I begynnelsen av februar har vi Kyndelsmess. Det er en gammel tradisjon å markere denne tiden på året mellom vintersolverv og vårjevndøgn - en tid på året da lyset stadig blir sterkere og klarere. I kirkelig sammenheng, har denne markeringen blitt knyttet til det forhold at Maria og Josef tok med seg sitt førstefødte guttebarn til tempelet. Her møtte de bl.a. den gamle Simeon som beskrev Jesus som «et lys til åpenbaring», et grunnlag for at dette ble opphav til en lysmesse.
Etter en lang og noe variert historie, har Kyndelsmess (etter det det norrøne ordet kyndill som betyr lys eller fakkel) nå igjen blitt en merkedag i norsk sammenheng. Siden vi betrakter oss å tilhøre en «Lysets orden», har loge SIRIUS siden 2006 arrangert kyndelsmesser i mange forskjellige kirker i vår region.
Søndag 17. november 2019 hadde SIRIUS sammen med Valdisholm St. Johannes Broderforening, kirkedag i Jeløy kirke. En slik kirkedag er også en lang tradisjon i vår loge, der Moss Frimurer Sangforening (som feiret 100 år i 2016!) sammen med andre frimurere er med på å skape en fullverdig høymesse.
Hvorfor denne kontakt med kirker og kirkelige tradisjoner? Som mange vet, er Den Norske Frimurerorden sammen med frimureriet i Norden og deler av Nord-Tyskland knyttet til den kristne tro. En tro som er grunnlaget for vår vesterlandske kultur.
Tilknytningen til den kristne tro er klart uttrykt i våre lover, men ikke alle frimurere er ved sin opptagelse klar over hva dette innebærer av «gave og oppgave» som Tidl. OHP, domprost Leif Ottersen uttrykte det. Dette har nok Ordenen til felles med Kirken, slik den erfarne presten konkluderte. Ikke alle Kirkens medlemmer er seg bevisst sitt medlemskap.
Det er også sagt at frimureriet er en langsom måte å bli kjent med Gud på. Så kan vi som en tidligere OSM har sagt, utvide dette med å si at det også er en «langsom måte å bli kjent med seg selv på». Dette henger sammen.
Ordenen er ikke noen kirke med egen trosbekjennelse eller sakramenter. Den er heller ikke underlagt Kirken, men har en sterk samhørighet med den. Ordenen er et samfunn der hvert medlem går inn ut fra sin egen kristne tradisjon og trosoppfatning. Det er derfor her - på kristen basis - plass for alle dvs. den søkende, den tvilende, den troende.
Men - Den Norske Frimurerorden er ikke profilløs. Den står for noe gjennom sine ritualer, seremonier og symboler. Tolkningen av disse forutsetter en positiv holdning til kristen tro og tradisjon og - en villighet til å sette den i relasjon til egen livssituasjon.
Vi tror at dagens mennesker har noe å hente fra det som Kirken har forvaltet gjennom 2000 år, både når det gjelder symboler og ritualer. Deler av denne historien har kanskje for Kirken selv i dag blitt mindre fremtredende, men bør igjen få en plass slik som f.eks. markeringen av Kyndelsmess. Ordenen kan bistå Kirken i å ta vare på tradisjoner som har hatt sin betydning for mennesker i mange århundrer.
