En annerledes Påske

||| ||| Foto: |||

Min påske i år har vært annerledes på mange måte. Den startet med en trist melding om dødsfall i familien. Min søsters sønn døde helt uventet før palmesøndag. Det er trist når en ung mann blir borte fra familien. Tore hadde levd et liv med mye smerte og mange andre plager i 14 år etter at han skadet seg og ble sittende i rullestol. Senere uhell medførte at han måtte amputere begge føttene, og satt da i rullestol uten føtter. Kroppen var sliten etter mange operasjoner og smerter, men omtanken for andre beholdt han. Mørketiden i år benyttet han til å dele ut flere tusen reflexmerker til de han møtte i byen. Hans budskap var hvor viktig det er å ta vare på eget og andres liv.

Påskedagene ble innledet med en annerledes avskjed for Tore. I en avskjedstund samles alle i sorg og viser sin omtanke med nærhet. Denne gangen ble det på en annerledes måte uten den gode klemmen og omfavnelsen som er vanlig i slike stunder. Grunnet Coronasituasjonen måtte minnestunden avlyses og utsettes til en senere anledning.

Hele verden er nå i en krise hvor vi ikke kjenner utfallet. Vi blir oppdatert hver dag om hvor mange mennesker som har påvist smitte, hvor mange som ligger på sykehus og hvor mange som har dødd. Leger og spesialister står hver dag frem og minner oss på om hvor viktig det er å vaske hender, holde avstand, ta hensyn til hverandre og vise omtanke i disse vanskelige tidene. På denne måten håper vi å unngå smitteoverføring og sykdom mens dette varer. Vi blir oppfordret til å vise omtanke for egen og andres helse ved at alle deltar i dugnaden. I denne situasjonen er mange av oss redde for hva som kan skje. Vi får ikke besøke våre kjære på sykehjem eller sykehus og oppfordres til å unngå samling av for mange på ett sted. Våre sosiale og medmenneskelige verdier settes på prøve. Når 17. mai- vår Nasjonaldag- og feiring av grunnloven blir avlyst, skjønner vi at vi er satt inn i en ny tid.

Påsken er en høytid som feires på mange måter. Den er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Med påsken kommer også våren som en periode med vekst og nytt liv. Noe som kan minne oss om det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse. Påsken har også for mange vært en anledning til å samle familie og venner på hytta på fjellet eller ved sjøen. Et vanlig spørsmål til en venn på gata før påske kunne være: «Skal du på hytta i påsken?». I år ble svaret ofte: «Hytta mi ligger i en annen kommune så derfor må jeg være hjemme i påsken». Mange har det som tradisjon å gå i kirken en eller flere påskedager. Denne påsken var kirkene stengt. Alle kirkelige handlinger ble sendt over internett eller radio. Etter påske er det tid for nytt logemøte, men når alle møter er avlyst blir det ingen gode samtaler med brødrene. Vi må ha tro på at de vanskelige tidene er over når høsten kommer.

Hvordan skal vi frimurere forholde oss i denne situasjonen. Vi er ikke annerledes enn andre, og er også utsatt selv og kan utsette andre. Våre lover pålegger en frimurer å nære og vise deltakelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende mennesker.  Jeg synes dette bør stå som en oppfordring til oss alle spesielt i denne annerledes tiden.

Martin-Arne Nyheim

Sist redigert torsdag, 16 april 2020 09:49