Etter videre granskning av Oslos historie dukket så St. Clemens opp som et aktuelt navn. Da hadde man beveget seg omtrent 1000 år tilbake i Oslos historie hvortil ruinene av St. Clemenskirken fortsatt finnes i Middelalderparken i Gamlebyen i Oslo. St. Clemenskirken var en to-skipet-kirke fra omtrent 1100, og Clemenskirken erstattet i sin tid en misjonstrekirke på samme sted som var bygget omtrent 100 år tidligere, altså omtrent år 1000. Kirkegården som tilhørte St. Clemenskirken er den eldste kjente kirkegård som har tilhørt noen kirke i Norge, og det var denne som dannet grunnlaget for å feire Oslos 1000-års jubileum i år 2000.
I middelalderen var St. Clemenskirken i Gamlebyen også en sognekirke for hele Nordstrandshøgda som igjen lå innenfor området Aker som omfavnet Oslo. Området rundt Nordstrandhuset lå på denne tid innenfor eiendommen for gården Vestre Sæter. I middelalderen var de fleste gårdene i Aker eid av kirken, og herunder eide St. Clemenskirken også en del av gården Vestre Sæter. Etter Svartedauden i 1349 overtok så St. Clemens-kirken hele eierskapet til Vestre Sæter gård som da hadde ligget øde i lang tid. Kirkens eierskap til Vestre Sæter gård varte så helt frem til 1825.
Nordstrandhuset der logen «St. Clemens til Den rette Vinkel» nå har sitt sete ligger dermed fra gammel tid på St. Clemenskirkens grunn.
St. Clemens-kirken som var en stenkirke, og kanskje også trekirken på samme sted før denne, var viet til St. Clemens som er identisk med Pave Clemens I og den fjerde biskop – eller Pave - av Roma som fungerte fra år 88 til 97. Altså den tredje biskop etter Apostelen Peter som var den første biskop av Rom inntil St. Peter ble korsfestet i år 67.
For ordens skyld må det imidlertid nevnes at det har eksistert hele 13 paver ved navn Clemens, men Clemens den I er den eneste av disse som er Helgenkåret og som har fått tilnavnet Clemens «Den Milde»
St. Clemens den I kalles også Clemens Romanus for å skille ham fra en annen Clemens i samtiden – nemlig Clemens av Alexandria i Egypt. Det finnes dessverre lite historisk kildemateriale om St. Clemens den I, men man mener ganske sikkert at han ble født i Roma midt i det første århundre som sønn av en Faustinus. St Clemens I er særlig kjent for sitt brev fra menigheten i Roma til menigheten i Korint, kjent som første Clemensbrev. Dette ble skrevet mellom år 93 og år 97, og fortalte om Peters opphold i Roma, Paulus' misjonsreise til Spania og disse to apostlenes martyrdød. Bakgrunnen for brevet er at noen kristne i Korint hadde gjort opprør mot lederne i menigheten der. Brevet er det første eksempelet på at menigheten i Roma griper inn overfor en annen kirke. I Korint ble brevet godt mottatt, og menigheten leste brevet i flere år høyt i kirken, på linje med tekster fra Bibelen. Derfor ble det også på et tidspunkt vurdert om dette brevet skulle inngå i Det Nye Testamente, men man kom til slutt frem til at Det Første Clemensbrev var en viktig, men ikke guddommelig inspirert tekst.
Clemens stadige bruk av Det Gamle Testamente i Første Clemensbrev har imidlertid fått mange til å anta at han var av jødisk opprinnelse. Sannsynligvis var han en frigitt slave eller sønn av en frigitt slave i keiserens husholdning. St Clemens ble født og oppdratt i hedensk tro, og han ble som ung omvendt til kristendommen av Barnabas og døpt av ham.
Clemens skal ha skapt konfirmasjonens sakrament etter St Peters riter, og fra hans tid stammer også bruken av «amen» i kristne seremonier.
Det regnes for sikkert at Clemens I døde som martyr et sted utenfor dagens Roma og at han er gravlagt i eksil. Siden det imidlertid mangler kilder for hvor Clemens I faktisk er gravlagt, har det oppstått en legende om hans død.
Denne legenden om St. Clemens slik den er beskrevet av Den Katolske Kirken, er som følger:
St. Clemens fikk til keiserens store irritasjon omvendt mange hedninger. Mot slutten av det 1. århundre fikk han omvendt Theodora, som var gift med Sisinnius, en hoffmann fra Neroa. Etter at han utførte mirakler, ble også Sisinnius selv og 423 andre fremtredende personer omvendt. Dette ble for mye for keiser Trajan som ga ordre om å forvise paven. Pave Clemens I ble satt til tvangsarbeid i de beryktede marmorbruddene i Kherson på Krim. Der hersket det akutt vannmangel, og tvangsarbeiderne var til tider i ferd med å tørste i hjel. Da Clemens en gang så hvordan et lam skrapte på et bestemt sted med hoven, gravde han der med sin hakke og plutselig strømmet det vann opp fra en underjordisk kilde. Slik kunne han slukke tørsten til 2000 kristne. Folk i landet kom til tro på kristendommen og ble døpt, og det ble bygget 75 kirker. Den rasende keiseren lot imidlertid de nydøpte henrette. Clemens ble bundet til et skipsanker og kastet på sjøen, slik at de kristne ikke skulle gjenfinne hans legeme. Dette er forklaringen på at St Clemens I på forskjellig vis er knyttet til havet. Hans attributt er et anker. Legenden forteller videre at englene bygde et marmormausoleum for ham på havets bunn. Hvert år på St Clemens dag som er den 23. november, skilte vannet seg, og det var tørt på havbunnen i syv dager slik at marmormausoleet ble fullstendig tørrlagt og folk kunne gå til hans gravsted.
St. Clemens regnes som sjøfarernes, marmor-arbeidernes, hattemakerne og stenhuggernes helgen.
