Som hånd i hanske

||| ||| Foto: |||

Vennskapets håndtrykk er et velkjent sinnbilde og noe som godt kan assosieres med frimureriet.

To mennesker utveksler håndtrykk, gjerne iført hvite hansker. Oftest bare billedlig presentert med to hender iført hansker. Hansker som er hvite. Ellers i verden, utenfor logen, er også håndtrykk vanlig. Det er en vanlig hilsen når to mennesker møtes. Man rekker frem hånden på en åpen og vennlig måte. På frimurerisk maner, de også, kan en kanskje si. Utenforstående kan assosiere håndtrykket med noe som tilhører kun de som er innenfor et «samfunn». Kanskje tenker man at det er en identifikasjon, en bank-id, på at de virkelig hører hjemme her, og at de er en del av det de selv representerer. Ritualer og hemmelig signaler blir kanskje utvekslet for å tilkjennegi at man er blant «de utvalgte.» Begrepet «som hånd i hanske» kan vi også tenke på. Noen passer godt sammen, noen arbeider godt sammen, og noen passer så godt sammen at de holder sammen livet ut. Dette trenger ikke å handle om det ekteskapelige, men om at livssyn og verdier passer sammen. En tro kan det være!

"Jeg rekker deg denne hånden som ett tegn på vennskap.»

Til vanlig skjer et håndtrykk mellom to mennesker. Det ble gjerne etterfulgt av ett kort nikk, eller en presentasjon av identitet. En handling vi så vel husker før «pandemien» satte en stopper for den gesten. Selv om opprinnelsen til håndtrykket er ukjent, så viser bilder, arkeologiske utgravninger og gamle tekster at ritualet er dokumentert til minst 200 år f.kr. Likevel har nok håndtrykket vært i bruk lenge før det. Noen mener håndtrykket oppstod som ett tegn på vennlighet og et tilbud om fred. 

«Jeg rekker den en hånd uten våpen, meg kan du stole på»

Håndtrykket finnes i utallige variasjoner. Flere hender som holder sammen, blir ett symbol på enhet og samhold.  Noen kaller det en kjede eller en broderkjede.Håndhilsning er som nevnt ett tegn på vennskap. En utstrakt hånd som blir avvist, viser en negative holdningen vi tilkjennegir ovenfor den som strekker hånden ut. Likeledes brukes håndtrykk som forsoning etter uvennskap og uenighet. En sluttet handel ble også forseglet med ett håndtrykk. Avtalen var sluttet og partene skulle stole på hverandre.  

Hender er også omtalt i bibelen

I Salomos ordspråk (3,13 flg) leser vi;

Visdommen er et livets tre.
Salig er den som finner Visdommen.
Og vinner forstand !For mer er hun verdt enn sølv.
hun gir bedre vinning enn gull.
Hun er mer verdifull enn perler,
Av alle dine skatter er ingen som henne.
Langt liv holder hun i sin høyre hånd,
I sin venstre hånd rikdom og ære.

Fra Salmenes bok (24) leser vi:

Jorden og den som fyller den hører Herren til,
Verden og de som bor der, er Hans.
For han har grunnlagt jorden på havet,
Grunnfestet den på strømmende vann.
Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
Hvem får stå på hans hellige sted ?
Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
Som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
Han får velsignelse av Herren
Og rettferd fra Gud, sin frelser.
I frimurerisk perspektiv er det slik at enhver broders skal søke på sin livsvandring, og våre hender skal være rene og vi skal utføre vår vandring med ett rent og sannferdig hjerte. Symbolikken finner vi igjen flere steder i vår kirkearkitektur. Her er vår «TSBM» symbolisert som en åpen hånd. En åpen hånd, som symboliserer gavmildhet og skapermakt, men også en hånd som kan velsigne menneskeheten. «Jeg toer mine hender», sa Pontius Pilatus. Han vasket hendene sine foran folkemengden som hadde forlangt henrettelsen av Jesus.  Metaforisk vasket han av seg det Kristi blod han måtte ha på hendene og viste sin moralske overlegenhet. «Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for !». Blant den jødiske befolkning på frelserens tid, ble høyre hånd betraktet som et tegn på vennskap og hengivenhet. Håndvask ble på den tiden, som idag, praktisert som en rituell handling i ethvert ortodoks jødisk hjem. I Paulus brev til galaterne står det ; Og da Jakob, Kefa og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forstod hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Bernabas hånden som tegn på felleskap..... Venstre hånden kan sees på som en konstant påminnelse om at likhet og rettferdighet må etterleves på vår vandring.Høyre hånd kan symbolisere tillit og trofasthet til de forpliktelser vi blir pålagt i livet. Tar vi en broder i hånden forventes det gjensidig respekt og toleranse. Dette tegnet på vennskap , tillit og hengivenhet skal følge oss på hele vår vandring til vi engang nedlegger vårt jordiske verktøy.

Av Geir Hansen VII

Sist redigert tirsdag, 23 mars 2021 19:56