ofte over hva jeg har opplevd det siste året i logen, først med opptakelsen og så gjennom neste grad. Jeg vurderer dydene vi lærer om som grunnelementene i samspillet med mine medmennesker og hvordan jeg ønsker å forholde meg til andre med empati.

Å praktisere dydene i dagliglivet, overfor familie, vår neste, venner og logebrødre kan by på utfordringer og følelsen av utilstrekkelighet. Jeg blir ydmyk for min eget arbeid på meg selv og min egen utvikling. Selv om noen deler av ritualene kan være vanskelig å få tak på, handler det underliggende budskapet alltid om selvutvikling, hvordan bli et bedre menneske.

I en tid trenger vi alle en motvekt i vår materielle hverdag, noe som tar vare på vår åndelighet. Logen har lært meg om måtehold som er godt å ha med i en tid med overflod. Gjennom ritualene som gir meg refleksjon tilføres jeg tanker, erfaringer og handlinger som en ny dimensjon som gir grobunn for ny og endret handling. Ritualene representerer slik sett en forbedring av meg, ved at jeg gjennom tankeprosessen og finner nye innfallsvinkler og får et bredere erfaringsgrunnlag for å utvikle meg som menneske. Dette gir igjen nye handlingsalternativer. Ritualene brukt på en bevisst måte er en læringsprosess som gjør meg bedre rustet til å møte etiske dilemma i hverdagen. Mine handlinger baserer seg på inntrykk

gjennom dagen. Jeg ønsker å handle ut fra våre frimurerske dyder og på bakgrunn av å lære dem nærmere å kjenne.

Tidvis kan dydene kanskje gi en indre uro og vond følelse. Jeg stopper opp og reflekterer over følelsene handlingen vekket i meg. Slik er det gjerne når jeg står overfor et etisk dilemma. Ingen av oss vet når den siste dagen blir, det eneste vi er sikre på, er at den nærmer seg - hele tiden. Logen har fortalt meg at meningen med livet er å leve det og å være omsorgsfull og raus. På denne måten gir logen meg både innsikt, kunnskap, forståelse, holdninger og ferdigheter for å leve et godt liv blant medmennesker.

Logebrødrene i Polarlys har møtt meg med åpenhet og vennlighet. Jeg opplever taffelet som rikt med god mat og taler. Omgangstonen er vennlig og imøtekommende, med stort engasjement og tilstedeværelse.

Per-Einar Fiskebeck

St. Johanneslogen Polarlys, Alta