I det sivile var Hans Petter adjunkt, og han jobbet hele sitt liv i skoleverket. I logen smeltet på mange måter hans livssyn og hans gjerning sammen til én livslang gjerning. Hans Petter hadde troen på hvert enkelt menneske og i det lå også troen på læring og forbedring. Dette er kun en av flere røde tråder gjennom broder Hans Petter sitt virke. En annen tråd er knyttet til respekt for ordet, en tredje er knyttet til det å formidle kunnskap, og en fjerde tråd er omsorgen for de menneskene har traff. Summen av dette er at Hans Petter ivret for at logen skulle være noe levende for hver enkelt av oss. Derfor sa han også til de som ble embetsmenn at «Teksten skal ikke leses, den skal fremføres levende.» I dette utsagnet lå troen på at arbeid og innlevelse er det som gir liv til ordene. Noen sa det slik at et folks rikdom består ikke i det materielle, men at vi bruker vårt fritid til å dyrke den kulturen som utvikler vår tanke, vår fantasi og vårt utsyn. Hans Petter gjorde nettopp dette. Hele hans virke har gjort brødrene i Oscar, Bjørgvin og i Provinsen rikere. Hans Petter var selv en rollemodell for det syn han selv forfektet. Han var alltid forberedt, han hadde et korrekt språk, og husket hele tiden på de rundt seg. Så skulle også hans siste ord til meg, etter et besøk på sykehjemmet, være «Hils din kjære». Hans Petter var nær og kjær for så mange i logen. Han var en levende broder blant oss. Gleden over å ha å kjent Hans Petter overskygger sorgen over at han ikke lenger er i blant oss.
Vi lyser fred over broder Hans Petter sitt minne.
Hjalmar Olseth
Ordførende Mester, Oscar til de syv Bjerge
