Foredling, barmhjertighet og fellesskap i 275 år
Frimureriet handler om menneskets forbedring og foredling. I snart 275 år har frimureriet i Norge benyttet seremonier, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem.
Medlemskap i Den Norske Frimurerorden kan gi deg påfyll på mange områder i livet. For mange er frimurerlogen et fristed der de kan finne ro til ettertanke og fokus på de store spørsmål. Et pusterom i en ellers hektisk hverdag. I frimurerlogen finner vi et fellesskap med langvarige vennskap, lærer omsorg for våre medmennesker og får mulighet til å bidra til veldedige formål – lokalt og nasjonalt. I logene møtes menn fra ulike yrkesgrupper, landsdeler og i alle aldre. Felles for dem er et ønske om å utvikle seg som menneske, å knytte varige vennskapsbånd, og å bidra til et bedre samfunn.
Stormester valgt for Den Norske Frimurerorden
Det Store Råd, under ledelse av valgkomiteens leder, har i dag tirsdag 12. november 2024 trådt sammen og valgt ny Stormester for Den Norske Frimurerorden.
Valget ble avholdt etter våre lovers forskrifter, og det er med glede vi kan meddele at broder
Frode Olsbø
er blitt valgt, kåret og utnevnt som vår Ordens Stormester og Høyeste Styrer. Han tiltrer embedet umiddelbart, og vil bli rituelt installert som Ordenens Stormester fredag 29. november 2024.
Frode Olsbø er 64 år gammel, og arbeider som kirurg og avdelingsleder på sykehus. Han er gift og har 4 voksne barn.
Olsbø ble tatt opp i…
Les merForedling
innebærer daglig utvikling i retning av et ideal. Sammen og hver for oss forsøker vi å gjøre de visjonene og idealene som samler oss synlig i hverdagen – her og nå. Vi kan ikke bli perfekte, men vi kan bli stadig bedre. Foredling dreier seg om de små skrittene vi tar mot et mål.
Barmhjertighet
betyr omsorg og omtanke for de vi har rundt oss. Det kan innebære å bistå praktisk og økonomisk, men ikke minst å vise raushet overfor andre som sliter med hverdagen sin. Barmhjertighet handler ofte om å kunne sette egne ønsker til side for andres behov.
Fellesskap
er opplevelsen av å være knyttet sammen med andre over alders- og yrkesgrenser. Som frimurere kan vi dele verdier og visjoner. Vi går vår egen vei, men vi går i samme retning. Fellesskap betyr å være i en sammenheng preget av trygghet, samtidig som det gis utfordringer.
Nysgjerrig på frimureriet?
Mest for medlemmer
Er du medlem av Ordenen, har vi samlet oppdaterte nyheter, møteplaner og annen nyttig informasjon på en egen side for medlemmer.
Min Side For medlemmerKommende åpne arrangementer
Frimurerlogen i Fredrikstad inviterer til informasjonsmøte 5. mai 2025
Frimurerlogen i Ski inviterer til informasjonsmøte 22. mai 2025
Frimurerlogen på Romerike inviterer til informasjonsmøte 22. mai 2025.
Visste du at...
Støtte til Røde Kors' nødhjelpsarbeide i Ukraina
Den 1. mars ga Den Norske Frimurerorden kr. 500.000,- til Røde Kors' nødhjelpsarbeide i Ukraina. Da oppfordret Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen brødrene til å bidra så det monner til dette…
Les merStørst av alt ...
Her følger en tekst forfattet av Svein Magne Moe som tidligere er publisert i Logekjeden.
Les merHva er hemmelig ved frimureriet?
Vi oppfatter ikke frimureriet som hemmelig, men det er lukket for utenforstående. En virksomhet som åpent offentliggjør sine lover, sin virksomhet, hvor og når det er møter, kan ikke betegnes som…
Les merFrimureriet i Norge
Den Norske Frimurerorden arbeider i tre skifter eller avdelinger. I det første skiftet (1., 2. og 3. grad.) arbeides det etter to ritualsystemer: Det svenske system, og Polarstjerneritualet…
Les merFakta om frimureriet
Når du trer inn i Den Norske Frimurerorden får du brødre over hele landet – og samtidig får du faktisk brødre over hele verden. Frimurerlogene rundt i verden er organisert i selvstendige ordener. Likevel deler alle frimurere de opplevelsene det medfører å gjennomgå frimureriets grader og ritualer. Dette gjør at det er lett å komme i kontakt med brødre i andre land – vi har noe felles og et felles ståsted – på tvers av nasjoner og kulturer.
I din egen loge vil du oppleve at du knytter broderbånd som etterhvert kan utvikle seg til varige, nære vennskap. Det er godt å treffe brødrene i logen, og det er godt å bygge vennskap som strekker seg ut i hverdagen. Broderskap og vennskap er viktig i logen, og som medlem er du med på å skape den gode stemningen som kjennetegner et logemøte. Hvert enkelt medlem bringer med seg noe godt og positivt til det vi kaller broderkjeden, der hvert enkelt ledd både gir og får støtte av de andre. Det er styrken i vårt broderskap – og vennskap.
En logeaften er preget av stil og høytid når ordensbrødrene møtes. Stil, fordi vi kler oss i mørk dress eller livkjole og oppholder oss i vakre lokaler. Høytid, fordi logemøtet bidrar til å skape hverdag om til høytidelighet, men også til alvor og refleksjon.
Med ordet loge mener vi den forsamling der frimurerbrødrene møtes. Et logemøte omfatter som regel en høytidelig seremoni med antagelse (opptak) av nye brødre i den aktuelle graden. Disse antagelser rammes inn av høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier, med musikk og tradisjonsrike ritualer. Logekvelden avsluttes med et enkelt måltid og samvær.
Tidligere var frimureriet omgitt av total taushet både om dets formål og midler.
I dag informerer gjerne Den Norske Frimurerorden om Ordenens oppbygging, mål og mening, slik at alle kan få et inntrykk av hva det arbeides med i frimureriet. Det tillegges også vesentlig betydning at brødrenes livsledsagere har kjennskap til hva logen står for, og at det er flere aktiviteter som involverer disse.
Frimurerordenen er ingen sekt, og enda mindre en kirke eller en erstatning for denne.
Den Norske Frimurerorden er en selvstendig, nasjonal orden, uten binding eller forpliktelser til noen utenlandsk frimurerorden, likesom de andre nordiske ordener er det. Det er imidlertid et godt samarbeide mellom logene i Norden og i en rekke andre land over hele verden. Hvert lands frimurerorganisasjon er et selvstendig frimurerisk samfunn. Noen internasjonal organisasjon finnes ikke. Det er idag ca. seks millioner frimurere verden over.
Frimureriets omfattende bruk av tegn og symboler er helt unik. Et maleri kan selv etter lang tids betraktning overraske med nye opplevelser og inntrykk.
Det å vise barmhjertighet og medmenneskelighet er en skyldighet for ethvert menneske, men det påligger frimureren å være spesielt årvåken på dette område. Det foretas regelmessig innsamlinger til støtte og hjelp for medmennesker som har behov for en håndsrekning.
Ordenens Fellesgave
Det er også en gang i året innsamling til Ordenens Fellesgave til et formål eller en institusjon som bør tilgodeses spesielt, f.eks. Frelsesarmeen, «Åpen Kirke»-ordning, Røde Kors, Døvesaken, Spesielt Syke Barn osv.
Den Norske Frimurerorden representert med loger og broderforeninger i de fleste byer og i mange tettsteder i Norge.
Ektefelle eller samboer skal inkluderes når en mann søker opptagelse i Den norske Frimurerorden.
Logen er ikke et lukket land for en frimurerbroders livsledsager. Derfor legges det vekt på at denne, før sin manns opptagelse, har fått en like så utdypende informasjon om frimureriet som han har fått. Dette er en av den søkendes fadderes viktige oppgaver.
Logearbeidet skal være noe som gavner familien ved at den enkelte frimurer blir bedre kjent med seg selv og sitt indre liv. De viktigste frukter av dette arbeidet er det som vises for familie og venner.
Det frimureriet som kom til Norge i 1749 var muligens allmennreligiøst, basert på troen på et høyere vesen. I 1818 fikk frimureriet i Norden imidlertid en markert kristen profil. I våre lover står det: «Den Norske Frimurerorden, som en frittstående og selvstendig orden, krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.» Frimureriet påtvinger imidlertid ikke sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. De forpliktelser medlemskapet innebærer, er i ett og alt forenlig med alminnelige samfunnsmessige, kristne og moralske forpliktelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.
Ordensbiblioteket i Stamhuset
Tlf. 94006741
Åpningstider
Man-tor 10-14. Man-ons-tor-fre 17-18.30. Tir 13–18.30.
Lunch 12–12.30
Ordenens museum i Stamhuset
Utstillingen i Stamhuset er åpent i logeåret, mandag – torsdag, kl. 17:00–18:15.
Åpent ellers på forespørsel. Ta kontakt.