Oscar, 150 års historie

Bildene viser, fra øverst til nederst: Den gamle Logen på Engen, Logen i Kaigaten 4, Ordenshuset i Jonas Reins gate 14
Bildene viser, fra øverst til nederst: Den gamle Logen på Engen, Logen i Kaigaten 4, Ordenshuset i Jonas Reins gate 14  
Bildene viser, fra øverst til nederst: Den gamle Logen på Engen, Logen i Kaigaten 4, Ordenshuset i Jonas Reins gate 14||| Bildene viser, fra øverst til nederst: Den gamle Logen på Engen, Logen i Kaigaten 4, Ordenshuset i Jonas Reins gate 14||| |||

Oscar til de syv Bjerges feirer i år 150 som sammenhengende arbeidene St. Johannesloge, kun avbrutt av 2. verdenskrig og Covidpandemien i 2020-2022. De første kimene til logen kan derimot spores nærmere 100 år lenger tilbake. Frimureriet i byen gikk gjennom en lang og innholdsrik modningsprosess før Oscar endelig kunne stiftes. Man kan derfor si at logens historie har to faser. En før stiftelsen, og en etter.

Det ble i 1785, av 7 brødre søkt Den Danske Storloge, om å få opprette en loge under navnet «De syv Bjerge». Resultatet av dette ble til en filialloge underlagt Christian til Palmtreet i København under navnet “Carl til den nordiske, senere Norske, Løve”. Brødrene fikk satt opp det første bygg i Norge utelukkende innredet til logebruk. Vi kjenner i dag bygget som “Logen” på Engen, der de eldste delene den dag i dag stammer fra det opprinnelige huset.

Logen i Bergen ble drevet av forholdsvis få brødre, og med liten ansøkning ble det arbeidet lite i logen og etterhver svann den henn. Det finnes lite som tyder på aktivitet etter århundreskiftet og i 1816 ble logen formelt lagt ned. 

Utover 1800-tallet kom det igjen et økende antall murerbrødre til Bergen og den 23. september i 1872 fikk man så tillatelse til å danne en broderforening i Bergen, underlagt Leoparden. Igjen under navnet “Carl til den Norske Løve". 

Det var gjennom denne broderforeningen at man innledet samtaler med daværende kronprins Oscar om dannelsen av en fullverdig loge. Man ble enig om at når brødrenes antall var nådd tredve, kunne det fremmes et andragende om dannelsen av en ordinær Johannesloge i Bergen. 

To år senere var målet nådd, og brødrene i Bergen kunne 30. juli 1874 fremme nevnte andragende. Kong Carl XV døde imidlertid under forberedelsene og for å hedre den nye majesteten, kong Oscar II, var navnet det ble søkt patent for “St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge”.

Man fikk kongens tilslutning, og den 29. juli 1875 ble logen innviet som nr. 2 i Norge av daværende Provincialmester, Generalmajor Hans Kirkegaard Fleischer. Hans Henrik Ramm ble så innsatt som logens Ordførende Mester.

Provincialmesteren foreslo i sin tale at logen skulle avholde sin Høytidsdag til ære for Kong Oscar på mandagen som falt nærmest hans fødselsdag 21. Januar. Brødrene samtykket, men fremdeles markerer logen sin stiftelse hvert 5. år med “Olsok-loge” den 29. juli. 

De aller første møtene ble, som seg hør og bør, holdt i Kong Oscars gate, men den nye logen hadde en god utvikling, og lokalene ble raskt for små. I 1877 kunne logebygget i Kaigaten 4 tas i bruk. Dette var et nybygg innredet for logens formål og her skulle frimureriet i Bergen holde til i nær hundre år. 

I 1916 brant Johannessalen og ble da ombygget og påbygget. Dette var en svært aktiv tid for logen med mange ”fremmed søkende”. I 1917 ble det avholdt 25 møter i første grad med dertil 45 opptagelser. 

Fram mot 1940 var det tyngre tinder for “Oscar”. Nazistene og Nasjonal Samling gjorde hva de kunne for å motarbeide Frimureriet gjennom propaganda og ondsinnede rykter. 

I de tunge mørke 5 krigsårene lå arbeidet nede i Oscar nede. Huset i Kaigaten ble så godt som ødelagt av okkupasjonsmakten og de forskjellige bankkonti tilhørende både Barns Bekledning og Det Stigende Fond ble konfiskert.

Krigen satte frimureriet i Bergen mange år tilbake og da arbeidet endelig kunne igangsettes på nytt var 110 brødre avgått ved døden. Ytterligere tre og et halvt år tok det før huset ble tilbakeført til sine rettmessige eiere. På grunn av heltemodig innsats av brødre ble en stor del av konfiskert innbo som tepper, flygel, bøker, dekorasjoner, prydelser og drakter samlet tilbakeført logen.

Logegehuset i Kaigaten ble tidlig for lite målt mot aktiviteten. Allerede i 1925 ble Provinciallogen opprettet og man trengte mer plass. Mange forskjellige byggeplaner ble diskutert fram og tilbake. Et av de alternativene var lenge nybygg på logens eiendom i Store Markevei, der bygget “Telegrafen” i dag står.  Imidlertid falt man ned på den nåværende plasseringen i Jonas Reinsgate og i 1970 var forberedelsene i gang. Planene ble utarbeidet av Halfdan Wiberg og Jacob Blytt.

Byggearbeidene var godt i gang da Kaigaten 4 for annen gang, lørdag den 12 januar 1974 ble herjet av brann. Huset fikk en stygg medfart. Mange var de brødre som kom til for å redde det som reddes kunne og flere kan fortelle om malerier og andre effekter som ble tatt ut og midlertidig oppbevart i private hjem. 

Etter en lang og etterlengtet prosess ble det nye Ordenshuset i Jonas Reinsgate nr xx tatt i bruk, julemøtet 17. desember 1975. Mange brødre hadde funnet veien til det første møtet som ble ledet av Ordførende Mester Magdalon Birger Andersen . Billetter var solgt på forhånd og ifølge sikre kilder var det bortimot 300 brødre på det første møtet, dvs da Ordenshuset ble offisielt åpnet!

Oppslutningen om logen var svært god, og ikke sjelden var det to recipiender i lærlinggraden. Både på julemøtene og på Høytidsdagen kunne det være 200 brødre på møtene! På «vanlige» møter var det vanlig at det deltok mellom 70 og 80 brødre, men med noe høyere snitt på møter i 2. grad grunnet antallet recipiender med faddere. 75 brødre på møter i 3. grad var heller ikke uvanlig.

Medlemstallet mot slutten av 70- tallet var ca 600. Omtrent 15% av brødrene var regnet som aktive, dvs at dette prosenttallet gjenspeiler fremmøtet i alle grader. Etter hvert utviklet det seg en diskusjon om en eventuell opprettelse av en ny Johannesloge i Bergen. Både ut fra vekst, at det av og til kunne oppleves «trangt» og at det skulle være plass til alle. Det ble fremmet et «andragende» og 50 brødre fra Oscar ble til stifterne av den nye logen, St Johanneslogen Carl til den Norske Løve. Stiftelsesdagen, som også ble Høytidsdagen, ble 10. desember 1980. Den første Ordførende Mester i Carl ble Jacob Blytt. Magdalon Birger Andersen var Ordførende Mester i Oscar på det meste av 70- tallet og frem til og med opprettelsen av Carl til den Norske Løve. 

Siden den stort sett var aktive brødre fra Oscar som stiftet den nye logen, sank fremmøtet naturlig nok på møtene i Oscar noe i begynnelsen av 80-tallet! Imidlertid var tilgangen på recipiender god. Frank Meidell Falch ble valgt til ny Ordførende Mester i 1981 og førte Oscar videre i god og vel etablert tradisjon. 

Med ulike mellomrom ble også frimureriet i Bergen gjenstand for alt fra sensasjonsoppslag, «avsløringer», utdrag fra medlemslistene (som om det skulle være en hemmelighet) til publisering av gammel nazipropaganda. Til det siste tenker vi særlig på stjålne akter og ritualtekster fra tiden Norge var okkupert under annen verdenskrig og de forskjellige Frimurerlokalene i landet ble ranet og tømt. Lokalpressen i Bergen har i denne forbindelse heller ikke lagt på «latsiden». Stort sett godt håndtert av Ordenen, men behovet for øket kompetanse innen håndtering av media meldte seg naturlig nok. 

Tidligere Provincialmester i Bergens Provincialloge uttalte til Bergensavisen: «Opplysningsvirksomhet om Ordenen kan være nyttig. Det bør gjøres til en prioritert oppgave. Jeg er overbevist om at større åpenhet og klarhet om vår virksomhet vil være til nytte for hele Ordenen. Det er åpenbart spunnet mange myter og fremstillinger om Frimurerordenen gjennom alle de år den har eksistert. Myter som har bidradd til en merkverdig interesse for Ordenen og dens virksomhet. Frimurerordenens medlemmer har sikkert selv også nøret oppunder allmennhetens mange forestillinger og vrangforestillinger i form av kryptiske kommentarer og underlige uttalelser om hvilke hemmeligheter de måtte antas å besitte.»

Gjennom 80- og 90- tallet opplevde logen god vekst. Det hendte sågar at det var to recipiender i første grad! På det meste hadde Oscar over 500 medlemmer. Oscar hadde også to «undergrupper», I 1968 ble det på Voss stiftet en frimurergruppe. Denne fik i 1987 status som deputasjonsloge. I 1988 ble det også stiftet en frimurergruppe i Sunnfjord. Olav Vikøren overtok etter Magdalon Birger Andersen i 1988 som logens Ordførende Mester. Han ledet logen i ni år frem til 1997.

Jon Randulf Vestrheim overtok som Ordførende Mester i 1997 og ledet Oscar inn i et nytt årtusen. Etterhvert vokste disse seg større og 27. september 2002 ble St Mikael til det Gamle Gilde innviet som selvstendig St. Johannesloge med Arne Nordbø som første Ordførende Mester. Vekst var det også i Sogn og Fjordane etter som deputasjonslogen i Sunnfjord ble etablert i 30. november 2001 med Trygve Jacobsen som den første leder. 

Et nytt årtusen brakte med seg både konsolidering og modernisering. Modernisering først og fremst innen administrative områder og oppgaver. For eksempel ble fyllepenn og sirlig protokollføring byttet ut med skrivemaskin med rettetast før dataverktøy for alvor gjorde sitt inntog! Imidlertid har Oscar og dens embedsmenn alltid satt kvalitet i både rituell- og administrativ drift høyt. Det har logen med stolthet registrert gjenspeilet i blant annet visitasjoner!

I 2002 ble Vestrheim kallet til embedet som Provincialmester i Bergens Provincialloge. Det førte til at Kåre Offerdal ble valgt og overtok som ny Ordførende Mester. Han ledet logen frem til Pål Fie Mathiesen i 2010 ble valgt som leder av Oscar. Mathiesen er 5. generasjon frimurer. Det hører med at også hans sønn er aktivt medlem og embedsmann i Oscar! Mathiesen la stor vekt på at nyss opptatte brødre raskt skulle få oppgaver i den hensikt å knytte kontakt med logens brødre. Som et supplement til instruksjonsloger, samarbeider også de to St. Johanneslogene om det vi kaller temamøter. I Mathiesens tid opprettet Oscar også en åpen nettside som har svært mange registrerte treff.

I den hensikt å rekruttere nye brødre, arrangerer også de to St. Johanneslogene åpne informasjonsmøter to ganger i året, vår og høst.

I 2017 gikk Mathiesen av og Hjalmar Olseth ble valgt som ny Ordførende Mester. Som tidligere ledere var han også opptatt av kvalitet i alle ledd. At det rituelle hadde høyt fokus samt å ivareta brødrene på best mulig måte som fokus på trivsel at alle skulle føle seg velkomne! Blant annet ble «Den blå time» opprettet, velkomstmappe ble gitt i forbindelse med opptak samt involvering i form av utlån av bok fra biblioteket til nyss opptatte brødre. Olseth sitt gjennomgangstema var «Hva vil vi med Oscar og hva vil Oscar med oss?»

I mars 2020 ble Frimureriet i Norge stengt ned som følge av Covid-19. Dette rammet også Oscar tøft. Imidlertid klarte logen å opprettholde kontakt med brødrene gjennom «Oscarnytt» og den nyopprettede lukkede Facebooksiden. I tillegg fikk alle embedsfunksjoner egen e-post samt at kommunikasjon på Teams ble opprettet. En kan på mange måter si at logen har tatt steget inn i den digitale tid, men uten at ritualene moderniseres. Fremdeles er disse tilnærmet urørte.

3. mai 2022 ble Olseth installert som ny Provincialmester etter Egil Herman Sjursen hvilket medførte at Oscar måtte velge ny Ordførende Mester som ble Øyvind Hauge. Hauge har allerede satt sitt preg på logen med et dedikert embedsverk med fokus på kvalitet i alle ledd, likesom de forgående Ordførende Mesteres fokus.

Per 1. august 2024 er medlemstallet 401. Dette er en nedgang som blant annet skyldes «vasking» av medlemslister, dvs brødre som ikke har betalt kontingent på mange år er kontaktet og slettet samt noen utmeldinger.

Fremmøtet på møtene er imidlertid tilfredsstillende og Oscar til de syv Bjerge fremstår som en vital og levedyktig loge. 

[Bildene viser, fra øverst til nederst: Den gamle Logen på Engen, Logen i Kaigaten 4, Ordenshuset i Jonas Reins gate 14]

Av Vegard Botnen og Olav Kvinge

Sist redigert mandag, 20 januar 2025 16:52

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2024 Den Norske Frimurerorden