"Jeg fant, jeg fant”, sa bibliotekaren

frimurernes-sangforening-1938Oppsiktsvekkende musikkfunn på Hamar.

Blar vi i den smakfulle jubileumsboka ”DER VEIENE MØTES” fra 2008, om frimureriet på Hamar gjennom 100 år, merker vi oss at det gjennom tidene har vært en omfattende frimurerisk musikkaktivitet i Hedemarksbyen. Kor, ensembler og enkeltpersoner har markert seg, med frimurerkoret som det mest profilerte.

 

Oppsiktsvekkende musikkfunn på Hamar.

Blar vi i den smakfulle jubileumsboka ”DER VEIENE MØTES” fra 2008, om frimureriet på Hamar gjennom 100 år, merker vi oss at det gjennom tidene har vært en omfattende frimurerisk musikkaktivitet i Hedemarksbyen. Kor, ensembler og enkeltpersoner har markert seg, med frimurerkoret som det mest profilerte.

Det som ikke er omtalt i boka, er at våre syngende brødre i 2008, ved logens bibliotekar, gjorde et ”funn” i et av sine ”glemte” arkiver. Det kom for dagen to grammofonplater, den ene innspilt i1938 og den andre i 1943. Ikke nok med det. Ved hjelp av moderne teknologi har Peter Dalbakk, Studio 19, på Hamar klart å gjenskape innholdet fra de to grammofonplatene på en cd, med imponerende resultat.

En sensasjon

Setter vi dette funnet og historien bak denne reproduksjonen, i et musikkhistorisk og teknologisk perspektiv, er det ikke mindre enn en liten sensasjon. Når vi vet at våre første phonogramproduksjon fant sted i 1870/1880 årene og de første grammofonplater blei produsert i USA i 1910-1915, er det oppsiktsvekkende at et lite mannskor i en norsk provinsby allerede i 1938, drar til Oslo og produserer sin egen grammofonplate. Enda mer imponerende er det at dette sangkoret, som i utgangspunktet var forbudt, midt under 2.verdenskrig produserer sin grammofonplate nr 2. Vi kan bare ane hvilken teknologi som var tilgjengelig i slutten av trettiårene og hvilke muligheter et amatørkor, som måtte kamuflere sin virksomhet, hadde når det gjaldt utstyr og produksjonsmuligheter i 1943.  Da er dette funnet og reproduksjonen av musikken fra de to grammofonplatene, en musikkhistorisk dokumentasjon av stor verdi.

Ser vi det i et frimurerisk perspektiv er dette også av generell historisk verdi. Dessuten sier  det også noe om våre syngende brødre ved Mjøsa, som tross forbudet fra en overgripende statsmakt, fortsatte å praktisere sin frimureriske virksomhet, kamuflert i en musikkaktivitet. 

Historien bak

Historien bak denne virksomheten lar vi jubileumsboka ”DER VEIENE MØTES”, selv fortelle:
Det er sannsynelig at St. Halvard hadde et kor så tidlig som i 1908, men Hamar frimurerkor regner sin stiftelse fra 1928. En dobbeltkvartett var opprinnelsen til Hamar Frimurerkor av i dag, men det var ikke før 6. mai 1930 at dobbeltkvartetten konstituerte seg som Frimurerkor under Per Riises ledelse. Koret hadde under Per Riises ledelse en glanstid. Det ble holdt flere konserter til inntekt for veldedige formål. I 1938 opptrådte koret i Norsk Rikskringkasting, men korets primære oppgave var selvsagt å delta med sang i logen.
hamarfrimurekor1938a

Tiårsjubileet i 1938 ble feiret med bankett og en felleskonsert hvor Friimurernes Sangforening fra Oslo og Hamar Frimurerkor medvirket.

Da frimurerordenen ble “oppløst” under krigen (1940 — 1945), gikk koret i dekning. Men det fortsatte under navnet “RIISES KOR”. Av taktiske grunner ble det ikke valgt noe styre, men brødrene Hans Ulvin tok på seg formannspliktene, og hr. Arild Lenth var sekretær. Koret sang seg gjennom mørke krigsår, og ble et lyspunkt og en inspirasjonskilde for sangere og de mange som sto koret nær. Koret talte mange aktive motstandsfolk. Det sto om livet for noen av dem, og da br. Per Riise ble arrestert høsten 1944, ble øvelsene innstil. Men allerede i juni 1945 var koret i virksomhet igjen ved en musikkmønstring på Domkirkeodden.

Det var et lykkelig samspill av gode krefter som førte til Hamar Frimurerkors fremgang i 1930-årene. Koret fikk gode arbeidsforhold da økonomistyret bevilget penger til innredning av et sangerlokale i logebygningens kjelleretasje. Det var et usedvanlig godt forhold mellom dirigent og kor, og da okkupasjonen slukket så mange håp i Norge, tentes blant sangerbrødrene et lys, som skinte klart og rent mot krigens mørke bakgrunn.
Dirigenten kunne sette store krav til sine sangere. Han arbeidet lenge og grundig med et program om korsangens historie. Dette programmet ble kringkastet i mai 1946 under tittelen “En kunstart blir til”. Per Riise var dirigent for koret i 23 år, fra 1928 til 1951.
Så langt jubileumsboken. 

Dirigent Per Riise

Per Riise ble i født i Bjørnør i 1896, men familien flyttet ganske snart sørover. Han tok artium som privatist i Bergen som 16 / 17-åring og dro så til Oslo. Etter militær utdanning studerte han medisin i Oslo, samtidig som han tok undervisning i cello og i sang.  I studietiden sang han i Guldbergs akademiske kor og i Studentersangforeningen. Etter turnustjeneste ulike steder kom han til Hamar i 20-årene, hvor han traff Asbjørg Lenth som var pianistinne. De giftet seg og bygget hus. Et hus hvor hovedrommet i to etasjers høyde,  ble formet rundt et flygel.  I Asbjørg og Per Riises hjem ble det mye musikk og sang, bl.a. sammen med fiolinisten og dirigenten Øyvind Berg og fiolinisten Erling Røberg. Det ble jevnlig arrangert huskonserter, kanskje særlig under krigen. Riise blei opptatt som frimurer i 1923.

På den reproduserte cd fra 2009, finner vi fra innspillingen i 1938 sangene:
”Uti vår hage, Vanderens Nachtlied, Vi synger tidt, Glädjens blomster og en Bellman-melodi.”
Mens opptaket fra Riises kor i desember 1943, inneholder:
”Sommer-kanon, Hver tanke som og Jeg elsker deg.”

Flott og minneverdig produksjon

Produsenten Peter Dalbakk, Studio 19, har gjort et flott arbeid hvor han på en konstruktiv måte gjengir hver sang i tre forskjellige tekniske reprodusjoner – en med til dels fjerning av knitring, en med ytterligere mer filtrering og fjerning av knitring og støy, og en utgave hvor originalmaterialet ubehandlet.  Resultatet er flott og minneverdi. 

Dette er historien om et av våre kor med en visjonær dirigent, som på en kreativ måte har kombinert sin musikalske aktivitet med en uvurderlig tjeneste for sin loge og for Ordenen.

Lyset ble holdt levende i en mørk tid. En historie vi ikke må glemme. 

Forskningslogen Niels Treschow har fått overlevert et cd-eksemplar fra Hamar og Ordførende Mester vil i samarbeide med Ordenens museumsbestyrer finne en egnet plass for oppbevaring av dette klenodiet.



Sist redigert lørdag, 04 februar 2012 20:29