Disse samlinger hadde, som mye annet i denne tidsperiode, et meget strengt, religiøst preg og hadde som regel en helgen til beskytter. Arbeidet ble startet på forskjellige steder og med forskjellige ritualer og adgangstegn. Dette er kjensgjerninger som det særlig er funnet spor av i England og Skottland. Forløperen for det moderne frimureriet ble startet i London 24. juni 1717. Der ble fire Londonloger forent, og Johannes døperen ble logens beskytter. Frimureriet kom til Norge i 1749, men først i 1836 ble den første St. Andreaslogen stiftet.
Carl Fredrik Eckleff, som var sekretær i det Svenske utenriksdepartementet og relativt ny som frimurer, åpnet den første ”Skotteloge” i Stockholm 30. november 1756. Skottelogene var en privat forbindelse av frimurere som søkte å virke for alvor og for særlig fremhevelse av de kristne verdier.
Det svenske system
Eckleff mottok, etter det historien forteller, fra en bekjent i Genève det skriftelige grunnlag for det som etter hvert skulle bli det svenske frimurersystem. I tidlig fransk frimurerhistorie ble gradsbetegnelsen Elu Ecossais nevnt i flere dokumenter. Denne franske formulering, som på norsk kan oversettes med ”utvalgt Skotsk”, var betegnelsen på en frimurergrad som er høyere enn de vi i dag kjenner som St Johanneslogens grader.
Imidlertid var det Hertug Carl av Södermanland, den senere kong Carl VIII, som skapte det system vi har arbeidet etter i Norge siden 1818. Det svenske system ble formelt godkjent av den engelske storloge i 1770. Dette inntil da meget brukte system, ble nå modifisert med nye akter som muligens stammet fra Italia. I 1836 ble det stor glede blant frimurerne i Norge da den høye ledelse i Stockholm meddelte at St. Johanneslogen Oscar til den flammende stjerne i Drammen skulle overføres til Christiania og der arbeide som en St. Andreasloge. På den tiden hadde man verken nødvendig husvære, tilstrekkelig med brødre med høy nok grad til å danne embedskollegium, eller økonomi til å anskaffe nødvendig utstyr. Dette medførte at norske brødre som skulle forfremmes fra St. Johannes mestergraden, måtte reise til den nærmeste svenske St. Andreasloge som da befant seg i Karlstad.
Opprettelsen av St. Andreaslogen Akershus
I årene etter 1918 var tilgangen av recipiender til Oscar til den flammende stjerne i største laget, selv om møtenes antall ble øket betraktelig. I flere år var man derfor nødt til å oppta det dobbelte av ordinært antall recipiender. Situasjonen ble løst ved at St. Andreaslogen Akershus ble opprettet og innviet 18. desember 1924.
