Frimureri – det store ukjente

Følgende er oversatt fra en tysk artikkel, skrevet av Hans-Hermann Hohman. Dokumentet finnes på hjemmesiden til "Rose im Alpenland",- en frimurerIoge i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland.

Frimureri,- det gamle, verdensomfattende broderforbund i humanitet,- kan se tilbake på en vekslende historie på nær tre hundre år. Mange betydningsfulle menn tilhørte ordenen, mange fremstøt mot politiske og samfunnsmessige reformer kommer herfra. Men frimurere har også vært utsatt for forfølgelser, fordømmelser og mistenkeliggjøring. Frem til idag har ignorans og fordømmelse satt dagsorden når spørsmålet reises: Hva er frimureriet?

I seks uttalelser som følger skal det gis korte, men likevel presise svar på spørsmålet om frimureriets vesen, form og selvforståelse:

1 Frimureriet er et vennskapsforbund.

På tvers av alle grenser for verdensanskuelse, politikk og nasjonale og sosiale grenser søker logen å knytte sammen mennesker som ellers etter herkomst og interesser ikke ville komme til å møtes. Frimurerlogene viderefører derved sin gamle tradisjon med å overvinne adskillelser, oppheve motsetninger, å bygge innsikt, forståelse og vennskap samt søke å motvirke faren for enkeltmenneskers isolasjon i den moderne arbeids- og fritidsverden. Gjennom åpenhet overfor medmennesker og deres problemer ønsker frimurerordenen ikke bare å tjene sine medlemmers livsførsel, men også være et eksempel for sameksistens i samfunnet utenfor logene. At frimureriet frem til i dag fortsatt er et forbund for menn,- selv om det også blir stadig fler loger med frimurerisk arbeidende kvinner,- har sammenheng med den frimureriske mannstradisjon og skal styrke homogenitet og identitet i logen, og har overhodet ingen kvinnediskriminerende karakter. Frimureriet presenterer seg da også i dagens virkelighet bevisst som et åpent mannsforbund, hvor partner, familie og venner i økende grad trekkes inn i logefellesskapet.

2 Frimureriet er et etisk orientert forbund.

I tråd med europeisk opplysning bekjenner frimurerne seg til moralske verdier og overbevisninger. Frimurerordenen utvikler imidlertid ikke noe eget etisk system, og søker overhodet ikke å overføre etiske overbevisninger inn i noe politisk program. Men frimureriet gir gjennom sine gamle verdisynspunkter menneskelighet, broderlighet, frihet, rettferdighet, fred og toleranse veiledning og målestokk for medlemmenes tenke- og handlemåte. Gjennom sammenhold av realitet og verdi, gennom felles ettertanke og kritisk selverkjennelse skal det øves inn handlemåter og omgangsformer som skal transformere etisk overbevisning til praktisk handling i hver enkelt frimurers eget liv.

3 Frimureriet er et innvielses- og symbolsk arbeidsfellesskap.

For å styrke de mellommenneskelige relasjoner, for følelsesmessig fordypning av etisk overbevisning og for fremme av selverkjennelse benytter logene seg av gamle symboler og handlinger (ritualer) som har sin bakgrunn i tradisjonene fra byggehyttene knyttet til reisingen av middelalderens europeiske domkirker, hvor det festlige opptak (innvielse) av et nytt medlem i broderforbundet står helt sentralt. Avmystifiseringen av verden gjennom teknisk fremskritt og virksomhetsførsel og den uro i hverdagslivet som dette medfører trenger en motvekt i form av ettertanke, ro og anledning til å samle nye krefter. Frimurere lukker seg ikke ute fra moderne arbeids- og levemåter som man ønsker å bidra til å menneskeliggjøre. De ser imidlertid i den tilstedeværelse som virksomhetene krever en side av den menneskelige eksistens som trenger å utvides emosjonelt. Dette får de i det frimureriske miljø. For å motvirke misforståelser, feilbedømmelser og fordømmelse av frimureriet, skal de samtidig nødvendige avgrensninger bli gitt nedenfor. "Frimureriet er ikke-"

4 Frimureriet er hverken parti eller interessefellesskap.

Loger og storloger formulerer ikke politiske programmer, deltar ikke i politiske diskusjoner og fremmer heller ikke interesser knyttet til forbund eller grupperinger. Likevel har frimureriet en politisk virkning: Som et fellesskap av "tolerante ulikesinnede" bidrar de til å motvirke de skadelige virkninger av politiske konflikter mellom mennesker, politiske grupperinger og nasjoner,- forpliktelsen til menneskelighet blir et grunnrnål i enhver politikk, gjennom å hevde toleranse hjelper de til med å forbedre den politiske kultur i ved behandling av stridsspørsrnål, og gjennom å belyse viktige spørsmål i tiden i Logen bidrar de til politisk skolering av sine medlemmer. Så blir det den enkelte frimurers ansvar å handle forsvar1ig ut fra personlig overbevisning og de etiske verdier som er fremmet og øvet i logen.

5 Frimureriet er hverken ekstrakirke eller erstatningsreligion.

Som samtidsorienterte vennskapsforbund med primær etisk målsetting er loger og storloge ingen religionsfellesskap og tilbyr følgelig heller ikke noen erstatning for religion. Frimurere utvikler ingen teologi, og hevder ingen dogmer eller sakramenter. Dog anvender frimureriet symboler som er hentet fra religion,- som for eksempel "Verdens trefold store byggmester". Dette begrep dekker likevel ikke noe eget frimurerisk gudsbegrep,- det eksisterer ikke. Det stilles heller ikke,- noe som av og til misforstås,- noe religiøst minimumskrav til frimureren. ( I motsetning til hos "Rose im Alpenland"  krever Den Norske Frimurerorden tilslutning til den kristne tro. Red.anm. ) Det er likevel et uttrykk for overbevisningen om at moralsk handlemåte forutsetter erkjennelsen av at det eksisterer et styrende prinsipp, et høyere vesen som frimurerens ansvarsfølelse og etikk henføres til og som omfattende symbol for menneskenes livsanskuelse og transcendent behov.

6 Frimureriet er intet hemmelig forbund, og har ingen forsvergelser.

Frimureriet bekjenner seg til demokrati og åpen virksomhet, noe mange frimurere har bidratt sterkt til å virkeliggjøre. Mål, organisasjon og ledelse for loger og storloge er tilgjengelig for alle. Mange frimureriske aktiviteter er offentlige, og det tidsskrift for frimurere som utgis kan også anskaffes av ikke­medlemmer. Den taushet som frimurerne praktiserer gjelder kun enkelte detaljer i de frimureriske aktiviteter og er symbol for den beskyttelse av vennskap og tillit som er nødvendig i enhvert felleskap. I frimureriet forekommer ingen form for forsvergelse.

Sist redigert søndag, 20 oktober 2013 12:36