Jean Sibelius, vår store, nordiske frimurerkomponist

Sibelius var ikke bare en stor frimurerkomponist, han regnes i internasjonal sammenheng som en av 1900-tallets største symfonikere og tonediktere. I frimurerisk sammenheng står han som komponist for noe helt unikt. På bestilling fra den finske logen ”Suomi Loosi nr.1”, hvis moderloge er ”The Grand Lodge of the State of New York”, har han skrevet en komplett samling  ritualmusikk til de tre grader i St.Johanneslogen. All musikk som benyttes er skrevet av Sibelius. Denne musikken er forordnet. Etter all sannsynlighet, noe som bekreftes av nordisk forskning innen frimurermusikk, er dette det eneste sted i frimurerverden, hvor man har fastlagt og forordnet ritualmusikken til alle de tre St.Johannes-grader. Musikken gjentas kveld etter kveld, på samme måte som ritualene.


Det usedvanlige ved at Sibelius skrev sin ritualmusikk var, at man tidligere i Finland, og som vi innen det svenske system og i frimurerverden for øvrig, fortsatt gjør det, bortsett fra en grad, benytter fritt valgt musikk. Vanlig praksis er å fremføre egnede musikkstykker under arbeidet, og ikke en fastlagt, rituelt tilhørende, komponert musikk. Internasjonal praksis er at orglet fremdeles er det sentrale instrument i frimurernes møter, men der hvor dette ikke lar seg gjennomføre, erstattes dette av musikk som fremføres på et annet instrument eller via cd-spiller og forsterkeranlegg. En praksis som også benyttes i norske loger.

Frimurermusikk i et historisk perspektiv.
Fra Fundamentalkonstitusjonens far, James Anderson, foreligger tekst til sanger i både I, II og III grad i førsteutgaven av Fundamentalkonstitusjonen, utgitt i 1723, hvor komponisten kun beskrives som ”en broder”. I andreutgaven fra 1738, fremgår det at James Anderson selv er opphavmannen til musikken.[i] Det dreier seg om en Lærlingesang, en Bevoktene Brødre- sang og en Mestersang.  Disse sangene regner vi kun for ”leilighetssanger”, nevnt som en hilsen til de ulike embeter og roller. På 1700- og 1800-tallet ble det skrevet et stort antall frimurersanger som ble sunget både under arbeidet og under det sosiale samvær, men sangene var neppe en del av ritualet. På den tid foregikk logearbeidet og det sosiale samvær i samme rom. Historien forteller at man av og til tok en pause i arbeidet for forfriskninger og mat. Når det materialistiske behov var stillet, kunne man fortsette logearbeidet, antagelig etter en sang eller to.

Vi vet også at broder Mozart skrev en del musikk til sin loge i Wien, og flere av stykkene ble benyttet rituelt. For eksempel prosesjonsmusikk, symbolsk,  for bare tre treblåsere, 27 takter lang, og en adagio, symbolsk,  for fem treblåsere av samme karakter, begge benyttet rituelt. Vi vet også at Mozart skrev for anledningen. Musikk som en hyllest til en ny stormester eller som en hyllest til en nyåpnet loge eller musikk som en hilsen til nyforfremmede brødre. I tillegg skrev han kantater og instrumentalmusikk. Historisk vet vi at Mozart likte å improvisere hvis han selv satt ved orglet eller benyttet klaver eller cembalo. Konklusjonen er at Mozart skrev mye musikk til frimureriets arbeid, men denne musikken er aldri, så vidt vi vet, forordnet som fast ritualmusikk ved hvert logemøte, i de tre første grader.

I vår norske  Orden finnes det et hefte fra 1834 med trykte 4-stemmige sanger for St.Johanneslogen St.Olaus til den hvide Leopard, hvor komponisten muligens var fiolinisten August Schrumpf, sangforeningens dirigent fra starten i 1842.[ii] Vi skal også merke oss at Lars Møller Ibsen (ca 1826) som bl.a. var sanglærer ved Katedralskolen, komponerte rituell musikk, men kun som en del for en av gradene i St.Johanneslogen.  Det samme har hans etterfølger Friedrich August Reissiger gjort,  (ca 1846) og det er den musikken vi fremdeles benytter i norske loger. I den svenske Frimurerordens arkiv i Stockholm, finnes originalnotene for tilsvarende musikk, komponert av tyskeren Johann Gottlieb Naumann (før 1800), for de svenske St.Johanneslogene.

Finnlands frimurerhistorie.
Det finske frimureri kom som en del av opplysningstiden i begynnelsen av 1700-tallet fra Sverige.

Den første finske loge St.Augustin ble faktisk stiftet i Stockholm i 1756 og begynte først å arbeide i Åbo i Finland i  1758. I 1762 flyttet logen til Helsingfors, hvor man i 1777 fikk ytterligere en loge -Phønix.

Den politiske situasjon i Finland endret seg radikalt i 1809, da landet ble en del av det russiske keiserdømme og de politiske bånd til Sverige ble brudt. Det ble da vedtatt å flytte logene til Sverige, men det ble problemer med å holde kontakten, så frimurerarbeidet i Finland opphørte i 1813.

Fire år senere i 1822, befalte keiser Alexander den Første, at all frimurervirksomhet var forbudt i det russiske keiserdømme.

Den frimureriske flamme var allikevel ikke slukket. Mange finner hadde bosatt seg i andre land, blant annet en vesentlig kontingent i USA. I Sverige hadde mange finske brødre holdt frimureriet vedlike, og kunne i 1923 gjenoppvekke det finske frimureri i den hvilende logen St.Augustin.

I USA ble det blant finske brødre, seriøst diskutert en reetablering av det finske frimureri, og da Finland erklærte seg selvstendig i 1917, var saken klar. Arbeidet skjøt fart i 1918 og i 1922 var det finske frimurerarbeidet igjen en realitet, med ”The Grand Lodge of the State of New York”, som moderloge. Det var finske brødre, som hadde fått alle tre grader i USA, som kom hjem å grunnla ”Suomi Loosi nr.1”. Logen ble etablert med 27 ”utvalgte” brødre, hvor en var komponisten Jean Sibelius. Disse brødrene fikk de tre Johannesgrader på en gang, i løpet av to dager. For Sibelius vedkommende var formålet, at han skulle skrive musikk til logearbeidet.

Musikeren og komponisten Jean Sibelius.
Johan Julius Christian (som er hans døpenavn) ble født 8.desember 1865 i Tavastehus i Finland, der han far Christian Gustav Sibelius arbeidet som by- og militærlege. I ung alder fikk han kallenavnet Janne etter en onkel.  Onkelen hadde på sitt visittkort, etter tidens mote, skrevet navnet på fransk måte nemlig - Jean.  En ordning nevøen adopterte i studietiden, derfor kunstnernavnet – Jean Sibelius.  Allerede som barn viste han spesielt talent for musikk og hadde det vi kaller ”absolutt gehør”.  Fra begynnelsen  var pianoet Jeans naturlige hovedinstrument, men som 15.åring skiftet han til fiolin. Etter den obligatoriske skolegang på hjemstedet dro han til Helsingfors for å studere juss ved universitetet. Samtidig meldte han seg som elev ved Helsingfors Musikinstitut, et nytt konservatorium på internasjonalt nivå, som senere fikk navnet Sibelius-Akademien. Det var fiolinspillet som etter hvert tok all hans tid. Musikken som skulle bli livsoppgaven opptok han fullt og helt.  Med familiens velsignelse ble jussstudiene droppet.  For sin musikalske utvikling søkte den unge Sibelius snart ut i Europa, Det ble først Berlin og siden Wien. Det var komposisjon som etter hvert ble hovedarbeidet og en kvintett i g-moll for klaver og strykekvartett (1889-1890), er et originalt ungdomsverk som fremdeles høres i konsertsalene. Under oppholdet i Wien utviklet han sin egen komposisjonsmetode hvor han kombinerte finsk folkemusikk med kunstmusikk. Selv om de store forbilder i europeisk musikk var Mendelsohn, Wagner og Liszt, beundret Sibelius først og fremst Tsjajkovskij og Grieg. I Wien skrev han Kullervo, et gigantisk verk i fem satser for orkester, mannskor, sopran- og barytonsolist. Verket ble uroppført i Helsingfors i 1892 med komponisten som dirigent. Sibelius, på bunnen forble han senromantiker, komponerte musikk med ”bred pensel” og hører i historien hjemme blant våre største internasjonale symfonikere. Hele hans kompositoriske virksomhet var preget av nasjonalfølelse, Finlands selvstendighet og finsk folkemusikk. Det vil føre for langt, å ytterligere komme inn på hans livshistorie ved denne anledning. Broder Sibelius forble, tross mulighet for høyere grader, det vi kaller blå frimurer. Han nedla sitt jordiske verktøy i 1957.

Sibelius ritualmusikk.
Den store komponisten ble opptatt som frimurer i 1922, men først i 1927 var første del av ritualmusikken klar. De fleste med tekst av komponistens gode venn broder Samuli Sario.  Han benyttet også tekster av den svenske frimureren Viktor Rydberg.

Den fullstendige ritualmusikk var komplett først i 1946. I årene 1948-49 reviderte Sibelius hele samlingen med ritualmusikk, ferdig for trykking i New York i 1950. Musikken er senere revidert, og siste utgave med finsk, engelsk, tysk og svensk tekst forelå i 1992. Stoffets karakter begrenser omfanget av den informasjon som kan komme frem i en offentlig artikkel, men en ting kan sies. Enkeltheter fra hans store komposisjon, det symfoniske diktet Finlandia, med skildringen av den russiske sensur og undertrykkelse, en oppfordring til kamp.  Det hymneaktive tema fra verket, er blitt et frihetssymbol over store deler av verden. Denne Finlandia Hymnen finner vi også, skrevet for mannskor, i den finske ritualmusikken. En hymne vi gjerne hører i våre norske loger under tittelen Stjernesangen.

Ved uroppførelsen i 1927 overdro Sibelius musikken  -  ”Musique Religieuse”,  opus 113, til den finske storloge, som kvitterte med å utnevne ham til æresmedlem. Jean Sibelius ble det første æresmedlem i Den Finske Storloge.

Sibelius har, med sin ritualmusikk, bidratt til å holde den frimureriske flamme levende over hele den internasjonale frimurerverden.  Ved et felles musikkstykke, en sang med tekst av Wäinö Sola, skapt i et vakkert tonebilde, som maner oss til ettertanke både i og utenfor logen.


[i][i] Fundamentalkonstitusjonens andre utgave 1738

[ii] Frimurernes Sangforening, ” De første 150 år ”1999.s 14  

 



Sist redigert mandag, 13 februar 2012 21:57