Om Oscar til de syv Bjerge

Oscar_IISt. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge er Norges nest eldste Johannesloge og ble innviet som selvstendig Johannesloge 29. juli 1875.Logens navn henspiller på kong Oscar II (1829 - 1907) og på de syv fjell som omkranser Bergen.  Det ble bestemt at høytidsdagen skulle feires på den dato som er nærmest hans fødselsdag, 21. januar. Oscar har også en deputasjonsloge i Sunnfjord lokalisert på MO like utenfor Førde. Se egen side under Deputasjonsloger. Oscar i Bergen har sin møtedag mandag kl 18.30.

Les den spennende beretningen om Oscar til de syv Bjerges historie:

Frimureriet i Bergen, Oscar til de syv Bjerge’s historie:

Slutten på 17-hundretallet var en spennende tid for Bergens borgere, og det rådet en optimisme som førte til ny blomstring for næringslivet. Takket være Bergens status som ”Hansa-Stadt” og sjøfartsby, hadde den internasjonale kontaktflaten alltid vært stor. Det var hyppig kontakt med Europa og særlig var Danmark, Nederland, Tyskland, Frankrike og England populære handelspartnere.

Mange av byens fornemste borgere var stadig på reise og tok med seg hjem spiren til et Bergensk frimureri fra utenlandske loger. ”Musikselskabet Harmonien” ble grunnlagt i 1765 og foregrep frimureriets opprettelse med 21 år. Føde for sjelen kunne begge bevegelser tilby. Den første logen i Bergen ble stiftet i 1786 som en filial loge under St. Johanneslogen ”Christian til Palmetræet” i København. Fra den første tiden vet vi at to av de opprinnelige syv stifterne, Herman Didrik Janson og Wollert Krohn, bror til Dankert Krohn, begge var opptatt i en fransk loge. Herman Janson ble senere eier av Damsgård Hovedgård mens Krohn- brødrene var store jordeiere i Bergen, og eide Haukeland, Solheim, Landås, Fjøsanger, Nordås og Sørås, samt Stend Hovedgård i Fana.

I 1788 holdt den Danske Storlogen opptelling over frimurervirksomheten i Norge-Danmark og nevnte som loge nr. VI, ”Carl til den NORDISKE Løve i Bergen”. Nr.VII var ”St. Olaus til den hvite Leopard” i Christiania, og som nr. VIII i Provinsen; ”Christian til den sorte Hjelm” i Trondheim. Denne logen ble opprettet, men kom aldri i virksomhet.

Flere av de datidige frimurersystemer arbeidet etter et system som hadde ganske uklare mål med ukjente ledere og mye alkymi på programmet. Stricte Observanze ble praktisert i Bergen. Det ble den Danske Stormester Carl av Hessens oppgave å føre logene i Danmark / Norge tilbake på rett kurs. Han innførte det Rectifiserte System som fikk en hoved-ide mye i retning av Det Svenske System. ”Oscar til de syv Bjerge’s” tidligere Ordførende Mester, Frank Meidell Falch, peker i ”Oscar’s” 100 års beretning fra 1975 på at disse uklare målene kan ha vært en medvirkende årsak til at frimureriet tørket bort rundt århundreskiftet. Her? i Bergen var som sagt frimureriet i tillegg temmelig eksklusivt på den tiden, og det ble vanskelig å finne ”verdige” nye brødre, noe som kan være en medvirkende årsak til at intensiteten og møtefrekvensen sank til det stadium at logen ble endelig nedlagt i 1816. Vi vet ikke.

Hva vi imidlertid vet er at alt som fantes av gamle arkiver og ritualer ble lagt i en gammel kommode som ble fylt med stein, og senket utenfor Stend Hovedgård ved Fanafjorden.

Under Napoleonskrigene i 1808 ble et hollandsk orlogsskip liggende i Bergen over lengre tid. Noen mener at det skyldes storm, andre at de var forfulgt av Engelskmenn. Brødre ombord fant ut at de ville vie sin tid til frimurerisk virksomhet og skrev til Den store Nationallogen ”Groot Oosten van Holland” etter tillatelse til å åpne en feltloge, -da de, som det het i søknaden; ”-nogen mindeværdige Dage, tvungne av Skjæbnen, maatte tilbringe i Bergen i Norge”. De skriver videre ”at det frimureriske lyset hadde vært slukket i lang tid, -ingen hammerslag var hørt og ingen Steen var båret til Tempelet”, men at én bygning bestod som var en pryd for byen. Det var hjørnegården som senere ble ”Den Gode Hensigt” og den dag i dag blir kalt ”Logen” av Bergensere flest. Logebygningen fikk de ikke låne, men Altonagården, som tidligere ble brukt av ”Harmonien”, sto ledig grunnet ”Musikselskabet’s” midlertidige flytting til det nybygde Komediehuset på Engen.

Resultatet var at flere nye brødre, både hollandske og norske ble opptatt i Ordenen i det hus som fram til brannen i 1909 ble brukt til alt, fra børs -om skjenkestue, til tempel.... I dag vinstue igjen!

I 1815 ble det søkt fra Bergen om tillatelse til å åpne intet ringere enn en ”Hoved og Grand Logie for Kongerieget Norrige, der kan åpnes i alle grader, og som vi ivrigen ønske maatte bære Deres Kongelige Høyheds værdige Navn....” Beklageligvis med negativt utfall. Vi kan spekulere i om noe allerede var på gang, for tre år senere fikk logen ”St. Olaus til den Hvide Leopard” i Christiania gjennomslag for sin søknad om å danne en Norsk moderloge, selv om ”Leoparden” også hadde ligget i dvale i snaue 20 år. I 1818 frigjorde den norske logen seg fra Danmark i all vennskapelighet og fant sin plass sammen med Sverige som den IX provins under det Svenske System.

I 1872 var igjen interessen for frimureriet så stor at det ble søkt om å få åpne en selvstendig loge i Bergen. Først ble det stiftet en broderforening 23. september under Johanneslogen ”St. Olaus til den Hvide Leopard”. Kong Carl XV døde imidlertid under forberedelsene og det ble søkt om patent for ”St. Johanneslogen Oscar til de 7 Bjerge”, i stedet for ”Carl til den Norske Løve”. Dette for å hedre den nye kongen Oscar II.

Oscar_II_2

Torsdag den 29 Juli 1875 var en fin sommerdag i Bergen, som med sine 35000 innbyggere viste seg fra sin beste side da Provincialmester, Høyst Opplyste Broder, Ridder og Kommandør med det Røde Kors, generalmajor H. K. Fleischer foresto innvielsen av logen. Som første O.M. ble innsatt Opplyste Broder, Hans Henrik Ramm.

Provincialmesteren foreslo i en inspirert tale at logen skulle avholde sin Høytidsdag på Kong Oscars II’s fødselsdag den 21. Januar, med en stor fest. Pengene som kom inn til ”Almissekassen” denne dagen skulle gå til ”Det stigende Fond” som han foreslo opprettet. Her er altså årsaken til at ”Oscar” feirer sin Høytidsdag i Januar og ikke den 29 Juli!

De første årene holdt ”Oscar” til i Kong Oscars gate (som seg hør og bør!), men plassen ble snart for liten og allerede i 1877 var de lokaler tatt i bruk som med noen avbrekk skulle bli logens hjem i de neste 100 år: Kaigaten 4!

Kaigaten4_b

I 1916 brant Johannessalen og ble ombygget og påbygget. Dette var en svært aktiv tid for logen med mange ”fremmed søkende”. Vi leser at i 1917 ble det avholdt 25 I. grads møter med 45 opptagelser. I tillegg hadde man 61 anmeldte som ventet på tur! Dette kan virke rosenrødt og høres ut som en drøm for alle sekretærer, men allerede noen år etter ble det diskutert om antallet fremmed søkende var det viktigste, eller om man heller skulle bruke mer tid på å ”kvalitetssikre” de som allerede var opptatte, med flere taler og instruksjoner.

Dette vil nok være et evig tema!

Fram mot 1940 begynte arbeidet å gå tungt. Nazistene og Nasjonal Samling gjorde hva de kunne for å motarbeide Frimureriet. ”Mannen i gata” var helt uvitende om Ordenens innhold så han var ofte et lett bytte for ondsinnet svartmaling.

Ordenen sentralt følte at noe måtte gjøres og O.S.M Rønneberg ble historisk da han i 1940 for første gang gikk ut med et skriv hvor han redegjorde for Ordenens ”troskap og lydighet mot øvrighet og lover” og ”tilknytningen til den kristne religion”.

Mandag 8. april ble dette skriv lest opp i logen; dagen etter var Bergen hærtatt av tyskerne.

I 5 år lå arbeidet nede og mange er de historier som kunne fortelles om brødres heltemodige innsats for Konge og Fedreland. Kort skal jeg bare nevne at huset i Kaigaten ble så godt som ødelagt av okkupasjonsmakten, og de forskjellige bankkonti tilhørende både Barns Bekledning og Det Stigende Fond ble konfiskert.

Kaigaten4_a

Krigen satte frimureriet i Bergen mange år tilbake. Da arbeidet kunne igangsettes på nytt var 110 brødre avgått ved døden. Heldigvis var kun et lite antall brødre blitt ekskludert på grunn av landssvik. Ytterligere tre og et halvt år tok det før huset ble tilbakeført til sine rettmessige eiere.

Brødrene hadde nok gjennom mange år følt at huset i Kaigaten ble for lite. I 1925 hadde man fått Provincialloge og man trengte mer plass. Mange forskjellige byggeplaner ble diskutert fram og tilbake. Et av de heteste alternativene var lenge nybygg på logens eiendom i Store Markevei. Imidlertid falt man ned på den nåværende plasseringen i Jonas Reinsgate og fra 1970 var forberedelsene i gang. Planene ble utarbeidet av Halfdan Wiberg, daværende F.B.B i Bjørgvin, senere Provincialmester og S.M.P., samt Jacob Blytt, tidligere Del. M. i Oscar og den første O.M. i ”St. Johanneslogen Carl til den Norske Løve” ved stiftelsen i 1980.

Byggearbeidene var vel underveis da Kaigaten 4 for annen gang, lørdag den 12 januar 1974 ble herjet av brann. Huset fikk en stygg medfart. Mange var de brødre som kom til for å redde det som reddes kunne og flere kan fortelle om malerier og andre effekter som ble tatt ut og midlertidig oppbevart i private hjem. En har fortalt at han i embeds medfør måtte inn i bygningen hvor han så ting han siden aldri nevnte med et ord. Først mange år seinere forstod han hva han hadde sett, etter å ha blitt medlem av Ordenen!

I 1975 kunne det nye logebygget innvies og med det et tilholdssted for alle grader.

Daværende O.M. i ”Oscar”, Magdalon Birger Andersen avsluttet sin hilsen ?til 100 års jubileet det samme året slik: ”Det frimureriske arbeids praktiske utslag er; Spre lys til menneskene, et såkorn skal bli til aks, til fullmodent korn! Det er levedyktig under alle tiders skiftninger, det er en klar morgenstjerne for den enkelte som ærlig vil søke!”

For å kunne møte framtiden må vi kjenne fortiden. I årene som har gått siden Logebygget ble åpnet har tallrike brødre dratt nytte av det arbeidet som er utført av de som har gått foran i broderkjeden. Vi er de alle stor takk skyldig!

Kilder:

Bergen Byleksikon

Gunnar Hagen Hartvedt

Ex Altis ad Excelsa

St. Johanneslogen: Oscar til de syv Bjerge 1875- 1975. Frank Meidell Falch, Jon Rustung Hegland

Fanfarer fra et overflødighetshorn, Carl O. Gram Gjesdal 1976/77

Musikselskabet Harmonien 1765-1945. Berg, Adolph & Olav Mosby, 1949

Musikselskabet “Harmonien” gjennom to hundre år, 1765--1965. Fasting, Kåre, 1965

Samtaler med forskjellige brødre

Sammenfattet av Per Hannevold

 

 

 

 



Sist redigert onsdag, 22 april 2015 13:15