Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus lørdag 1. november 2003. Forslag til logevåpen og -merke med devisen «Per scientiam ad certitudinem», «Gjennom kunnskap til visshet», ble fremmet. Høytidsdagen ble lagt til Treschows fødselsdag, 5. september. Høytidsdagen markeres normalt i november rundt stiftelsesdagen.
Målsetningen for denne logen er å bringe opplysning om frimureriet til Ordenens medlemmer. Gjennom mulighet til studier og innsamling av opplysninger søker Forskningslogen å gi brødrene inspirasjon til å tilegne seg dypere kunnskap og forståelse for hva frimureriet egentlig er.
- 1 i det 17. kapittel beskriver dette:
- 1: Innen Ordenen skal det være en forskningsloge. Logen skal være landsdekkende, og være virksom i hele Ordenens område.
Forskningslogens formål er å drive forskning innenfor frimureriske emner, herunder frimureriets innhold, dets historiske og kulturelle bakgrunn og utvikling, dets samfunnsmessige betydning og ideologiske grunnlag. Forskningen kan vedrøre alle typer frimureriske emner og omhandle samtlige grader, men bør ha særlig henblikk på frimurersystemer som benyttes, og har vært benyttet, i Norge. Forskningslogen skal arbeide for å fremme slik forskning blant brødrene og utbre resultatene av denne forskning blant sine medlemmer og Ordenens øvrige brødre.
Logen skal samarbeide med utenlandske forskningsloger, og være oppdatert på aktuell internasjonal forskning.
Forskningslogen er organisert under Ordenens Bannerfører (OBF), som leder Kunnskapsdirektoriet (KD).
På Forskningslogens møter presenteres resultater fra en av medlemmenes forskning på og innsamling av materiale knyttet til frimureriets historie og ritualer, og noen av disse vil bli tilgjengeliggjort som artikler enten i de skandinaviske forskningslogenes årbok, Acta Masonica Scandinavica, gjerne kalt Acta.
Aktiviteten
I 2023 avholdt FNT 6 møter, bl.a. i Hønefoss, Trondheim, Bergen, Harstad, Stavanger og Oslo. Møtene holdes normalt i Johannesskiftet, men kan avholdes i alle Ordenens grader til og med X-grad.
FNT-programmet for 2024 ser slik ut:
2. mars. Kristiansand
27. april. Bodø. Dramatisering av rektifisert rituale
25. mai. Alta
14. september. Molde
26. oktober. Hamar
16. november. Oslo. Høytidsdag nr. 21
Ulike type møter
Normalt avholder Forskningslogen møter med et helt embedsverk, med noe støtte fra lokale krefter, som f.eks hjelp fra lokal Ceremonimester (CM). Et 3H-møte betyr at Forskningslogen bare stiller med de tre hammerførende embetsmennene, sammen med foredragsholder. Resten av embetsverket består av embedsmenn fra den logen der arbeidet foregår. Det vil i 2024 ikke bli gjennomført 3H møter.
FNT avlegger ikke besøk i en loge, men avholder sitt møte i lokalene til en loge i en utvalgt by. Så OM i den lokale logen er besøkende Ordførende Mester i sin egen logesal.
Medlemmene
Medlemsmassen består av de 27 egentlige (faste-) medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester (OSM) for fire år ad gangen, og av et antall korresponderende medlemmer (1545 stk pr. 01.11.2023). Forskningslogens embetsmenn utnevnes blant de faste medlemmer. Alle brødre av III-grad og høyere i en norsk loge eller i en loge under en storloge som vår Orden anerkjenner kan bli korresponderende medlem.
Forskningslogens egen hjemmeside gir nærmere opplysninger om nær forestående møter og aktuelle artikler knyttet til dens virksomhet. Her finner du også kontaktinformasjon til FNTs embetsverk, og opplysninger om hvordan du kan bli medlem.
Hva har det blitt forsket på?
Forskningslogen har små og store prosjekter, men forutsetter gjerne undersøkelser i hjemlige og utenlandske arkiver og gjennomgang av primær- og sekundærlitteratur. Prosjektet må godkjennes av FNT-ledelsen på forhånd, men deretter er det som regel bare å sette i gang med arbeidet. Alt som blir forsket på formidles til brødrene muntlig via et foredrag i en loge eller skriftlig gjennom en artikkel i Acta eller Verba.
Blant prosjektene de senere årene kan nevnes. Hærmesterloger av Frank Sæther, Tjenende Brødre av Anders Omberg, Norske mediers kritikk av frimureriet mellom 1985 og 1995 av Gorm Fossum, Utmeldinger gjennom 100 år av Dag Brekke, Jens Arbien – Norges første frimurer av Leif Endre Grutle, Ordenens internoppgjør i Norge etter 1945 av Lars-Erik Vaale.
I Acta Masonica Scandinavica (Acta) får man også innblikk i hva det forskes på i de andre skandinaviske forskningslogene, Friedrich Münter i Danmark, Carl Friedrich Eckleff i Sverige, og Snorri på Island.
Alle brødre kan levere bidrag til Verba-som er FNT sitt bidrag inn i Frimurerbladet og/eller til Acta, man behøver ikke å være en av de 27 faste medlemmene i FNT. Jeg vil oppfordre alle brødre som undrer på noe om å finne svaret på det de undrer på. Brødre som er nysgjerrige på vår historie, hvordan våre ritualer har oppstått og forandret seg over tid til å undersøke dette og lage en 30 minutters presentasjon av de funnene som kommer frem. Og er du en forsker i hjertet har vi ledig plass rundt vårt bord.
Egen erfaring med Forskningslogen
Mitt første møte med FNT var i 2010 i Tromsø, og det skapte stor nysgjerrighet. Jeg meldte meg rett inn i logen og har hatt glede av dette i alle år. Nysgjerrigheten har økt parallelt med min stigning i gradene, og gitt meg et sterkt ønske om å anvende dette også til andre brødres gagn.
I mange år før jeg ble med i embetsverket har kontakten med de faste medlemmene i FNT blitt vedlikeholdt og styrket. Jeg fikk i februar 2018 mulighet til å fungere som Annen Bevoktende Broder (ABB) da Forskningslogen besøkte St. Johs. Logen Ottar t.d.t Nøkle på Bardufoss. Ut på sensommeren samme år kom beskjeden om at jeg var ønsket som v/ABB. På høytidsdagen i 2022 fikk jeg mitt synlige bevis på at jeg er fast medlem av Forskningslogen Niels Treschow. Fra 1.1.23 ble jeg fast Første Bevoktende Broder (FBB).
Når man er i FNTs embetsverk, så har man en primær funksjon, men veksler også ofte med andre. Selv har jeg vært ABB, FBB, Taler og Skattmester (SkM). De som ikke fungerer i et møte benyttes som vertskap i stedet. Tross store geografiske avstander er vi i FNT del av et godt sammensveiset kollegium. Der finnes det ingen «spisse albuer», for vi er alle utnevnt av OSM og det er også OSM som utnevner Ordførende mester for Forskningslogen Niels Treschow.
Foto: Tjøstel Lindøe
