Ordenen har utgitt matrikler siden 1851, men nøyaktig når frimureriet kom til bygda, er vanskelig å anslå. 

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Det vi vet, er at Christopher Munthe Leganger (1742 - 1816) var sogneprest i Eidsvoll fra 1777 til sin død og Ordførende Mester i Leoparden fra 1810. Han var ikke en av de 112 delegatene til Riksforsamlingen, men han holdt preken under gudstjenesten påskemorgen i Eidsvoll kirke for representantene i forkant av deres oppmøte på Eidsvollsbygningen den 10. april 1814. 

Et tyvetalls brødre var direkte eller indirekte delaktig i prosessen som ledet opp til Norges Grunnlov og vår selvstendighet som eget kongerike. 

I midten av februar 1814 innkalte stattholder og den danske prinsen, regenten og tronarving Christian Fredrik (selv frimurer og kortvarig konge av Norge fra 17. mai til 10. oktober samme år), som ikke anerkjente Kieltraktaten og som ble rådet til at kongen måtte velges av folket, til rådsmøte på Eidsvold Verk (”Notabelmøtet” eller ”Stormannsmøtet”). Blant de 21 tilstedeværende, var hele 10 frimurer, bl.a. forretnings- og embetsmannen Carsten Anker (eieren av Eidsvollsbygningen på den tiden, frimurer fra 1786) og Niels Treschow – landets første professor (i filosofi) ved det nyåpnede Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo), frimurer fra 1789. 

Under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var det flere av de 112 representantene som var medlemmer av frimurerordenen. Frimureriet var relativt utbredt blant samfunnets elite på den tiden, og flere av Eidsvollsmennene var kjent for sitt medlemskap i frimurerordenen. Noen av de kjente frimurerne som deltok på Eidsvoll var:

• Christian Magnus Falsen, sorenskriver fra Akershus Amt (fylke), med hedersnavnet "Grunnlovens far": Han var en av de mest prominente frimurerne blant Eidsvollsmennene og hadde en betydelig innflytelse på utformingen av Grunnloven. På Oscar Wergelands berømte maleri er det Falsen som står midten av bildet og leser. 
• Wilhelm Frimann Koren Christie, "Grunnlovens forsvarer", fra Bergen, fremtredende frimurer og sekretær blant Eidsvollsmennene og spilte en viktig rolle i utarbeidelsen av Grunnloven. Det er han som sitter i forgrunnen på bildet og "ser" på deg. 
• Niels Treschow: En anerkjent filosof og politiker, jf over. Han er ikke spesifikt identifisert på maleriet. 
• Peder Anker, godseier og Norges første statsminister; stående nederst til høyre på maleriet. 
• Frederik Stang, senere statsminister i Norge i to perioder. Han er ikke spesifikt identifisert på maleriet. 
• Georg Sverdrup, teolog, professor og politiker. Han skimtes med mørkt hår rett bak hodet til Christie. 
• Jens Schow Fabricius - ung dansk sjøoffiser, admiral og øverstkommanderende med ansvar for oppbyggingen av det norske sjøforsvar. På hans initiativ dannet de 112 delegatene en broderkjede og erklærte seg "enige og tro til Dovre faller" før de forlot Eidsvoll. Han sees som nr. 5 på nederste benkerad til venstre i bildet, titter utover mot deg, frimurer fra 1782. 

Eidsvoll St. Johannes broderforening (1925-1940)

Hvis vi rykker frem til 1911, så finner vi at 14 frimurere i Eidsvoll søkte Landslogen om å få grunnlegge en broderforening under St. Halvard på Hamar. I spissen for søknadsprosessen var bokhandler, journalist og kulturhistoriker Albert J. Lange (1856-1922) som jobbet som konservator ved Eidsvollsbygningen, og var Ordførende Mester i St. Halvard (1908). Søknaden ble imidlertid avslått under henvisning til at man lett kunne ta seg fra Eidsvoll til Oslo eller Hamar for å delta i logemøter.

I 1918 ble det rettet en ny søknad, men heller ikke denne gangen innvilget Landslogen søknaden. Etter ytterligere noen år økte antallet frimurere i Eidsvoll til ca. 30 personer, og det ble på nytt rettet en søknad om å få danne en broderforening. Nå gikk det bedre, og sammenslutningen ble stiftet den 6. november 1925 som Eidsvoll St. Johannes broderforening under St. Halvard. Den var i drift og hadde 5-6 møter pr år frem til krigen brøt ut. Aktiviteten ble da innstilt og aldri gjenopptatt.

Eidsvoll St. Johannes frimurergruppe (1987-)

Initiativtaker og foregangsmann i arbeidet med å opprette en frimurergruppe på Eidsvoll, var Høyt opplyste broder Hans M. Hofseth.

23. september 1986 ble 25 medlemmer av DNFO invitert til møte på gamle Nebbenes Kafeteria for å diskutere frimureriske forhold og behovet for sammenkomster, hvorav disse 10 møtte (grad, moderloge): 

• Advokat Søren Berger (X, St. Halvard), 
• Konsulent Johan Bjørnsen (X, Kolbein)
• sjef Odd Bratvold (VII, St. Halvard)
• Disponent Hans Dønnum (IX, St. Halvard)
• Statsautorisert revisor Hans M. Hofseth (X, Haakon, senere Borgen, så Haakon igjen)
• Politiførstebetjent Ivar Vilhelm Holm (I, St. Halvard)
• Gartner Øivind Lund (VI, Kyrre, senere Borgen)
• Bankfunksjonær Bjørn Nilsen (IV-V, Kyrre, senere Borgen)
• Produksjonssjef William Nilssen (IV-V, Rosene)
• Assurandør Per M. Rud (III, Borgen).

Diskusjonen landet på "frimurergruppe" som den beste møteform og at den skulle underlegges St. Johanneslogen St. Halvard på Hamar. Det ble bestemt at det skulle avholdes fire møter i året og at sammenkomstene skulle være i selskapslokalene til gamle Nebbenes Kafeteria, men at man på sikt skulle lete etter et mer lydisolert lokale til fremtidige møter. Til å lede gruppen ble følgende valgt: Hans M. Hofseth (leder), Ragnar Hafstad (nestleder), Hans Dønnum (kasserer) og Bjørn Nilsen (sekretær). 

Den 3. oktober samme år ble det fremmet søknad til St Halvard om å godkjenne gruppen. Søknaden ble godkjent og stiftelsesmøtet ble avholdt 5. mars 1987, der 33 brødre deltok. 

Det var Høyt Opplyste Broder og Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Halvard Vincens Steen (OM 1976-1989) som foretok den offisielle innvielsen ved å overlevere landslogens stiftelsesdokument signert Bernhard Paus (1910-1999, Ordenens Stormester 1969-1990; overlege dr.med., ortoped og direktør ved Martina Hansen Hospital). 

I sin tale opplyste Broder Steen hvilke arbeid moderlogen ønsket at skulle utføres i frimurergruppen. Den viktigste oppgaven var å drive opplysningsvirksomhet og opplæring i frimurerisk arbeid. 

Det første ordinære møtet ble avholdt 7. mai 1987. Det ble vedtatt en beskjeden årskontingent på kr 30. Den har i dag gradvis økt til kr 400. Bekledningen har hele tiden vært daglig logeantrekk med prydelser som til taffel. Vedtekter for frimurergruppa ble utarbeidet og vedtatt februar 1989.

Liv og virke

EIJF har vært tro mot tidligere Ordførende Mester Steens' anvisning. Det er i årene frem til i dag blitt avholdt snart 150 ordinære medlemsmøter (fire pr år med unntak av etpar avlyste møter pga dødsfall og fem møter ifm nedstegningen under pandemien 2020-21), med gode, tankevekkende og inspirerende  taler ved interne og eksterne foredragsholdere over et selvvalgt tema av frimurerisk karakter tilpasset første grad. I tillegg har det vært jubileumsmarkeringer på "runde" årstall (10, 15, 20, 25, 30 og 35 år) hvor også brødrenes ledsagere i blant har vært med. Gruppen var i tidlige år medarrangør av høytidelig barnedåp i friluft på Eidsvoll Bygdetun. Vår nærmeste nabo, Eidsvollsbygningen har vært besøkt flere ganger og brødrene har deltatt i felles kirkegang og festgudstjeneste samt skogsloge. Våre tradisjonsbundne sammenkomster har i tillegg et brodermåltid og tidvis innslag av mer kunstnerisk art – med berikende dikt og vakker sang og musikk, bl.a. av Halvard-kvartetten. I nyere tid har det blitt tradisjon at Eidsvoll Mannskor underholder på vårt julemøte, og  i blant strømmer vakre toner fra flygelet på Festiviteten. Det gir alltid god stemning. Vår historie er behørig nedtegnet i våre styreprotokoller, og styret har etablert et årshjul som har vist seg å være et nyttig administrativt verktøy i den daglige driften. Styret har også arrangert eget seminar (strategimøte) når behovet har vært der – for å gå grundigere til verks med nødvendige oppgaver som bl.a. SWOT-analyse, samt gjennomgå de langsiktige planene og de kortsiktige handlingene som trengs for å ivareta formålet og bevare gruppens verdier og tradisjoner – og påse at den forblir meningsfull for både nåværende og nye medlemmer. 

I 2001 ble det innad i gruppen tatt et initiativ for å gjenoppstarte den "hvilende" Eidsvoll broderforening. En arbeidsgruppe jobbet frem et forslag og det ble sendt ut spørreskjema til medlemmene. Basert på innspillene konkluderte styret med å la saken bero inntil videre.  

Gaver

Gruppen har mottatt noen fine gaver opp gjennom årene: 

• Lysestaker formet som logens søyler, til 25-årsjubileeet (overlevert under julemøte 2013 av daværende Ordførende Mester i St. Halvard, Steinar Westgaard). 
• St Halvard sin eldste hammer. Den er fra 1908 og var i funksjon i moderlosjen helt frem til 1958.Overlevert av Per Olaf Børke som ny Ordførende Mester i St Halvard under julemøtet i 2015. 
• Vimpel med vinkel og passer som motiv. Overlevert på høstmøtet 2016 av broder Frank Halvorsen (nåværende styremedlem) etter hans avdøde fadder, Bjørn Eivind Nilsen (1936-2013, IX, Haakon) fra Jevnaker. 

Statistikk

Gruppen består i dag (2024) av 81 medlemmer med en snittalder på 68 år, den yngste er 31 år, den eldste 88 år. Medlemmenes frimureriske "fartstid" er slik, grad (antall): I. (0), II. (1), III. (4), IV/V. (2), VI. (3), VII. (6), VIII. (3), IX. (10), X. (48) og XI. (3). På det meste har det vært 103 aktive medlemmer (kortvarig etter 30-årsjubileet i 2017). 

Brødrenes St. Johannes moderloger i kronologisk rekkefølge basert på logenummer er (antall): 108-Søilene (1), 109-Rosene (7), 110-St. Halvard (20), 112-St. Magnus (1), 122-Olaf Kyrre (8), 123-Kolbein (26), 124-Haakon (3), 126-Sirius (1), 129-Borgen (6), 133-Murskjeen (2), 141-St. Nikolas (1), 157-Salten (1), 163-Passeren (4). 

Medlemmene er i hovedsak bosatt i Eidsvoll og omegn, med enkelte langveisfarende fra Brumunddal og Moss. 

Dagens styre

Styret i EIJF ble utvidet fra fire til fem medlemmet i 2004. Nåværende styre (2024) består av:

• Audun Aalborg-Langhelle (leder fra 2020, Søilene, IX grad),
• Jonas Haukedal (nestleder fra 2022, St. Halvard, III grad),
• Roy Carlsen (sekretær fra 2013, Kolbein, X grad),
• Bjørn Egil Hansen (kasserer fra 2004, Olaf Kyrre, X grad)
• Frank Halvorsen (styremedlem fra 2019, Passeren, X grad).

Møtelokaler

Våre møtelokaler har opp gjennom årene vært:

• Gamle Nebbenes Kafeteria, Eidsvoll Verk: 1987-2017
• Romerike Catering, Dal: F.o.m. høstmøtet 2017- t.o.m. julemøtet 2022
• Galleri Festiviteten, Eidsvoll Verk: 2023-

Festiviteten er bare et steinkast fra Nebbenes. Sirkelen er således sluttet. 

Besøk av Ordenens Stormester

EIJF er begunstiget med hyppig besøk av gjestende brødre på våre medlemsmøter og fra moderlogen stiller alltid enten Ordførende Mester selv eller en av ham utpekt representant. Ordenes tidligere Stormester, Tore Evensen har gjestet EIJF to ganger - hhv vintermøtet 13.02.2014 (Nebbenes) og høstmøtet 28.09.2017 (i nye lokaler på Dal som nettopp var tatt i bruk).

Ledere

Frimurergruppens ledere i årene frem til i dag (2024) har vært: 

1. 1987-1990: Hans Martinius Hofseth (1920-1994, Råholt, Haakon i '58, Den faste Borg fra '77, Haakon igjen fra '90)
2. 1990-1996: Johan Bjørnsen (1927-2002, Eidsvoll, Kolbein) 
3. 1996-2003: Ivar Vilhelm Holm (1942-2003, Eidsvoll, St. Halvard)
4. 2004-2007: Per Martinsen (1940-, Eidsvoll, Olaf Kyrre)
5. 2008-2015: Øystein Haug (1959-, Jessheim, St. Halvard)
6. 2016-2019: Rune Lilletofte (1968-, Eidsvoll, Kolbein)
7. 2020-d.d.: Audun Aalborg-Langhelle (1960-, Eidsvoll, Søilene). 

Fig 2. Stiftelsesdokumentet fra 1987. 

EIJF i dag

Idet vi er inne i vårt 37. driftsår (2024) lever EIJF i godt hold og har vist sin berettigelse fra dag én.  Fokuset er fortsatt som anvist av Ordførende Mester Steen ved innvielsen i '87 – vår unike særegne, frimureriske læremåte og ide. I tillegg legges det vekt på trivsel og god frimurerskikk og å holde den frimureriske ånd, vesen og verdier levende i Eidsvoll – som et viktig supplement til øvrig frimureraktivitet i området. Her skal være stor takhøyde, lave skuldre og en ramme for sammenkomstene som appellerer og gjør at brødrene kan hente nye krefter og ønsker å komme tilbake. Ingen møteplikt, men med en innretning på arrangement og drift som gir et sterkt møtebehov, et lavterskeltilbud i Eidsvoll og omegn, med stil, men litt løsere i formen enn ellers, et pusterom og sted hvor den gode stemningen og atmosfæren i blant gjør at det føles som om tiden står stille. 

Jeg har vært med i styret i EIJF fra 2018 og personlig kjenner jeg på tre ord i mine møter med gruppen og Ordenen: glede, mening og takknemlighet.  Jeg kan bare håpe at det har gitt positive ringvirkninger for de jeg møter og omgås på min livsvei, forhåpentligvis litt bedre i dag enn jeg var i går og litt bedre i morgen enn i dag. 

Fig 3. Styret pr 2024, fra venstre: Jonas Haukedal (nestleder), Frank Halvorsen (styremedlem), Audun Aalborg-Langhelle (leder), Bjørn Egil Hansen (kasserer), Roy Carlsen (sekretær). I tillegg til å ivareta driften, er det styret som forbereder og gjennomfører alle møtene.  Foto: Aalborg-Langhelle

Vedr bildet "Eidsvold 1814"

Historiemaleriet som sjanger hadde en høy stjerne i Wergelands samtid. Slike malerier fulgte som regel en del komposisjonsregler, der en av de var at de viktigste personene skulle plasseres slik at de til sammen utgjør en trekant.
Malerens farfar var bror av eidsvollsmannen Nicolai Wergeland (sogneprest i Eidsvoll) – far til Henrik Wergeland og Camilla Collett. Det er Nicolai Wergeland (med prestekrage) som står i døråpningen til høyre bakerst i bildet.

Eidsvoll, 18.08.2024

Audun Aalborg-Langhelle
Leder
Eidsvoll St. Johannes Frimurergruppe