Av Ordenens Overantikvar Jens Petter Broby
Gjennom de 120 årene som har gått siden etableringen, har museumsarbeidet vært ledet av noen få kunnskapsrike ildsjeler som gjennom tiårene både har forvaltet og utviklet den museale samlingen til den arv vi sitter på i dag. Her kan nevnes; Viggo Lehmann, Poul Heegard, Leif Natvig, Max Bondy, Harald Uggen, Arne Hilmar Andresen, samt Erling Grønvold-Olsen. Disse 7 brødrene ledet museet sammenhengende i perioden 1909–2016. Det er vel få embeter i vår Orden som kan skilte med en slik kontinuitet på så få hender i over 100 år.
Det har de siste årene pga. ulike omstendigheter og pandemi vært noe hyppigere utskiftninger i ledelsen, men fra 2022 er det igjen på plass en Over- og en Førsteantikvar med ansvar for museumsdriften. Stillingen som Storantikvar ble også reetablert i 2022, men står for tiden vakant.
I henhold til våre lover (kap. 8 §11) hører Ordens museumsvirksomhet inn under Kunnskapsdirektoriet, og Ordensmuseet skal være plassert i Stamhuset. Ordenens Storantikvar skal gjennom provinsiallogenes Overantikvarer: «gi veiledning og bistand til de enkelte logers museer og antikvariske samlinger»
Etter en revitalisering av museumsvirksomheten etter pandemien, er vi nå på god vei til å ta opp det gode arbeidet som er nedlagt gjennom årtider av våre forgjengere. Dagens museum, som omfatter ca. 500 gjenstander, ble sist renovert tilbake i 2010. Det planlegges nå en fornyelse og oppgradering av dette frem imot vårt 275-års jubileum i 2024, noe som allerede er reflektert i innværende års planverk og budsjett.
I tillegg til ovenstående planer er det videre igangsatt arbeid for å enda bedre sikre de mer enn 4,000 gjenstandene som ligger i museets magasiner i Stamhusets kjeller. En videreføring av påbegynt elektronisk registrering av samlingen er planlagt og ytterligere tiltak for å sikre samlingen fysisk, samt mot fukt – og temperatursvingninger er igangsatt.
Som nevnt i lovene skal den sentrale museumsvirksomheten også veilede og gi bistand ut til den enkelte provins og loge. Dette arbeidet vil intensiveres fremover, slik at det ikke bare er brødre tilknyttet Stamhuset som skal få nyte godt av den omfattende samlingen Ordenen sitter på. En av målsetningene for driften er å nå ut til brødrene der brødrene er i vårt langstrakte land.
Det heter seg at man må kjenne fortiden for å kunne forstå nåtiden, så også innen Frimureriet. Museumsvirksomheten forvalter en samling med gjenstander som strekker seg over en tidsperiode på 300 år. Fra Anderson`s Constitutions i 1723, via gjenstander fra etableringen av St. Olai loge i 1749 frem til dagens moderne frimureri. Selv om våre objekter i hovedsak knyttes til vårt eget frimurersystem, inneholder samlingen også gjenstander fra det mer universelle frimureri. Samlingen består av både rituelle og ikke-rituelle gjenstander, hvor hver og en av disse forteller en historie om logearbeidet og om brødrene fra de ulike tidsperioder fra den spede start på 1700-tallet frem til i dag.
Arbeidet i den antikvariske virksomheten består i dag av noen få, men engasjerte brødre. For å kunne utvikle, forvalte og formidle samlingen på en enda bedre måte er vi avhengig av flere interesserte brødre som kunne tenke seg å bidra i dette spennende arbeidet. Dersom dette er noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med Ordenens Overantikvar for en prat.
Neste gang du er i Stamhuset, sett av tid før møtet og ta en tur innom museet, så kan vi gi deg innblikk i den sammenhengende historiske utviklingen av vår Orden. Eller kanskje er du mer interessert i å se Carl XIII sin marinesabel, Prins Carl sitt skjødeskinn eller den første norske frimurermedaljen?
Uansett årsak, så er du hjertelig og broderlig velkommen. Museet er åpent mellom kl. 17.00 og 18.15 før hvert møte hele logeåret, men åpner også på forespørsel.
Til slutt en liten oppfordring til alle faddere: Hva med å ta med ditt nylig opptatte fadderbarn til et besøk i Ordensmuseet eller til ditt lokale logemuseum for å gi ham ett lærerikt innblikk i vår snart 275 års historie?
Velkommen!
