Kronikker fra Den Norske Frimurerorden

Alle frimurerbrødre er med og setter sitt preg på vårt miljø og trivsel. Hver og én har et ansvar for å yte sin skjerv til at Ordenen når sitt mål som beskrevet i våre lover, som ideelt sett også er den enkelte broders mål. Det er imidlertid ikke til å komme fra, at våre ledere har et særskilt ansvar i så måte.

I en Orden slik som vår har våre ledere en ekstra utfordring. I og med at den rituelle rollen er så tydelig definert og sterkt hierarkisk, kan det være krevende å tilpasse seg til den mer "sivile" rollen utenfor logemøtet.

Sommeren er her…

– og jeg gleder meg over lyset, varmen, late planløse feriedager, en kald øl, og samvær med gode menneske, - som jeg takker for.

«Husk nå å takke!» Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt dette fra min kjære mor når jeg, i barndommen, skulle ut på et eller annet. Husk å takke for at du blei invitert, og for at du fikk komme, og takk så for deg når du går – og for hyggelig selskap. Takk når noen gir deg noe. Takk når noen gjør deg en tjeneste. Rekka er endeløs.

Nyttårsforsetter - er det så bra da? Som frimurer skulle jeg vel ha gode forsetter hele tiden. Vel, jeg tror vi misforstår frimureriet hvis vi ser på det som de gode forsetters og de gode gjerningers Orden. Vi strever og gjør så godt vi kan, og gjennom nyttårsforsettene bestemmer vi oss for å tro litt mer, be litt mer, bli snillere og gjøre flere gode gjerninger. Da må vel Den Trefold Store Mester bli fornøyd med oss. Akkurat som om vi kunne samle bonuspoeng hos Ham.

I våre liv i en mer og mer materialisert betinget verden blir menneskets beskjeftigelse med de åndelige spørsmål stadig skjøvet til side til fordel for de praktiske gjøremål - karrieren og økonomien.

Hvilke forandringer ønsker du i livet ditt?

Forandring er en del av livet enten man vil eller ikke, i perioder kan vi  leve i en konstant lykkerus  - andre ganger er livet fylt av  motgang, personlige kriser og dårlige tider.

Siden forandring er uunngåelig, så er det vel forandring til det bedre vi ønsker oss? Helt ærlig; enten vi ønsker at endringene i livet vårt skal være små eller store – er det vel slik med oss alle at vi ønsker forandring til det bedre.

Den Norske Frimurerordens formål er et godt utgangspunkt for oss frimurere som ønsker forandringer i våre liv. 

Når man deler positive opplevelser får man noe til felles. Noe man kan snakke om, le av, mimre over, dveles ved og dele – noen ganger også med de som ikke er medlemmer. Å bli forstått er godt! 

Vår høyst respekterte og kjære Orden er avhengig av å vokse i antall medlemmer, men mitt fokus vil i tiden fremover være på arbeid med at vi, først og fremst, skal ta oss godt av de brødre vi har – den enkelte broder. 

Ordenens store utfordring er å stimulere til økt frimurerisk vekst i våre rekker – ikke bare vekst i antall, men vekst i frimurerisk kunnskap; en kunnskap som skal kunne gi økt trivsel i samvær med øvrige brødre, og like viktig, familie og venner.

Harald Eias tv-programmer «Hjernevask› utløste for en tid tilbake en bred debatt. Spørsmålene fylte metervis med spalteplass i avisene, de ble drøftet ved middagsbordet i de tusen hjem og på arbeidsplasser. Hva er det som preger, former, danner et menneske? Og under hvilke vilkår skjer det at mennesket blir et individ og får sin identitet? Debatten handlet om mange ting – men den var også en dannelsesdebatt. Den gikk dypere enn spørsmålet om skikk og bruk og pene manerer.

Ethvert medlem av Frimurerordenen i Norge kan uttale seg om sin egen holdning til habilitet, men de kan ikke uttale seg på vegne av Frimureriet i Norge. 

Utgangspunktet for inhabilitet må tas i våre gjeldende lovregler om i hvilke tilfeller en person er inhabil til å være dommer i en sak, eller inhabil til å delta i saksbehandlingen av en forvaltningssak. Både i domstoler og i for­valtningen har vi regler som bestemmer at hvis en selv eller nære slekt­ninger er part i vedkommende sak, eller hvis man har et ansettelsesforhold til en part, eller tidligere representert parten, er man inhabil. Dette er kjente og nærmest selvsagte regler, og uinteressante i den pågående diskusjon. Men videre har vi for dommere etc. bestemmelsen i Domstolslovens § 108 som bestemmer at ''dommer og lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet."

Mange frimurere i Norge innehar stillinger og posisjoner i samfunnet hvor spørsmål om habilitet kan oppstå, slik som f.eks. offentlige embeds- og tjenestemenn, medlemmer av folkevalgte styrer og råd, advokater, dommere, prester, private aktører i næringslivet i betydelige stillinger, styremedlemmer i banker og forsikringsselskaper etc. Våre lover har en bestemmelse om at vi som frimurere ikke skal benytte oss av vår stilling for å skaffe oss personlige fordeler. Les mer om dette, følg linkene.

Wilhelm Omsted: «Broderskap og inhabilitet»
Thorstein Furustøl: «Inhabilitet»
Helge Qvigstad: «Frimureriet og habilitet»

Oppfatninger om frimurernes virksomhet er ofte preget av skepsis og mistenksomhet. En problemstilling for mange er: kan vi stole på fri­murerne når det gjelder utøvelsen av deres yrke, hvilken betydning tillegger de sitt brorskap? Noen tenker på frimurerne nærmest som "mafia i kjole og hvitt", et hemmelig brorskap hvis viktigste mål er å sørge for seg og sine og å hjelpe hverandre på bekostning av alle andre.