Minneord over Olaf Buverud

Olaf Buverud i forbindelse med tildelingen av Stormesterens Fortjenstmedalje i 2017.||| Olaf Buverud i forbindelse med tildelingen av Stormesterens Fortjenstmedalje i 2017.||| Foto: |||

Tidligere Overkantor i Landslogen, og en stor utvikler av musikken innen Frimurerordenen, Olaf Buverud, nedla sitt jordiske verktøy 22. mai 2020.

Han ble født 06.05.1942, og han ble opptatt som broder lærling i St.Johanneslogen St.Olaus t.d.t. Söiler 09.04.1969. Han fikk X-grad 14.05.1985 og X*-graden 24.08.1990. Han fikk Stormesterens Fortjenstmedalje 26.04.2017 og veteranmerket i gull for 50 års medlemskap 23.10.2019.

Han begynte tidlig å fungere på orgelkrakken, og han spilte jevnlig i de (daværende) tre St.Johanneslogene i Stamhuset. I tillegg var han vikar for CM i åtte år og vikar for FBB like lenge. Han delegerte gjerne arbeidsoppgaver, og som fersk logebroder fikk den senere Storkantor gleden av å være førstekantor i Söilene 1984-2000. Olaf var like flittig på orgelkrakken for det. I kapitlet har han vært vikar for CM, vicekantor og overkantor i over tre tiår, og han sluttet å loggføre møter han var i funksjon på når han passerte 2100 møter! Et utrolig antall, ikke minst når vi vet at han i tillegg var amanuensis på Norges Musikkhøgskole, kantor i Gamle Aker kirke samt var tilknyttet forsvaret. En stor arbeidskapasitet av en mann som selv sa han var lat av natur.
Olaf Buverud og hans gode venn og kollega på Norges musikkhøgskole i deres yrkesaktive karriere, Trond Kverno, snakket varmt om logen i nærvær av sine studenter, og de sørget for at svært mange av landets loger nå har godt kvalifiserte organister.
Olaf har sagt «musikk tilhører ikke kjernen av Ordenens innhold, men den gir Ordenen en ny dimensjon.» Han er mannen bak instruksene for musikken innen Ordenen, bare med nødvendige tilpasninger i forhold til endringer i våre ritualer. Til tross for at han formelt var Overkantor i Landslogen (som det het dengang) tok han et naturlig ansvar for musikken i hele landet. Han reiste rundt og inspirerte spillende brødre med foredrag og samtaler. På den måten var han med og gikk opp stien som gjorde at TOSM Ivar Skar i 2011 opprettet embedet som Storkantor – med nettopp hele landet som sitt ansvarsområde.

Sist gang Storkantor hadde glede av å være sammen med Olaf i Stamhuset var i forbindelse med et møte i Kapitlet hvor Olaf atter var fadder for et av sine fadderbarn. Storkantor hadde gleden av å spille, og som vanlig var det gode og konstruktive tilbakemeldinger å få fra Olaf. Ved kaffen etter taffelet inntok vi det gamle «kantorbordet» i Armigeralsalen hvor Olaf inntok sin vante plass ved enden av bordet, og vi fikk en meget hyggelig prat. Han planla også fremtiden, hvor bl.a. et besøk til Olavsfestdagene i Trondhjem dette året stod på planen.

Slik gikk det dessverre ikke, han ble innlagt på Ullevål sykehus 6. mai i året og døde drøye to uker senere. Vi takker Olaf i ærbødighet for den store innsatsen han har gjort for musikken innen frimureriet, veien han staket ut for sine etterfølgere. Vi vil føre denne arven videre så godt vi kan.

Vi lyser fred over Olaf Buveruds rike minne.

Lars Tomtum, Storkantor
Thröstur Eiriksson, Overkantor, Landslogens Provins

Sist redigert tirsdag, 30 juni 2020 09:57